Gendoping: Vanskelig å spore

Ennå tror man altså ikke at gendoping er tatt i bruk. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller. Teknikkene for genoverføring eksisterer, så mulig­heten for gendoping er der, men metodene er uferdige, og helserisikoen er høy, så man tror ikke dette er utbredt per i dag. Utviklingen av gendoping vil mest sannsynlig følge utviklingen innen genterapi, som er den medisinske siden av dette.

Gendoping vil være å gjøre «genterapi» på unge, friske ­individer, og må således ses på som moralsk forkastelig. Man setter inn gener som produserer ønskede stoffer i kroppen (EPO, veksthormon, vekstfaktorer etc.), gjerne i muskelceller da muskulatur er et stort og lett tilgjengelig organ, og utøveren slipper da å innta disse stoffene i sprøyteform eller som ­tabletter. Det sier seg selv at potensialet innen doping er enormt. 

Foreløpig ser det ut som om de fleste er enige om at det vil bli svært vanskelig å spore utøvere som benytter seg av gendoping. Men flere av WADAs eksperter tror det vil bli mulig gjennom indirekte metoder som for eksempel blodprøveanalyser, å skanne kroppen for uvanlige geneffekter, eller gjennom å spore effekten et nytt gen kan ha på andre gener i kroppen. WADA sponser flere ulike forskningsprosjekter som har som formål å spore gendoping, og de advarer de som tenker på å prøve det. - De som tror at det ikke kan spores, vil få seg en overraskelse.

Men selv om man begynner å få slike tester på plass som kan avsløre gendoping, venter enda større utfordringer. Ved hjelp av såkalt genredigering kan det lages målrettede mutasjoner i cellenes arvestoff. Noe som med dagens metoder er tilnærmet umulig å avsløre. Imidlertid vil Wada ved større idrettsarrangementer som OL, sørge for at blodprøver av utøvere lagres for å kunne analyseres på et senere tidspunkt når metodene er på plass.

La oss håpe at trening og idrett også i fremtiden i første rekke vil dreie seg om sunne verdier, hardt arbeid og sterke viljer.