Hva skjer ved panikkangst

Panikklidelse

Hvis du har hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende det er. Men uansett hvor ubehagelige disse følelsene er, skal du vite at de ikke vil skade deg. Og vanligvis forsvinner de i løpet av noen minutter.

Når du får et panikkanfall, føler du deg med ett vettskremt uten noen grunn. Du kan oppleve det som at verdens ende er nær, eller at du skal dø. Hjertet hamrer. Du svetter og det kan være vanskelig å puste. Du kan bli svimmel, og du starter å skjelve. Dersom du går rundt og er redd hele tiden for å få et anfall, og du stopper å gjøre ting som du normalt gjør, har du sannsynligvis det legene kaller panikklidelse. Det gode budskapet er at behandling kan hjelpe deg, slik at du kan leve livet normalt igjen.

Panikklidelse forekommer hos en til fem prosent av befolkningen. Det er altså ganske vanlig. Å oppleve minst ett slikt anfall i løpet av livet er det mange flere som gjør (for å bli gitt diagnosen panikklidelse må man ha minst fire panikkanfal i løpet av fire uker.

Kvinner har oftere panikkangst enn menn. Tilstanden debuterer ofte i 20-30 årene. Medikamentell behandling og samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi) brukes ofte i behandlingen, og de fleste blir bedre. Men tilstanden kan komme og gå.

En normal reaksjon, men til feil tid

Det er normalt å få symptomene du utvikler i et panikkanfall når du er i fare. For eksempel er det normalt at hjertet raser av sted hvis du føler at du mister kontrollen på vei ned en bratt bakke på ski. Men panikkanfallene kommer når du ikke er i fare, og når det ikke er noe å være redd for. Leger vet egentlig ikke hvorfor noen mennesker får panikkanfall når det ikke er noen grunn for det. Panikkanfall kan ikke skade deg, men det kan skade livet ditt. Du kan få anfall når du er ute og handler, eller når du kjører bil. Du bekymrer deg hele tiden om når neste anfall kommer. Det kan føre til at du murer deg inne, at du stopper å gå ut i tilfelle du skal få et nytt anfall.

Årsaken til panikkforstyrrelse er ukjent. Det synes å foreligge en økt reaktivitet i det såkalte autonome nervesystem. En forklaring er at pasienten feiltolker ufarlige kroppsfornemmelser som farlige. Dette leder til økte kroppsfornemmelser og forverret katastrofetenkning, og en vond sirkel er i gang. Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander.

Kroppens normale reaksjon på frykt og stress

Panikk eller frykt er en del av kroppens innebygde forsvarsverk. Det er følelser vi må ha. De kan redde livet ditt når du er i fare. Når du er i ferd med å krysse veien og en bil farer imot deg, er det frykten som får deg til å reagere hurtig og komme deg ut av veien. Frykt kan også gi deg ekstra kraft når du er nervøs og redd. Angst gir deg mer energi og kraft, men den får deg også til å ta raske avgjørelser. Det er ikke alltid lurt.

Når du er redd, kan du oppleve mange forskjellige symptomer. Din reaksjon på frykt påvirker mange deler av kroppen din, både hjernen, resten av nervesystemet, hjertet, musklene og blodårene. Hjertet slår raskere, du svetter og skjelver, føler deg uvel.

Du får ikke alle disse symptomene hver gang du er redd. Og symptomene kan variere. Disse reaksjonene er kroppens svar på angst, en opplevelse som kan strekke seg fra engstelse til absolutt panikk. Vi vet ikke akkurat hvordan det å være redd eller nervøs gir deg disse symptomene. Det synes som om en del av hjernen din reagerer på noe den oppfatter som farlig, og utløser disse reaksjonene i kroppen din.

Hva skjer i kroppen ved angst

Ved angst settes en del av kroppen din i alarmberedskap. Det skjer automatisk. Du har ingen kontroll over det. Kroppen din gjør seg klar for å kjempe mot faren eller stikke av fra den. Når du er redd, sender hjernen din beskjed til binyrene om å pumpe ut mer av visse hormoner i blodet. Et av disse stoffene er adrenalin. Det er kroppens katastrofe-hormon, et signalstoff. Det varsler kroppen om å gjøre seg klar til kamp eller rask flukt. Når hjertet slår raskere, vil mer blod pumpes rundt i kroppen. Det gir musklene den energien de trenger for at du skal kunne løpe vekk fra faren eller kjempe mot den. Du kan skjelve eller bli bleik fordi det ekstra adrenalinet trekker blodet vekk fra huden din. Det betyr at mer blod kan tilføres musklene i tilfelle du trenger det for å takle faren. Du kan føle at du må på do. Det er fordi adrenalinet får urinblæren og tarmen til å slappe av. Du blir distrahert fra alt annet du gjør. En del av hjernen din oppfatter at du er engstelig og forteller andre deler av hjernen om hvordan du har det. Det får deg til å stoppe med det du holder på med og konsentrere deg om det du er bekymret for. Foruten adrenalin deltar også signalstoffene serotinin, noradrenalin og dopamin i disse kjemiske reaksjonene.

Hva skjer ved panikklidelse

Når du får panikkanfall, vil du plutselig føle deg vettskremt. Den eneste forskjellen mellom de følelsene du har under et panikkanfall og en normal reaksjon på frykt, er at du får panikkanfallet uten at det er noe å være redd for. Ubehaget knyttet til å få panikkanfall gjør at det er lett å få en angst mot angsten , man bærer på frykten for å få nye slike anfall. Dette kalles forventningsangst, noe som mange med panikklidelse utvikler. Frykten for nye anfall kan begrense deg, og du risikerer å endre på dine vanlige rutiner i et forsøk på å unngå et panikkanfall. Mange opplever en stadig større begrensning i livskvalitet ettersom stadig flere engstelser bygger seg opp.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor den normale reaksjonen på frykt kan utløses uten noen grunn hos enkelte mennesker. Det kan være at noe har skjedd i den delen av hjernen som vanligvis reagerer på frykt.

Panikkanfall starter ofte etter at du har vært gjennom en belastende livshendelse, som for eksempel en skilsmisse, et dødsfall til en du har hatt kjær eller en fødsel. Er du bekymret for stressende hendelser, er det mer sannsynlig at du kan få en panikklidelse. Noen ganger klarer folk å bli kvitt en panikklidelse, men den dukker opp igjen når livet på nytt blir stresset. Vi er alle født med evnen til å bli engstelig, angsten er egentlig vår venn i nøden og er ment å beskytte oss. Noen ganger misforstår den, og begrenser oss i steden for å beskytte. 

Hvor engstelig vi er er tett knyttet til både arv og oppvekst. Noen egenskaper er vi født med, og de kan enten forsterkes eller reduseres gjennom de strategier vi lærer av våre omsorgspersoner. Angst som beskytter oss mot det som er farlig er bra, men angst som dukker opp som reaksjon i ufarlige situasjoner vil begrense oss. Lærer du å skille mellom disse er du kommet langt i helbredelsen fra den formålsløse angsten.