Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

inger-Lise Aamot

Hjertepasienter og hjemmetrening

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

 er viktig. Hjertet skal trenes opp igjen, og da kan det være nødvendig å presse kroppen. 

Inger-Lise Aamot studerte i sitt doktorgradsarbeid intervalltrening utført både hjemme og under nøye kontrollerte forhold på sykehuset. 

Trening med høy intensitet har vist seg å være den beste måten å trene opp et sykt hjerte. Det er ikke lett å holde høy intensitet lenge, derfor er intervalltrening en god treningsmetode og en viktig del av hjerterehabiliteringen. Treningen gir økt arbeidskapasitet, bedret livskvalitet og er trolig like viktig som medikamentell behandling for mange infarktpasienter. 

- Intervalltrening er ypperlig for hjertepasienter. Dette er trening som utfordrer hjertets pumpeevne. Treningen vil dermed øke hjertets slagvolum og minuttvolum, sier Aamot, som sverget til 4 ganger 4 - intervaller med aktiv pause da hun utførte studien på hjertepasientene.

I den aktuelle studien deltok 90 pasienter i et 12 ukers langt treningsprogram. Deltagerne ble tilfeldig trekt til å enten trene hjemme, på tredemølle eller i gruppe. De to sistnevnte gruppene trente under kontrollerte forhold på sykehuset. De som trente hjemme, styrte treningen selv.

Både de som trente hjemme og de som trente på mølle, løp eller gikk i motbakke under intervallene. De som trente i gruppe trente i sal med ulike apparater - også her med det samme intervallprinsippet.

Felles for alle gruppene var altså at de trente intervaller: fire ganger fire intervaller to ganger i uka. Deltakerne kunne selv kontrollere intensiteten i treningen ved hjelp av pulsklokke.

Studien til Aamot er publisert i European Journal of Preventive Cardiology. Du kan lese et sammendrag av studien 

Alle pasientene ble testet på tredemølle først, slik at Aamot og hennes kolleger var trygge på at deltagerne kunne trene med høy intensitet. Alle brukte pulsklokke for å sikre seg at de kom opp i 85 til 95 prosent av makspuls under intervallene. 

Resultatene viste at de som trente på tredemølle, økte oksygenopptaket betydelig mer enn de som trente hjemme, siden det var flere i hjemmetreningsgruppa som ikke greide å fullføre programmet. 

- Når vi analyserte data på kun de som hadde fullført treningsprogrammet, var det imidlertid ingen forskjell mellom gruppene, sier Aamot.

De som trente hjemme, hadde en økt sannsynligheten for at de fikk en mer aktiv livsstil senere. Dette vet hun, siden pasientene ble fulgt opp ett år etter avslutningen av den første studien. Tester etter ett år, viser at O

-opptaket hos deltagerne ikke har gått ned, og at det er en tendens til at hjemmetrenerne opprettholder treningen i større grad enn andre.

Aamot forteller at hjemmetreningen krever mer motivasjon, men når deltagerne kom i gang, gikk det svært bra med denne gruppen. 

Anbefaler styrketrening for bedre hjertehelse

Hun presiserer at en ikke ukritisk skal si at alle bør trene hardt. 

Det er noen tilstander (hjertesykdommer) der en ikke skal trene. Dette er blant annet 

,(skal behandles først), ukompensert hjertesvikt og alvorlig aortastenose. Ved alvorlige rytmeforstyrrelser og klaffelekkasjer bør man avklare med lege før trening. 

- Men på generelt grunnlag, etter gjennomført akuttbehandling og der pasientene er blitt stabile, kan de både trene og trene hardt, sier Aamot. 

Hjemmetrening fungerte best

Angina er anfallsvis opptreden av brystsmerter. Årsaken til disse smertene er at koronararteriene kan med årene bli trangere på grunn av avleiringer på innsiden av blodkarene (arteriosklerose). Det betyr at mindre blodmengder strømmer gjennom arteriene. Dersom vi anstrenger oss mye, kan blodstrømmen bli for liten til at hjertet får nok oksygen og næring. Noen arterier er som regel trangere enn andre, det betyr at områder av hjertet som får sin blodforsyning fra disse eller denne arterien, får for lite oksygen. Oksygenmangel i deler av hjertemuskelen gir brystsmerter.

Aamot forteller at oppvarming er svært viktig, kanskje særlig for hjertepasienter - slik at de unngår start-angina. Dette er smerter i brystet som gir seg etter hvert. Men ved god oppvarming, slipper man unna disse symptomene. 

Hun forteller at det ikke er uvanlig at mange med hjerteproblemer er redde for å trene hardt. Aamot mener at det kan være greit å starte treningen under kontrollerte former om man er engstelig for å trene med høy intensitet eller kanskje også engstelig for å trene generelt. Hun forteller også at mange ikke er vant til å trene på denne måten. Det kan oppleves både vondt og ubehagelig å komme høyt opp i puls, om man ikke er vant til dette fra før. Derfor kan det være viktig med god og trygg oppfølging under treningen for enkelte. 

 ved St.Olavs hospital er det etter et hjerteinfarkt vanlig å starte treningen 2- 3 uker etter infarktet. I den første opptreningsfasen skal treningen gjennomføres med moderat intensitet. På den måten skal pasienten gradvis venne seg til å trene og kjenne at belastningen er ok. De siste 8 ukene går de over til intervalltrening. 

- De som er uvante med å trene, ser at det ikke er farlig å bli sliten, og de blir gjerne motiverte av å se framgangen, sier hun.