Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Plager fra de ytre kjønnslepper, veiviser

Plager fra de ytre kjønnsleppene kan stamme fra huden, fra kjønnsorganene, fra urinveiene eller tarmsystemet. Hva kan årsaken være, og når bør du ta kontakt med lege? Les mer om dette i NHI.nos veiviser:

kvinne, tankefull.jpg

Sist oppdatert:

14. feb. 2019

Hva er plager fra de ytre kjønnslepper?

  • Plager fra de ytre kjønnslepper kan stamme fra huden, fra kjønnsorganene, fra urinveiene eller tarmsystemet
  • Innenfor de ytre kjønnsleppene ligger urinrøret fortil for skjedeåpningen. Noen centimeter bakenfor kjønnsleppene er endetarmsåpningen. Huden i dette området er svært følsom, og relativt beskjedne forandringer kan medføre mye ubehag eller smerter. I tillegg kommer at dette området utsettes for mer vask og påkjenninger fra såper og lignende enn de fleste andre steder på kroppen
  • Hos kvinner som plages av ufrivillig urinlekkasje, vil behovet for vask og stell være ekstra stort. Ved eventuell lekkasje av avføring påføres huden en betydelig forurensing med bakterier
Annonse

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Kontakteksem i huden
    • Overfølsomhet for såper, truseinnlegg og lignende
    • Typiske symptomer er kløe, rødhet, små blemmer, etterfulgt av skalling
  • Allergisk eksem
    • Arter seg som på andre steder på kroppen
    • Typiske symptomer er kløe, rødhet, små blemmer, etterfulgt av skalling
  • Psoriasis
    • Finnes også ofte i skrittet
    • Velavgrensede, rødlige flak, dekket av tykke, hvite eller sølvglinsende, stearinliknende, delvis fastsittende skjell
  • Fortykket hud (lichen sclerosus)
    • Vanlig hos eldre
    • Hvite nupper særlig rundt hårkjertler og på kjønnsleppene og klitoris. Kan gi kløe og sårhet
  • Betente talgkjertler (follikulitt)
    • Infeksjon i talgkjertler
    • Arter seg som små kviser, men kan noen ganger gi heftigere plager
  • Kjønnsvorter (kondylomer)
    • Seksuelt overført infeksjon som medfører oppvekst av små vorter i skjedeåpningen, rundt endetarmsåpningen, på skjedeveggen eller på livmorhalsen
  • Herpes i kjønnsorganene
    • Kjønnssykdom med herpesvirus
    • Det første utbruddet (primærutbruddet) kjennetegnes ved allmennsymptom og vondt i halsen, utbrudd av småblemmete utslett ved skjedeåpningen, det svir og er ubehagelig. Blemmene brister og blir til grunne sår. Det hele varer fire til seks uker
    • Senere utbrudd kjennetegnes ved mindre allmennsymptom, færre småblemmer/sår, kjennskap til tidligere utbrudd, sårvarighet en til to uker
    • Utløsende faktorer kan være soling, infeksjoner, psykiske belastninger
  • Soppinfeksjon (candida vaginitt)
    • Hyppig tilstand
    • Hvit, tykk utflod med cottage cheese konsistens, beskjeden mengde. Ledsaget av sårhet, kløe og rødhet ved skjedeåpningen og i skjeden
  • Betennelse av Bartholinis kjertel
    • Hevelse og smerte lokalisert baktil på de store kjønnsleppene
    • Allmenntilstanden kan være påvirket, og det kan danne seg en byll
  • Tynne og såre slimhinner
    • Vanlig etter overgangsalder
    • Slimhinnen blir tynnere og tørrere, de tverrstilte foldene på fremre skjedevegg glattes ut
    • Kan gi symptomer som økt utflod, ubehag ved samleie, dyspareuni, smertefull vannlatning, svie i skjeden, hyppige urinveisinfeksjoner, skjedeinfeksjoner

Sjeldne årsaker

  • Kreft i de ytre kjønnsorganer
    • Er sjelden men forekommer hos eldre kvinner
    • Er preget av langvarig kløe og svie nedentil
    • Ofte vorteliknende forandringer og ev. sårdannelse, blødning

Hva kan du gjøre selv?

  • Kløe og svie rundt skjedeåpningen lindres ofte av kjølig vann og/eller sinksalve
  • Vask maks to ganger daglig med vann, eventuelt med nøytral, uparfymert såpe
  • Bruk bomullsundertøy som skal vaskes ved høy temperatur
  • Bruk ikke truseinnlegg
Annonse

Når bør du søke lege?

  • Ved plager og ubehag bør du søke legehjelp

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Er du i stand til å lokalisere hvor ubehaget befinner seg?
    • Utenfor kjønnsleppene
    • På kjønnsleppene
    • Ved inngangen til skjeden
    • Annet
    • Nei
  • Hvor plagsomt er dette ubehaget?
    • Betydelig
    • Moderat
    • Lite
  • Andre symptomer?
    1. Eksemliknende hudforandringer, rødt og kløende
    2. Småblemmete utslett
    3. Kviser i underlivet
    4. Sår i underlivet
    5. Sprekker i huden
    6. Vorteliknende utvekster på og rundt kjønnsleppene
    7. Smerter i underlivet
    8. Kløe i underlivet
    9. Plagene har sammenheng med menstruasjonssyklus
    10. Plagene har sammenheng med vannlating
    11. Plagene har sammenheng med seksualliv
    12. Økt tørste og økt vannlating
    13. Plagene forverres ved samleie
  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Lengre enn en måned
  • Har du hatt liknende plager før?
    • Ja
    • Nei
  • Har du en kjent hudsykdom?
    1. Kontakteksem
    2. Atopisk eksem
    3. Lichen sclerosus
    4. Psoriasis
  • Har utfloden endret seg?
    1. Ja, jeg har mer utflod enn hva som er normalt for meg
    2. Ja, utfloden har fått farge og ubehagelig lukt
    3. Nei
  • Hvor ofte vasker du deg nedentil?
    • Flere ganger daglig
    • En gang daglig
    • Annenhver dag
    • Flere ganger i uken
    • Ukentlig
    • Sjeldnere

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en undersøkelse av underlivet ditt

Andre undersøkelser

  • I noen tilfeller er det aktuelt å ta prøver av utflod for innsending til mikrobiologisk undersøkelse
  • Ved svulstforandringer tas vevsprøver som innsendes for mikroskopisk undersøkelse
  • Ved hyppige soppinfeksjoner vil legen kontrollere blodsukkeret ditt for å sjekke om du kan ha diabetes

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er vanligvis ikke nødvendig

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Smerte og ubehag i vulva . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Reed BD. Vulvodynia: Diagnosis and management. Am Fam Physician 2006; 73: 1231-8. PubMed
  2. De Andres J, Sanchis-Lopez N, Asensio-Samper JM, et al. Vulvodynia--An Evidence-Based Literature Review and Proposed Treatment Algorithm. Pain Pract 2016; 16:204. PubMed
  3. Moyal-Barracco M, Lynch PJ. 2003 ISSVD terminology and classification of vulvodynia: a historical perspective. J Reprod Med 2004; 49: 772-7. PubMed
  4. Reed BD, Haefner HK, Harlow SD, et al. Reliability and validity of self-reported symptoms for predicting vulvodynia. Obstet Gynecol 2006; 108:906. PubMed
  5. Reed BD, Crawford S, Couper M, Cave C, Haefner HK. Pain at the vulvar vestibule: a web-based survey. J Low Genit Tract Dis 2004; 8: 48-57. PubMed
  6. Harlow BL, Stewart EG. A population-based assessment of chronic unexplained vulvar pain: have we underestimated the prevalence of vulvodynia? J Am Med Womens Assoc 2003; 58 82-8.
  7. Nyirjesy P. Vulvar vestibulitis syndrome: a post-infectious entity? Curr Infect Dis Rep 2000; 2: 531-5. PubMed
  8. Akopians AL, Rapkin AJ. Vulvodynia: The Role of Inflammation in the Etiology of Localized Provoked Pain of the Vulvar Vestibule (Vestibulodynia). Semin Reprod Med 2015; 33:239. PubMed
  9. Reed BD, Haefner HK, Punch MR, Roth RS, Gorenflo DW, Gillespie BW. Psychosocial and sexual functioning in women with vulvodynia and chronic pelvic pain. A comparative evaluation. J Reprod Med 2000; 45: 624-32. PubMed
  10. Van Lankveld JJ, Weijenborg PT, ter Kuile MM. Psychologic profiles of and sexual function in women with vulvar vestibulitis and their partners. Obstet Gynecol 1996; 88: 65-70. PubMed
  11. Reed BD, Advincula AP, Fonde KR, Gorenflo DW, Haefner HK. Sexual activities and attitudes of women with vulvar dysesthesia. Obstet Gynecol 2003; 102: 325-31. PubMed
  12. Reed BD, Harlow SD, Plegue MA, Sen A. Remission, Relapse, and Persistence of Vulvodynia: A Longitudinal Population-Based Study. J Womens Health (Larchmt) 2016; 25:276. PubMed
  13. Giesecke J, Reed BD, Haefner HK, Giesecke T, Clauw DJ, Gracely RH. Quantitative sensory testing in vulvodynia patients and increased peripheral pressure pain sensitivity. Obstet Gynecol 2004; 104: 126-33. PubMed
  14. Tympanidis P, Terenghi G, Dowd P. Increased innervation of the vulval vestibule in patients with vulvodynia. Br J Dermatol 2003; 148: 1021-7. PubMed
  15. Nunns D, Murphy R. Assessment and management of vulval pain. BMJ 2012; 344: e1723. BMJ (DOI)
  16. Bonham A. Vulvar vestibulodynia: strategies to meet the challenge. Obstet Gynecol Surv 2015; 70:274. PubMed
  17. National Institute for Health and Clinical Excellence. Neuropathic pain - pharmacological management. CG 96, 2010.
  18. Miranda Varella Pereira G, Soriano Marcolino M, Silveira Nogueira Reis Z, Vale de Castro Monteiro M. A systematic review of drug treatment of vulvodynia: evidence of a strong placebo effect. BJOG 2018. pmid:29569822 PubMed
  19. O'Hare PM, Sherertz EF. Vulvodynia: a dermatologist's perspective with emphasis on an irritant contact dermatitis component. J Womens Health Gend Based Med 2000; 9: 565-9. PubMed
  20. Foster DC, Kotok MB, Huang LS, et al. Oral deipramine and topical lidocaine for vulvodynia: a randomized controlled trial. Obstet Gynecol 2010; 116: 583-93. PubMed
  21. Powell J, Wojnarowska F. Acupuncture for vulvodynia. Journal of the Royal Society of Medicine 1999;92:579-81. PubMed
  22. Bergeron S, Binik YM, Khalifé S, et al. A randomized comparison of group cognitive-behavioural therapy, surface electromyographic biofeedback, and vestibulectomy in the treatment of dyspareunia resulting from vulvar vestibulitis. Pain 2001; 91: 297-306. PubMed
Annonse
Annonse