Depresjon

Hva er depresjon?

Hovedsymptomene er følelse av nedstemthet, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet.

Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved en vedvarende tilstand med nedstemthet/tristhet over flere år.

Animasjon av depresjon

Forekomst

Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Trolig får 10 til 25 prosent av alle kvinner og cirka 10 prosent av alle menn en depresjon som trenger behandling i løpet av livet.

75-85 prosent har gjentatte episoder. Beregninger viser at pasienter med klinisk depresjon i gjennomsnitt vil oppleve fire perioder med depresjon i løpet av livet. En studie viser at etter behandling for depresjon opplever to av tre en ny depressiv periode innen 10 år.

Andelen som til en hver tid er deprimerte, anslås til å være tre til fem prosent. Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige.

Årsaker

I mange tilfeller har den deprimerte forut for depresjonen opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte. Hendelsen kan være et reelt tap, men den kan også være knyttet til egne forventninger om andre eller en selv.

Negative følelser rettet mot individet selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap i barndommen, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk. Ved gjentakelse av barndomserfaringer vil den ubevisste sårbarheten danne grunnlaget for depressive episoder.

Risikoen for å utvikle depresjon er påvirket av om man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, slik som opplevelse av svik, eller at en selv ikke strekker til i forhold til egne krav, mål eller forventninger. Arvelighet spiller også en rolle.

Av biologiske forhold som kan være medvirkende årsaker til depresjon kan nevnes lavt stoffskifte, og mangel på lys ved vinterdepresjoner.

Diagnosen

Sykehistorien er den viktigste informasjonen legen har å basere seg på når diagnosen skal stilles. Sentralt i utredningen står kartlegging av alle pasientens symptomer. Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale, eventuelt supplert med bruk av egne kartleggingsskjema.

Det kan være vanskelig å finne en forklaring på tilstanden - årsaken kan ligge langt tilbake i tid og være fortrengt.

Legeundersøkelser må til fordi kroppslige plager er vanlig - og kan i noen tilfeller også være underliggende årsak til depresjon. En depresjonstest vil som regel gjennomføres. Den vanligste testen heter MADRS . Testen er et viktig hjelpemiddel for legen når hun skal stille diagnosen depresjon, og når legen skal følge den deprimerte pasienten over tid.

Behandling

Behandling av depresjon innebærer å behandle den aktuelle depresjonen, men også tiltak for å forhindre senere episoder med depresjoner.

Psykoterapi

Psykologisk behandling er det viktigste elementet i behandlingen. Den psykologiske teknikken som brukes mest, og hvor en god effekt er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur, er såkalt kognitiv atferdsterapi. En slik behandling kan også gis med godt resultat over internett, det vil si uten direkte kontakt med en behandler. På helsenettsiden NHI.no finner du selvhjelpsprogrammer for behandling av depresjon. 

• Selvhjelpsprogram for pasienter med depresjon på NHI.no
• Pasientinformasjon om selvhjelpsprogrammene på NHI.no

En bør så godt som råd er, finne måter å holde seg i aktivitet på. Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depresjoner. 

Såkalt atferdsbehandling kan være aktuelt. Her forsøker man å identifisere såkalte automatiske negative tanker og tankestrukturer, som egentlig er det som depresjonen dreier seg om. Disse tankene prøver man så å bearbeide og endre i positiv retning. 

Antidepressiva

Antidepressive medikamenter (også kalt antidepressiva, SSRI og TCA) brukes ved alvorlige depresjoner som ikke går over av seg selv, og i mange tilfeller ved MADRS-skår høyere enn 20. Effekten av slike medikamenter er beskjeden. En eventuell effekt kan vise seg på ulike måter:

1. Man blir mer aktiv, og tretthet og apati reduseres.
2. Antidepressiv effekt, men denne virkningen trenger ikke å slå til før etter noen uker.
3. I starten kan medikamentene også virke litt sløvende og søvnfremkallende. Dette er noe av grunnen til at pasienter med panikkangst også kan bruke slike medikamenter. Skulle en oppleve å få problemer med å få sove under slik behandling, kan det bli nødvendig med sovemedisin.

Nytten av antidepressiva er klarest dokumentert for tilfeller av moderat og alvorlig depresjon, mens nytten er tvilsom for milde tilfeller. Bare 1/3 av deprimerte pasienter som behandles med et enkelt antidepressivum, oppnår komplett bedring i løpet av 3 måneder. Virkningen begynner å komme etter 1-2 uker og effekten tiltar over de kommende ukene.

Elektrosjokkbehandling

Elektrosjokkbehandling kan være en nyttig behandling ved alvorlig depresjon. Mens pasienten er i narkose sendes strømstøt gjennom hjernen. Behandlingen brukes ved dype depresjoner med næringsvegring, selvmordsfare, sterk angst og forvirring.

Prognosen

De fleste depresjoner har et svingende forløp, og mange kan derfor regne med å være uten symptomer i lange perioder. En ny episode med depresjon kan komme plutselig, for eksempel etter en psykisk opprivende hendelse, tap av en nær person eller en ulykke. 

Prognosen for den enkelte depressive episoden er vanligvis god, men over halvparten av dem som har hatt sin første depresjonsperiode, får nye episoder. Dessuten regner man at cirka ti prosent får en kronisk og vedvarende depresjon. Langvarig, forebyggende behandling kan derfor redusere den fremtidige sykeligheten.

Ved riktig diagnose og behandling (psykologisk behandling, støtteterap og eventuelt medikamenter) kan en forvente at 85 prosent av pasientene er friske eller har god respons etter seks måneder.

Pasientorganisasjon

1. Mental Helse Norge
   Telefon: 09875
   Døgnåpent hjelpetelefon: 116 123
   Arbeidslivstelefon: 815 44 544
   E-post: post@mentalhelse.no
   www.mentalhelse.no