Hjemmetrening fungerte best
Alle pasientene ble testet på tredemølle først, slik at Aamot og hennes kolleger var trygge på at deltagerne kunne trene med høy intensitet. Alle brukte pulsklokke for å sikre seg at de kom opp i 85 til 95 prosent av makspuls under intervallene.
Resultatene viste at de som trente på tredemølle, økte oksygenopptaket betydelig mer enn de som trente hjemme, siden det var flere i hjemmetreningsgruppa som ikke greide å fullføre programmet.
- Når vi analyserte data på kun de som hadde fullført treningsprogrammet, var det imidlertid ingen forskjell mellom gruppene, sier Aamot.
De som trente hjemme, hadde en økt sannsynligheten for at de fikk en mer aktiv livsstil senere. Dette vet hun, siden pasientene ble fulgt opp ett år etter avslutningen av den første studien. Tester etter ett år, viser at O2-opptaket hos deltagerne ikke har gått ned, og at det er en tendens til at hjemmetrenerne opprettholder treningen i større grad enn andre.
Aamot forteller at hjemmetreningen krever mer motivasjon, men når deltagerne kom i gang, gikk det svært bra med denne gruppen.
Les også: Anbefaler styrketrening for bedre hjertehelse
Hun presiserer at en ikke ukritisk skal si at alle bør trene hardt.
Det er noen tilstander (hjertesykdommer) der en ikke skal trene. Dette er blant annet ustabil angina ,(skal behandles først), ukompensert hjertesvikt og alvorlig aortastenose. Ved alvorlige rytmeforstyrrelser og klaffelekkasjer bør man avklare med lege før trening.
- Men på generelt grunnlag, etter gjennomført akuttbehandling og der pasientene er blitt stabile, kan de både trene og trene hardt, sier Aamot.
Les også: Mosjon og hjertesykdom