Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Agnete Fjellheim Opland

Stor interesse for fallforebyggende trening

Treningsråd for eldre

NHI.no

Omtrent en tredjedel av alle over 65 år har minst en fallepisode per år. Av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. I omtrent fem prosent av tilfellene ender fallet i et brudd, oftest i 

Hos eldre over 80 år har 50 prosent minst én fallepisode i året.

Omtrent ti prosent av alle fall fører til alvorlige skader. Disse utgjør cirka 20 til 30 prosent av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser i Norge. Årlig er det omtrent 9000 hoftebrudd (lårhalsbrudd) i Norge. Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året.

- Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens. Beinbrudd er noe man frykter. Særlig skrøpelige eldre har problemer med å komme seg etter et brudd. De blir ofte inaktive, noe som kan føre til isolasjon, funksjonssvikt, frykt for å falle på nytt, og redusert livskvalitet. Vi vet at eldre som skader seg i forbindelse med fall, har ti ganger høyere risiko for å komme på sykehjem. Etter fall som ikke gir skader, er risikoen fortsatt tre ganger høyere, sier Agnete Fjellheim Opland. Hun er fysioterapeut og jobber som helsekoordinator og klinikkansvarlig for 3T-treningssenter på Rosten i Trondheim. 

Les også vår pasientinformasjon om forebygging av fall

- Hvorfor er det viktig å forebygge fall blant eldre?

- For å unngå skrøpelighet og inaktivitet, og for at folk skal være selvstendige og hjemmeboende lenger. Det blir enda viktigere nå som det blir flere eldre, og færre til å ta vare på denne gruppen. Det handler også om samfunnskostnader, sier Fjellheim Opland.

De fleste fall skjer innendørs. Vanlige årsaker er at man snubler i tepper og dørterskler, eller sklir i dusjen eller på badet. Om vinteren er også is/glatt føre en vanlig årsak til fall.

- Frykten for å falle er en viktig risikofaktor. Det samme er tidligere fall, nedsatt balanse, nedsatt muskelstyrke, svekket syn, medisiner som påvirker balansen, og generelt nedsatt funksjon og gangvansker. Det er vanskelig å forske på hva som skjer i det man faller, men en studie har sett på videoovervåkning fra sykehjem. Der fant de at mange eldre falt når de skulle reise seg eller sette seg. Årsaken var at de ikke klarte å flytte beina fort nok når balansepunktet skiftet, sier Fjellheim Opland.

Det beste forebyggende tiltaket mot fall er fysisk aktivitet og trening, men det er altfor få i risikogruppen som deltar på slike aktiviteter. 

De fleste fall skjer inne

I 2015 kom det en Stortingsmelding om folkehelse. I den ble det blant annet spurt om treningssentre kunne være en aktør for fallforebyggende trening hos eldre.

- For å finne ut mer om dette tok Helsedirektoratet kontakt med NTNU og Virke Trening. (Virke er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, og er bindeledd mellom arbeidsgiverne og myndighetene, red.anm.) Virke fikk ansvar for å finne aktuelle treningssentre til prosjektet, mens NTNU var ansvarlige for det faglige opplegget, sier Fjellheim Opland.

Fire treningssentre ble inkludert i prosjektet, 3T-treningssenter på Rosten, 3T på Leangen i Trondheim, Magnat Center i Oslo, og Condis Lørenskog. Fjellheim Opland ledet prosjektet på 3T-Rosten og 3T-Leangen. Den første oppgaven besto i å rekruttere hjemmeboende eldre. Deltagerne skulle ha god allmenntilstand, men ikke oppfylle nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet. Rekrutteringen skjedde via plakater på butikker i nærmiljøet, notiser i lokalavisen, og ikke minst via Facebook.

- Responsen var over all forventning. Gruppene vi hadde på 3T ble fulltegnet veldig raskt. NTNU og treningssentrene samarbeidet om å utarbeide et treningsopplegg. NTNU bidro med teorien, mens treningssentrene kom med innspill på hva som ville fungere i praksis. Samarbeidet resulterte i et standard treningsopplegg på 60 minutter, som ble gjennomført to ganger i uken i seks måneder, sier Fjellheim Opland.

Totalt var det 195 deltagere som deltok i prosjektet, som varte fra 2017 til våren 2018. Deltagerne var fordelt på de fire treningssentrene.

Helsedirektoratet tok initiativ til prosjekt

- Hvordan har responsen fra deltagerne vært?

- Det var en enorm interesse for å bli med, og svært positive tilbakemeldinger underveis. Særlig det å trene i en fast, lukket gruppe, synes folk var positivt. De opplevde at de følte seg bedre og sterkere, og at gevinsten var veldig overførbar til hverdagen. Da prosjektet var over, var det mange som var engstelige for at det ikke skulle bli mer trening.

Fjellheim Opland tror at noe av årsaken til at det ble så populært, var at opplegget var enkelt å følge.

- Vi la lista veldig lavt. Mange eldre tenker at treningssenter ikke passer for dem, at øvelser og program blir for avansert. Deltagerne startet på ulike nivå, men alle hadde fremgang og opplevde gradvis økt mestring. Det var nok med på å gjøre det populært, sier hun.

For å evaluere resultater ble det brukt ulike tester og spørreskjema som deltagerne fylte ut.

- Det er ikke forskning, men vi kan se tendenser til hva som kan fungere på gruppenivå. Deltagerne rapporterte at helsa ble bedre, og de ble mindre redde for å falle.

De konkrete testene som ble utført ved studiens start og slutt, var ett-beins balansetest og en sette og reise seg-test. På balansetesten økte gjennomsnittstiden deltagerne kunne stå på ett bein fra 48 sekunder til 79 sekunder. På sette og reise seg-testen er det om å gjøre å reise seg og sette seg flest mulig ganger på et halvt minutt. Her økte gjennomsnittet fra 15 til 22 ganger.

- I tillegg oppga deltagerne subjektiv opplevelse av bedre styrke, og hverdagslige gjøremål opplevdes lettere, sier Fjellheim Opland.

Også spreke eldre må trene balanse for å unngå fall

Engstelige da prosjektet tok slutt

Resultatene fra prosjektet ble presentert på en ledersamling i Virke i 2018.

- Hele tanken var å finne ut om treningssentre kan være en ressurs på dette området. Konklusjonen er at det kan de absolutt, men det må være verktøy på plass som kan kvalitetssikre treningsopplegget. Det har derfor blitt laget et 

som blant annet treningssentre kan bruke til å lære opp instruktørene i å holde gruppetimer med fallforebyggende øvelser, sier Fjellheim Opland.

- Kan man utføre forebyggende øvelser også hjemme, uten instruktør?

- Gruppebasert fallforebyggende trening er mest effektivt, men all fallforebyggende trening kan hjelpe. Da må man finne gode øvelser som styrker beina og balanseøvelser. 

Helsedirektoratet har blant annet øvelser kalt 65 +

. Minimumsanbefalingene er at man trener styrke og balanse to ganger i uken. Er du ustø, bør du trene minst tre ganger i uken. Husk at det aldri er for sent å begynne å trene, og at all trening er bedre enn ingen trening. Eldre responderer minst like bra på trening som yngre, sier Fjellheim Opland.

Selv om prosjektet er over, har alle treningssentrene i prosjektet valgt å videreføre det som en del av sitt tilbud. På 3T har de som deltok i prosjektet fått tilbud om å delta i tilpassede, åpne gruppetimer. Nye deltagere er invitert til faste, lukkede grupper.

Timene i prosjektet har ikke vært finansiert av Helsedirektoratet. Deltagerne som deltok i gruppene på 3T-treningssenter betalte medlemsavgift, men de som deltok kun i de lukkede gruppene for eldre, slapp å betale innmeldingsavgift og de slapp bindingstid.

Treningssentre kan være ressurser