Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Blod i urinen, veiviser

Blod i urinen kan komme fra blødningskilder hvor som helst i urinveiene. Urinveiene består av to nyrer, nyrebekken og urinledere , samt en urinblære og et urinrør

Urinprøve
Avklaring av blod i urinen (hematuri) er viktig, men hos mange pasienter vil man ikke finne noen forklaring, spesielt ved ikke-synlig hematuri.

Sist oppdatert:

9. des. 2019

Hva er blod i urinen?

Urinveiene
  • Hematuri er den medisinske betegnelsen på blod i urinen
  • Det skilles mellom blod som du kan se med det blotte øyet (synlig eller makroskopisk hematuri) og blod som oppdages ved strimmeltest eller mikroskopisk undersøkelse av urinen (ikke synlig eller mikroskopisk hematuri)
  • Forskning har vist at grad av hematuri sier ingenting om alvorlighetsgraden til den underliggende årsaken
  • Blod i urinen kan oppstå uten andre symptomer
  • Hos barn der man finner en årsak til hematuri, er sannsynligheten for at blodet skyldes en nyresykdom, størst. Hos de som er eldre enn 40 år, er det viktig å utelukke kreft dersom det avdekkes blod i urinen
  • Urinrøret til mannen er lengre enn hos kvinnen, og prostatakjertelen og sædlederne kan også være kilde for blødning til urinveiene
Annonse

Forekomst

  • Mikroskopisk hematuri (ikke-synlig blod i urinen)
    • Mikroskopisk påvisning av blod i urinen uten samtidige symptomer finnes hos 3-20 prosent av befolkningen. Bare 2 prosent av disse har i allmennpraksis alvorlige årsaker til hematurien
    • Vanligste diagnoser ved ikke-synlig blod i urinen er infeksjon 25-50 prosent, prostatasykdom 20-30 prosent og kreft 5-10 prosent
    • De aller fleste pasienter med blære- eller nyrekreft vil ha mikroskopisk påvisbar blod i urinen i forløpet
  • Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
    • De vanligste årsakene er infeksjon (35-50 prosent), kreft (5-10 prosent), prostatasykdom (20-30 prosent)
    • Det er økende forekomst av kreftsykdom ved økende alder
    • Synlig blod i urinen vil forekomme hos 80-90 prosent av blærekreftpasienter, 20-40 prosent av nyrekreftpasienter og 10 prosent av prostatakreftpasienter
    • Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker

Vurdering av blod i urinen

  • Hos ca. fire av ti voksne og ca. åtte av ti barn med ikke-synlig hematuri finner man ikke årsaken
  • Ved synlig hematuri finner man årsaken til blod i urin hos flere, men ikke alle
  • Det må utredes med tanke på svulst, stein i urinveiene, infeksjon eller nyresykdom
  • Man må forsøke å finne ut
    • hvor det blør fra
    • om blødningen er konstant eller sporadisk
    • hva slags sykdomsprosess som er skyld i blødningen
  • Alder er en viktig faktor i årsaksvurderingen
    • nyrebetennelser (nefritter) er vanligst hos barn
    • kreft er sjelden før 50 års alder
  • Bruk av giktmedisiner og blodtynnende medisiner kan gi blod i urinen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Blødning fra skjeden
    • Hos kvinner kan det være vanskelig å avgjøre om blødningen skriver seg fra vagina eller fra urinveiene
    • Forklaringen kan være menstruasjon, eggløsningsblødning, uregelmessig menstruasjon eller sykdom i underlivet
  • Urinveisinfeksjon
    • Er den vanligste årsaken til blod i urinen, selv om blod i urinen ikke er noe fremtredende trekk ved urinveisinfeksjon
    • En infeksjon er som regel ledsaget av svie ved vannlating og hyppig vannlating
    • Er urinprøve kan vise bakterier og pussceller i urinen
  • Urinrørskatarr hos kvinner
    • Infeksjon i urinrøret, dette fører urinen fra blæren og ut
    • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
  • Urinrørskatarr hos menn
    • Infeksjon i mannens urinrør (fører urinen fra blæren og ut)
    • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
  • Stein i urinveiene
    • Tilstanden er hyppigst i aldersgruppen 30-50 år, og 80 prosent er menn
    • Intense, takvise smerter, kan stråle til rygg, lyske, pung, kjønnslepper. Iblant er det hyppig vannlating, bevegelsestrang, kvalme, eventuelt brekninger
    • Smertene kan komme fort og forsvinne fort hvis steinen flytter på seg
  • Forstørret prostata
    • Eldre menn vil ha forstørret prostatakjertel som klemmer på urinrøret og kraften på urinstrålen avtar
    • Kan i noen tilfeller føre til små blødninger i urinrøret
Annonse

Sjeldne årsaker

  • Skade mot urinrøret
    • Eks. gutter som faller ned på sykkelstangen, noe som kan gi en plutselig strekk på urinrøret
    • Kan gi rifter og synlig blødning, senere arrdannelse og innsnevring av urinrøret - noe som øker sjansen for senere blødninger
    • Det er viktig å være klar over at kreftsvulster blør lettere enn normalt vev, derfor kan det være nødvendig å gjøre grundige undersøkelser selv om opphavet til blødningen virker ganske opplagt.
  • Skade mot nyre
    • Slag, spark, fall med direkte skade mot nyrene kan gi sprekkdannelser i nyrevevet og blødning
  • Nyrebekkenbetennelse
    • Selv om det kan påvises blod i urinen, så vil sykdomsbildet ofte være overskygget av andre symptomer
    • Svie ved vannlating, hyppig vannlating, ryggsmerter, allmennsymptomer og ev. feber preger sykdomsbildet
  • Nyrebetennelse (glomerulonefritt)
    • Er vanligst hos barn, kan oppstå etter en luftveisinfeksjon
    • Symptomene varierer fra å være symptomfri til livstruende akutt nyresvikt - oftest tretthet, slapphet, hodepine, hevelse i bena og rundt øynene, rød urin
  • Blærekreft
    • Vanligst i 60-års alderen og noe hyppigere blant menn
    • Blod i urinen er det dominerende symptomet, få pasienter har ubehag ved vannlating
  • Prostatakreft
    • Gir typiske prostataplager som startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating
    • Andre symptomer kan være ryggsmerter, blod i urinen og allmennsymptomer som tretthet og vekttap
  • Nyrekreft
    • Vanligst i 60-års alderen og noe hyppigere blant menn
    • Bortsett fra blod i urinen og noen ganger flankesmerter er det lite symptomer tidlig i forløpet
  • Svulst i urinleder eller nyrebekken
    • Sjelden tilstand der hovedsymptomene er blod i urinen og eventuelt smerter
    • Ca. 15-40% angir flankesmerter

Hva kan du gjøre selv?

  • Kvinner kan prøve å sjekke om blødningen skriver seg fra skjeden eller urinrøret
  • Forøvrig er blod i urinen et symptom som du kan gjøre lite med selv
  • Unntaket kan være urinveisinfeksjon som medfører blødning. Noen er hyppig plaget med slike infeksjoner og er utstyrt med medisin fra legen som de kan ta på egen hånd

Når bør du søke lege?

  • Synlig blod i urinen er et symptom som tilsier snarlig legekontakt

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Ved hjelp av din beskrivelse av sykehistorien skaffer legen seg nødvendig kunnskap for å kunne avklare diagnosen, eventuelt om dette er noe som bør utredes videre

Spørsmål legen vil stille deg

  • Har du observert blod i urinen?
    • Ja
    • Nei, men urinprøve viser at det er blod i urinen
  • Er du sikker på at blodet kommer fra urinen?
    • Ja
    • Nei
  • Hos kvinner kan blodet komme fra skjeden. Kan følgende være en forklaring?
    1. Menstruasjon
    2. Blødning utenom menstruasjonen
    3. Eggløsningsblødning
    4. Kjent sykdom i underlivet
    5. Nei
  • Hvor lenge har du merket blod i urinen?
    • Ikke sett blod i urinen
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Lengre enn en måned
  • Hvor ofte observerer du blod i urinen?
    • Ikke sett blod i urinen
    • Hver gang jeg tisser
    • Av og til når jeg tisser
    • Noen få ganger når jeg tisser
    • Jeg har kun observert det én gang
  • Er urinen jevnt tilblandet med blod?
    • Ikke sett blod i urinen
    • Ja
    • Nei, det er blod kun når jeg starter å tisse
    • Nei, det er blod kun mot slutten når jeg tisser
    • Jeg vet ikke
  • Ledsagende symptomer?
    1. Feber
    2. Føler meg syk
    3. Vektøkning
    4. Vekttap
    5. Vondt å tisse
    6. Må tisse oftere enn normalt
    7. Må opp for å tisse én gang om natta
    8. Må opp for å tisse flere ganger om natta
    9. Har problemer med vannlatingen til vanlig
    10. Smerter over urinblæren
    11. Hoven i kroppen, økt mengde væske i kroppen (ødem)
    12. Utslett
    13. Leddsmerter
  • Har du plutselige, takvise smerter i magen / bak i ryggen som stråler ned i pungen eller kjønnsleppene?
    • Ja
    • Nei
  • Hos menn: Hvordan er trykket på urinstrålen?
    • Normalt
    • Svekket
    • Betydelig svekket
  • Mulige årsaker?
    1. Har hatt sykdom eller lidelser i nyrer/ urinveier/ underliv tidligere
    2. Har vært utsatt for skade mot underlivet, flanken eller ryggen de siste dagene
    3. Nylig hatt halsbetennelse
    4. Kjønnssykdom
    5. Intens fysisk trening
    6. Bruker blodfortynnende medisin
    7. Annen sykdom (angi over)

 

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke magen din, eventuelt underlivet, kjenne på prostatakjertelen, eventuelt kjenne opp i endetarmen
  • Legen vil dunke mot nyrene for å avklare om du er påfallende øm der

Andre undersøkelser

  • Urinprøve og blodprøver
    • Urinprøven bør helst være morgenurin. Ta prøven fra den midtre porsjonen av urinstrømmen, dvs. vent et sekund eller så etter at det har begynt å renne før du tar prøven
    • Jo ferskere prøven er som du innleverer til undersøkelse, jo bedre. Hvis det er mer enn én times opphold mellom prøvetaking og innlevering, bør prøven mellomlagres i kjøleskap
  • Ultralyd eller andre bildeundersøkelser som røntgen og CT

Henvisning til bildeundersøkelse, spesialist eller sykehus

  • For undersøkelse med ultralyd- urolog henviser ev. til CT urografi
  • Funn kan tilsi videre utredning  hos spesialist ved sykehuset
  • Unntaksvis kan det være aktuelt med innleggelse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hematuri . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av blære og urotelkreft. Nasjonal faglig retningslinje. IS-289. ISBN: 978-82-8081-613-9 www.helsedirektoratet.no
  2. Norsk barnelegeforening. Pediatriveiledere. Generell veileder: 10.3 Hematuri hos barn. Revidert 2009 www.helsebiblioteket.no
  3. Bolenz C, Schröppel B, Eisenhardt A, Schmitz-Dräger BJ, Grimm MO. The Investigation of Hematuria. Dtsch Arztebl Int. 2018;115(48):801-807. Pmid: 30642428 PubMed
  4. Kelly JD, Fawcett DP, Goldberg LC. Assessment and management of non-visible haematuria in primary care. BMJ 2009; 338: a3021. pmid:19151065 PubMed
  5. Norsk urologisk forenings anbefalinger for allmennleger. Hematuri hos voksne. Sist oppdatert 18. september 2018. beta.legeforeningen.no
  6. Margulis V, Sagalowsky AI. Assessment of hematuria. Med Clin North Am 2011; 95: 153-9. pmid:21095418 PubMed
  7. Jimbo M. Evaluation and management of hematuria. Prim Care 2010; 37: 461-72. pmid:20705193 PubMed
  8. Sharp VJ, Barnes KT, Erickson BA. Assessment of asymptomatic microscopic hematuria in adults. Am Fam Physician 2013; 88: 747-54. PMID: 24364522 PubMed
  9. Grossfeld GD, Litwin MS, Wolf JS, et al. Evaluation of asymptomatic microscopic hematuria in adults: the American Urological Association best practice policy--part I: definition, detection, prevalence, and etiology. Urology 2001; 57: 599-603. pmid:11306356 PubMed
  10. Davis R, Jones JS, Barocas DA, et al. Diagnosis, evaluation and follow-up of asymptomatic microhematuria (AMH) in adults: AUA guideline. J Urol 2012; 188(6 Suppl): 2473-81. pmid:23098784 PubMed
  11. Lisanti CJ, Toffoli TJ, Stringer MT, et al. CT evaluation of the upper urinary tract in adults younger than 50 years with asymptomatic microscopic hematuria: Is iv contrast enhancement needed. AJR Am J Roentgenol. 2014; 203: 615-9. pmid:25148165 PubMed
  12. Cohen RA, Brown RS. Clinical practice. Microscopic hematuria. N Engl J Med 2003; 348: 2330-8. pmid:12788998 PubMed
  13. Alishahi S, Byrne D, Goodman CM, Baxby K. Haematuria investigation based on a standard protocol: emphasis on the diagnosis of urological malignancy. J R Coll Surg Edinb 2002; 47: 422-7. pmid:11874263 PubMed
  14. Gonzales AN, Lipsky MJ, Li G, et al. The Prevalence of Bladder Cancer During Cystoscopy for Asymptomatic Microscopic Hematuria. Urology 2019; 126: 34-8. pmid:PMID: 30677457 PubMed
  15. Bergstein J, Leiser J, Andreoli S et al. The clinical significance of asymptomatic gross and microscopic hematuria in children. Arch Pediatr Adolesc Med 2005; 159(4): 353-5. pmid:15809388 PubMed
  16. Tu WH, Shortliffe LD. Evaluation of asymptomatic, atraumatic hematuria in children and adults. Nat Rev Urol 2010; 7: 189-94. pmid:20212514 PubMed
  17. Mohr DN, Offord KP, Owen RA, Melton LJ 3rd.. Asymptomatic microhematuria and urologic disease. A population-based study. JAMA 1986; 256: 224-9. pmid:3723707 PubMed
  18. De Coster C, McLaughlin K, Noseworthy TW. Criteria for referring patients with renal disease for nephrology consultation: a review of the literature. J Nephrol 2010; 23: 399-407. pmid:20540033 PubMed
  19. Mukhtar S, Woodhouse C. The management of cyclophosphamide-induced haematuria. BJU Int 2010; 105: 908-12. pmid:20089112 PubMed
  20. Daher Ede F, da Silva GB Jr, Barros EJ. Renal tuberculosis in the modern era. Am J Trop Med Hyg 2013; 88: 54-64. pmid:23303798 PubMed
  21. Norsk barnelegeforening. Pediatriveiledere. Generell veileder: Nyre, urinveier og kjønnsorganer. www.helsebiblioteket.no
  22. Rao PK, Jones JS. How to evaluate 'dipstick hematuria': what to do before you refer. Cleve Clin J Med 2008; 75: 227-33. pmid:18383931 PubMed
  23. Sing RI, Singal RK. What is significant hematuria for the primary care physician?. Can J Urol; 23089346: 2012.
  24. Tesser Poloni JA, Bosan IB, Garigali G, Fogazzi GB. Urinary red blood cells: not only glomerular or nonglomerular. Nephron Clin Pract 2012; 120: c69-41. pmid:22205019 PubMed
  25. Moreno JA, Martín-Cleary C, Gutiérrez E, et al. AKI associated with macroscopic glomerular hematuria: clinical and pathophysiologic consequences. Clin J Am Soc Nephrol 2012; 7: 175-84. pmid:22096039 PubMed
  26. Hicks J, Mierau G, Wartchow E, Eldin K. Renal diseases associated with hematuria in children and adolescents: a brief tutorial. Ultrastruct Pathol 2012; 36: 1-18. pmid:22292732 PubMed
  27. Phadke KD, Vijayakumar M, Sharma J, et al. Consensus statement on evaluation of hematuria. Indian Pediatr 2006; 43: 965-73. pmid: 17151399 PubMed
  28. Viteri B, Reid-Adam J. Hematuria and Proteinuria in Children. Pediatr Rev 2018; 39(12): 573-587. pmid:30504250 PubMed
  29. Georgieva MV, Wheeler SB, Erim D, et al. Comparison of the Harms, Advantages, and Costs Associated With Alternative Guidelines for the Evaluation of Hematuria. JAMA Intern Med 2019. pmid:31355874 PubMed
  30. Khadra MH, Pickard RS, Charlton M, et al. A prospective analysis of 1,930 patients with hematuria to evaluate current diagnostic practice. J Urol 2000; 163: 524-7. pmid:10647670 PubMed
  31. Sox CM, Christakis DA. Pediatricians' screening urinalysis practices. J Pediatr 2005; 147: 362-5. pmid:16182676 PubMed
Annonse
Annonse