Hvilken behandling

Den beste formen for psykoterapi ved generelle angstlidelser er psykoterapi, der fokus er å forsøke å endre ditt tenkesett rundt angsten. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan hjelpe noen, og studier bekrefter denne effekten. Slike ting kan ha gunstige effekter på alle, og slik behandling har ingen bivirkninger. Noen finner nytte i psykomotorisk fysioterapi.

Medikamenter som antidepressiva og benzodiazepiner kan hjelpe, men de har alltid bivirkninger. I Norge har man tidligere brukt mye benzodiazepiner (for eksempel Vival, Valium, Stesolid, Sobril), som gir en rask angstdempende effekt, men svært mange av dem som bruker disse preparatene, blir avhengige av preparatene. Medikamentell behandling i form av avhengighetsskapende medisiner bør begrenses til spesielt utsatte situasjoner, og kun til kortvarig behandling, to til fire uker.

Psykoterapi

Psykoterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva du tenker om deg selv og dine vanskeligheter. Ved å forsøke å forandre de ofte negative tankene du har, til å tenke mer positivt, kan det hjelpe deg til å få bedre kontroll over angsten din. Stress og bekymringer kan medføre både fysiske og psykiske symptomer, og oppøving i å mestre disse situasjonene er derfor viktig.

Mennesker med angst tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som har angst, har også mange tanker om seg selv som forsterker angsten. De unngår situasjoner fordi de tenker at da får de sikkert angst, og de tenker også at de er mindre flinke enn andre. Det som er like viktig som slike tanker, er at man kanskje har lært seg atferd som gjør at man unngår episoder som fremmer angst. På denne måten lærer man aldri at slike episoder vanligvis ikke går galt. Unngåelsesatferden blir en slags selvforsterkende spiral som bekrefter at det man er redd for, fortjener å bli unngått.  

En erfaren terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter du har som er blitt helt borte i alt det negative. Du prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, og når du mestrer vanskelige situasjoner vil du få høyere tanker om deg selv, og på den måten kunne ta på det stadig større utfordringer. De negative tankene du har om deg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser. Samtaler kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker du har opplevd tidligere. Slike samtaler vil det for noen være best å ta med en erfaren terapeut, mens andre vil ha større utbytte av å lytte til en forståelsesfull og medfølende venn.

Et dilemma i Norge er at for få leger tilgjengelig som behersker effektiv psykoterapi. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilbytilsvarende behandling.

De senere årene er det utviklet dataprogram med kognitiv atferdsterapi, og studier har vist at disse programmene har god effekt ved angst. Desverre fungerer slik behandling ikke like godt for generalisert angst, som for andre angstlidelser. Det kan likevel være verd et forsøk.

På nettsiden NHI.NO tilbys behandlingsprogrammer for angstlidelser . Du kan lese mer om behandlingen i dette informasjonsbrevet. 

Antidepressiva

Antidepressiva brukes vanligvis til å behandle depresjon. Men en del antidepressiva kan også hjelpe mennesker med angst. Samtidig nedstemthet eller langvarig problematikk øker sannsynligheten for at antidepressiver skal ha en gunstig effekt. Slike preparater er i dag førstevalget dersom du får medikamentell behandling. Ulike typer antidepressiva kan hjelpe, men det tar gjerne 2-4 uker før virkningen setter inn. Fordelen med disse preparatene er at de sjelden er vanedannende, men også disse har bivirkninger. 

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner virker godt på de kroppslige angstsymptomene der og da, men de bør ikke brukes kontinuerlig. Holdningen i dag er at dette først og fremst er nødbehandling. En viktig grunn til at denne formen for behandling ikke anbefales er at den gjør situasjonen bedre på kort sikt, men verre på lang. Dette er fordi man aldri lærer at man ikke trenger slik medisin for å overvinne problemet, men medisinen skaper et feilaktig bilde av at man ikke berhersker visse situasjoner uten hjelp fra tabeletter. På denne måten får man aldri erfaringen om at man løste situasjonen uten bruk av hjelpemidler. Angst lærer mest av erfaring, ikke av ord. Man må utfordre uforholdsmessig angst, og vise "angsten" at dette trenger den ikke blåse seg opp for - det er ikke farlig.

Betablokkere

Dette er medisiner som vanligvis brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesykdom. De kan imidlertid lindre en del av de fysiske plagene ved angst, som svetting, skjelving, rødming, hjertebank.

Pregabalin

Pregabalin har bedre effekt enn ingen behandling, men det er ikke gjort sammenlignende studier med behandling med SSRI/SNRI. Den angstdempende effekten synes å inntre etter ca. en ukes behandling, og preparatet virker både på psykiske og kroppslige angstssymptomer. Prisen på medikamentet er høy, og det er økende dokumentasjon på at preparatet fører til både avhengighet og misbruk. 

Alternativ medisin

De fleste metoder med alternativ medisin mangler dokumentert effekt ved angsttilstander. Det er noe støtte for at akupunktur, massasje (bare hos barn), autogen terapi, biblioterapi, danse- og bevegelsesterapi, meditasjon, musikk og avslappingsterapi kan være nyttig. Urtepreparater og homeopati mangler dokumentasjon på effekt, men er som regel fri for bivirkninger (så lenge man ikke skaper seg en forventning om at man trenger disse medikamentene for å beherske angsten).