Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Kjevesmerter, veiviser

Kjevesmerter er ikke uvanlig og forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn. I denne symptomguiden får du vite mer om årsaker til kjevesmerter.

Kjeven
Smerter fra kjeve kan også spres til øre og ansikt.

Sist oppdatert:

15. jan. 2020

Hva er kjevesmerter?

  • Smerter i kjeven er ikke uvanlig. Smerter fra kjeve kan også spres til øre og ansikt
  • Kjevesmerter er en hyppigere plage hos kvinner enn menn

Hva fører til smerter

  • Kjeveleddet befinner seg like foran øret. Det består som andre ledd av ben, brusk, leddkapsel og tilliggende sener. Alle disse strukturene kan ved sykdom forårsake smerter. I tillegg kan sykdommer i tenner og munn, i bihuler eller ansiktsnerver også medføre smerter i kjeven
Annonse

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Dysfunksjon i kjeveleddet (temporomandibulær dysfunksjon)
    • Er en samling tilstander karakterisert ved smerte i kjeveleddet og dets omgivelser samt ulike ledsagende plager
    • Symptomene kan være akutte, tilbakevendende eller kroniske kjevesmerter, nedsatt eller smertefull bevegelse i leddet, hodepine, nakkeplager, klikking fra leddet, øreplager
    • Smertene kan skrive seg fra tyggemuskulaturen og ikke nødvendigvis kjeveleddet
  • Stramme og ømme kjevemuskler er svært vanlig
    • Kan skyldes stress og anspent bruk av kjevemuskulaturen. Dette kan føre til muskelspenninger og muskelknuter, noe som er belastende for leddflatene i kjeveleddene. Økte spenninger kan også føre til at du skjærer tenner og dermed belaster kjeveleddene ytterligere
  • Kjeveleddet delvis ut av ledd
    • Er ikke uvanlig. Noen kan ha litt slakke leddbånd rundt kjeveleddet, ofte etter tidligere skade, noe som kan medføre at leddhodet kan gli litt ut av stilling
    • Gir smerter, tendens til å kjeven låser seg - vil verken åpne eller lukke seg
  • Slitasjeforandringer i kjeveleddet (artrose)
    • Er ingen vanlig tilstand, men slitasjeforandringer kan oppstå også i kjeveleddet i likhet med i andre ledd
  • Leddbetennelse (artritt)
    • Kan forekomme, for eksempel ved giktsykdommer
  • Betennelser i tannkjøtt
    • Betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og tannløsningssykdom (periodontitt)
    • De første og dominerende symptomer er dårlig ånde og tannkjøtt som lett blør ved tannpuss. Ved bylldannelse oppstår smerter og hevelse
  • Tannråte
    • Tannråte er en bakteriesykdom i tennene karakterisert ved demineralisering av tannens emalje og dentin
    • Symptomene avhenger av hvor langt sykdomsprosessen er kommet. Smerte oppstår ikke før tannråteangrepet fører til en betennelsesreaksjon. Smerte utløses av varme, kulde og søte stimuli, varer i noen sekunder og går over av seg selv
    • Smertene kan gi kjevesmerter
  • Halsbetennelser og bihulebetennelser
    • Kan også føre til kjevesmerter

Sjeldnere årsaker

  • Sykdom i ansiktsnerven (trigeminusnevralgi)
    • Er vanligst hos personer over 50 år, hyppigere blant kvinner
    • Opptrer som anfall, ofte av få sekunders varighet, med kraftig, ensidig ansiktssmerte, som elektriske støt, ofte mekanisk utløst fra trykk på et "triggerpunkt". Oftest lokalisert til kinnet og haken

Hva kan du gjøre selv?

  • Egenbehandling innebærer redusert bruk av kjeveleddet og tilhørende muskler:
    • Spis "bløt" mat og unngå mat som krever mye tygging
    • Unngå vide gjesp, synging, bruk av tyggegummi og andre aktiviteter som medfører kraftige kjevebevegelser
    • Massasje og lokal varme kan hjelpe
    • Du bør identifisere stresskilder og forsøke å endre livsstil for å eliminere slike faktorer
Annonse

Når bør du søke lege?

  • Ved større plager og stadig tilbakevendende besvær er det aktuelt å bli undersøkt av lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hva er problemet?
    1. Smerte i kjeveleddet
    2. Låsninger i kjeveleddet
    3. Ømhet i muskulaturen i nærheten av kjeveleddet
    4. Det klikker/knepper i kjeveleddet
    5. Smerten strålende utover kinnet
    6. Smerten stråler utover underkjeven
    7. Smerten stråler opp til tinningen
    8. Annet
  • Hvordan er smertene?
    1. Verkende, murrende
    2. Skjærende
    3. Lynende
    4. Vedvarende
    5. Kommer som anfall
  • Er plagene lokalisert til begge kjeveleddene?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor lenge har plagene vart?
    • I dager
    • I uker
    • I måneder
    • Mer enn ett år
  • Hvordan startet plagene?
    • Etter en skade
    • Etter tannbehandling
    • Etter annen årsak
    • Vet ikke
  • Andre symptomer?
    1. Halsbetennelse
    2. Tannpine
    3. Dårlig ånde
    4. "Låsning" av kjeveleddet, vanskelig å åpne munnen
    5. Problemer med å gape høyt
    6. Skjærer tenner ofte
    7. Leddmerter/-betennelser andre steder i kroppen
    8. Hodepine
    9. Nakkesmerter
  • Mulige underliggende årsaker?
    1. Skade mot kjeveleddet
    2. Kronisk sykdom
    3. Stress
    4. Depresjon
    5. Angst
  • Konsekvenser?
    1. Påvirker yrkesutøvelsen/skoleprestasjonene
    2. Psykisk slitsomt
    3. Søvnvansker
    4. Nedsatt livskvalitet

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke kjeveleddet og nærliggende strukturer

Andre undersøkelser

  • Er sjelden nødvendig, eventuelt kan det være aktuelt å ta et røntgenbilde

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er sjelden nødvendig

Illustrasjoner

Kjeveleddet

Tegning av kjeveledd

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kjevesmerter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Gauer RL, Semidey MJ. Diagnosis and treatment of temporomandibular disorders. Am Fam Physician. 2015 Mar 15;91(6):378-386. PubMed
  2. Scrivani SJ, Keith DA, Kaban LB. Temporomandibular disorders. N Engl J Med. 2008;359(25):2693–2705. DOI: 10.1056/NEJMra0802472 DOI
  3. McNeal S. Temporomandibular joint syndrome. BestPractice, last updated December 2019. bestpractice.bmj.com
  4. Gonçalves DA, Camparis CM, Speciali JG, et al. Temporomandibular disorders are differentially associated with headache diagnoses: a controlled study. Clin J Pain. 2011;27(7):611–615. PMID: 21368664. PubMed
  5. Lim PF, Smith S, Bhalang K, et al. Development of temporomandibular disorders is associated with greater bodily pain experience. Clin J Pain. 2010;26(2):116–120.
  6. Maixner W, Diatchenko L, Dubner R, et al. Orofacial pain prospective evaluation and risk assessment study—the OPPERA study. J Pain. 2011;12(11 suppl):T4–T11.e1–2.
  7. Okeson JP, de Leeuw R. Differential diagnosis of temporomandibular disorders and other orofacial pain disorders. Dent Clin North Am. 2011;55(1):105–120. PMID: 21094721. PubMed
  8. Zakrzewska JM. Differential diagnosis of facial pain and guidelines for management. Br J Anaesth. 2013;111(1):95–104. PMID: 23794651. PubMed
  9. Tsal V. Temporomandibular joint syndrome. Medscape, last updated July 08, 2016. emedicine.medscape.com
  10. Reiter S, Goldsmith C, Emodi-Perlman A, et al. Masticatory muscle disorders diagnostic criteria: the American Academy of Orofacial Pain versus the research diagnostic criteria/temporomandibular disorders. J Oral Rehabil. 2012;39(12):941–947. PMID: 22882635. PubMed
  11. Kapur N, Kamel IR, Herlich A. Oral and craniofacial pain: diagnosis, pathophysiology and treatment. Int Anesthesiol Clin 2003;41:115-150. PubMed
  12. LeResche L. Epidemiology of temporomandibular disorders: implications for the investigation of etiologic factors. Crit Rev Oral Biol Med 1997;8:291-305. PubMed
  13. European Academy of Craniomandibular Disorders. Recommendations for examination, diagnosis, management of patients with temporomandibular disorders and orofacial pain by the general dental practitioner. 2007. Accessed 20 May 2013.
  14. De Boever JA, Nilner M, Orthlieb JD, et al. Recommendations by the EACD for examination, diagnosis, and management of patients with temporomandibular disorders and orofacial pain by the general dental practitioner. J Orofac Pain 2008;22:268-278. PubMed
  15. Hunter A, Kalathingal S. Diagnostic imaging for temporomandibular disorders and orofacial pain. Dent Clin North Am. 2013;57(3):405–418. PMID: 23809300. PubMed
  16. Lamot U, Strojan P, Šurlan Popovič K. Magnetic resonance imaging of temporomandibular joint dysfunction-correlation with clinical symptoms, age, and gender. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol. 2013;116(2):258–263. PMID: 23849379. PubMed
  17. Cho SH, Whang WW. Acupuncture for temporomandibular disorders: a systematic review. J Orofac Pain. 2010;24(2):152–162. PMID: 20401353. PubMed
  18. La Touche R, Goddard G, De-la-Hoz JL, et al. Acupuncture in the treatment of pain in temporomandibular disorders: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clin J Pain. 2010;26(6):541–550. PMID: 20551730. PubMed
  19. Aggarwal VR, Lovell K, Peters S, et al. Psychosocial interventions for the management of chronic orofacial pain. Cochrane Database Syst Rev. 2011;(11):CD008456. The Cochrane Library
  20. Ebrahim S, Montoya L, Busse JW, et al. The effectiveness of splint therapy in patients with temporomandibular disorders: a systematic review and meta-analysis. J Am Dent Assoc 2012;143:847-857. PubMed
  21. Fricton J, Look JO, Wright E, et al. Systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials evaluating intraoral orthopedic appliances for temporomandibular disorders. J Orofac Pain 2010;24:237-254. PubMed
  22. Hersh EV, Balasubramaniam R, Pinto A. Pharmacologic management of temporomandibular disorders. Oral Maxillofac Surg Clin North Am. 2008;20(2):197–210. PMID: 18343325. PubMed
Annonse
Annonse