Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Alkohol er helsefremmende

Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus

Alkoholpromille, beregning

Alkoholens virkning på kroppen ved ulike alkoholkonsentrasjoner

Alkoholens virkninger

Alkohol i svangerskapet

Vil du vite mer

Alkohol, fakta

Alkohol

NHI.no

--&gt; https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb

Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Alkohol. Oslo: Oslo universitetssykehus; 27. mai 2020. Oppdatert 15. juni 2020, hentet 28. september 2020. 

Folkehelseinstituttet. Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Noreg. Sist endret 12.03.2019. 

Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)

Alkohol (etanol = etylalkohol = "sprit") er en fargeløs væske med den kjemiske formelen C

OH. Alkohol framstilles vanligvis ved gjæring av sukkerarter i plantematerialer som frukt, korn eller poteter. Alkohol har høyest konsentrasjon i brennevin, mens vin og øl inneholder noe lavere konsentrasjoner.

Alkoholforbruket i Norge øker og er i dag cirka 40 prosent høyere enn tidlig på 1990-talet

. I gjennomsnitt drikker nordmenn i alderen 15 år og eldre nesten 7 liter ren alkohol per år. Menn drikker dobbelt så mye som kvinner, men flere kvinner drikker alkohol enn for få år siden. Frem til 2008 har andelen eldre > 70 år med problematisk alkoholforbruk økt. Frem til 2004 økte antall stordrikkere i tillegg til økt alkoholforbruk i befolkningen generelt. 45 prosent av elever ved 1. klasse videregående har drukket seg tydelig beruset minst en gang, med liten forskjell mellom unge i by og land.

Hva er alkohol?

Kort tid etter at du har drukket alkohol, kan det påvises alkohol i blodet. Alkohol går særlig raskt over i blodet dersom det er lenge siden du spiste sist og magesekken er tom. Da kan maksimal alkoholkonsentrasjon oppnås 15-30 minutter etter at du har drukket for eksempel et glass vin. Ved inntak av kullsyreholdige drikker som champagne (”sprudledrikker”), rusbrus og drinker med kullsyreholdig mineralvann absorberes alkoholen ekstra raskt.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet synker i takt med at alkoholen forbrenner i leveren. Hvis alkoholen drikkes sammen med et måltid eller på full mage, kan absorpsjonen ta flere timer. Før de siste dråpene er drukket, har du samtidig forbrent en del av alkoholen. Dermed blir aldri konsentrasjonen i blodet så høy som når du drikker samme mengde alkohol raskt på tom mage.

En voksen mann som drikker fem alkoholenheter "på styrten" kan for eksempel få 1,5 i promille, men dersom han drikker samme alkoholmengde over flere timer i forbindelse med et måltid, oppnås for eksempel bare ca 0,75 i "topp-promille". 1 promille betyr at det er ca 1 gram alkohol per liter blod.

Alkoholen fordeler seg i kroppens vannholdige vev. Kvinner har noe mindre "kroppsvann" enn menn, og de veier ofte mindre enn menn. Dette gjør at en gjennomsnittskvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter pils enn det en gjennomsnittsmann får.

Alkohol i blodet – promille

Alkohol forbrennes hovedsakelig i leveren, men noe forbrennes allerede i magesekken, før alkoholen i det hele tatt kommer over i blodet. Dette skyldes at magesekken inneholder enzymer (ADH) som kan bryte ned alkohol. Generelt har menn mer alkoholnedbrytende enzymer i magesekken enn kvinner. Dette er en av flere årsaker til at kvinner får høyere promille enn menn etter inntak av samme mengde alkohol.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet synker i takt med at alkoholen brytes ned. Forbrenningen i lever foregår med jevn hastighet og verken promillenivå, badstu-opphold, mosjon, kaffe, legemidler eller kjemiske vidunderkurer kan øke forbrenningshastigheten. Et unntak er inntak av store mengder fruktose som kan øke forbrenningen noe. Imidlertid vil store mengder fruktose sammen med alkohol være uheldig for leveren og resten av kroppen og kan gi akutte plager. Vanlig sukker inneholder 50 prosent fruktose.

I leveren skjer forbrenningen først og fremst ved hjelp av enzymet ADH (alkohol dehydrogenase) som omdanner etanol til acetaldehyd. Deretter omdannes acetaldehyd til eddiksyre ved hjelp av enzymet ALDH (acetaldehyd dehydrogenase). Så mye som 95 % av den alkoholen som kommer over i kroppen, brytes ned i leveren. Av de resterende mengder alkohol vil ca 2 % skilles ut i urin, ca 2 % via utåndingsluft, og ca 1 % via svette.

Leveren forbrenner det meste

Gjennomsnittlig faller blodets alkoholkonsentrasjon med ca. 0,12-0,18 promille per time hos både kvinner og menn. Dette innebærer at noen individer forbrenner 0,12 promille per time, noen forbrenner 0,18 promille per time, mens de fleste forbrenner ca. 0,15 promille per time. Hos personer med et jevnlig, hyppig og stort alkoholforbruk kan forbrenningen gå raskere, opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfeller enda raskere. Ved lav promille, under Vegtrafikklovens grense på 0,20 promille, går forbrenningen litt saktere enn ved promiller høyere enn 0,20.

Hvor raskt synker promillen?

Tabell 1 viser alkoholinnholdet i ulike drikker og mengde alkohol per glass eller serveringsenhet. Du ser i høyre kolonne at et glass vin gir om lag like mye alkohol som et glass pils og en drink brennevin – om lag 12-15 gram. Dette kalles en standard alkoholenhet eller serveringsenhet.

Alkohol gir forholdsvis mye energi, 1 gram alkohol gir 7 kcal (29 kJ). Flere alkoholholdige drikker inneholder også en del sukker. Alkohol kan representere en betydelig energikilde for dem som inntar alkohol daglig.

Alkoholinnhold i drikkevarer

I medisinsk sammenheng måles gjerne etanolkonsentrasjonen i blod (fullblod, serum eller plasma), og benevnes i Norge som promille (dvs. gram etanol per kilo blod, g/kg). 

Ved mistanke om alkoholpåvirket kjøring i relasjon til Vegtrafikklovens bestemmelser, kan påvirkningsgraden vurderes ut fra blodets etanolkonsentrasjon eller ved hjelp av pusteprøve (utåndingsprøve). Når det gjelder mistanke om alkoholpåvirket kjøring og overtredelse av Vegtrafikklovens paragraf 22, har bestemmelse av etanol i utåndingsluft vært sidestilt med alkoholbestemmelse i blod siden år 2000. Bevisinstrumentet Evidenzer (Mobile 240) er godkjent for pusteprøver.

Måling av alkoholkonsentrasjonen i blodet

I leveren omdannes alkohol til acetaldehyd før dette stoffet så omdannes videre til eddiksyre. Noen personer har svekket eller manglende evne til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre. Da øker konsentrasjonen av acetaldehyd i blodet, noe som vil medføre stort ubehag ved inntak av alkohol (såkalt antabus-reaksjon). Det skyldes en såkalt genmutasjon som er forholdsvis vanlig i deler av Asia, men som også forekommer ellers i verden.

Enkelte har redusert evne til å omsette alkohol

Det er ikke lov å kjøre bil dersom alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0,2 promille (eller en mengde alkohol i kroppen som kan føre til en slik promille), eller alkoholkonsentrasjonen i utåndingslufta er høyere enn 0,1 milligram alkohol per liter luft (Vegtrafikklovens kap. IV, § 22).

For førere av fritidsbåter og småbåter under 15 meters lengde er promillegrensen i blod 0,8 promille, eller 0,4 milligram alkohol per liter i utåndingsluft (Fritids- og småbåtlovens kap. 4, § 33). Ifølge Lov om sjøfart kap. 6A, § 143, er det ikke lovlig å føre et skip med lengde på 15 meter eller mer med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er høyere enn 0,2 promille, eller 0,1 milligram per liter utåndingsluft.

Lovbestemmelser for bil- og båtførere

Påvirkning av sentralnervesystemet kan ha store individuelle forskjeller, men gir typisk større lykkefølelse, redusert feilkontroll, økt impulsivitet, kritikkløshet og økt risikovillighet. I mange tilfeller gir alkoholrus også svekket hukommelse, bevissthetsreduksjon og redusert bedømmelsesevne, i tillegg til økt risiko for skader, ulykker og vold.

Virkningen av alkohol endrer seg ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet. Det er store individuelle forskjeller. Allerede ved en alkoholkonsentrasjon i blodet opp mot 0,5 promille føler man seg vanligvis lett påvirket. For mange personer vil en "vanlig festpromille" gjerne være i området omkring 1 promille. I området 1- 2 promille blir de uønskede virkningene gradvis sterkere, og man blir bl.a. ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes. En alkoholkonsentrasjon omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.

Personer som drikker mye og ofte, er mer utsatt for ulykker. Gjentatt og stort alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag. Personer som drikker svært mye over tid vil kunne utvikle kognitiv svikt, ernæringssvikt, leversvikt, betennelse i bukspyttkjertelen, hormonforstyrrelser, forkammerflimmer, høyt blodtrykk og hjerneslag.

Det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger av alokohol, avhengig av eventuelle andre risikofaktorer. Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år er det mulig at jevnlig lavt inntak av alkohol, for eksempel et halvt til ett lite glass vin daglig, kan være gunstig med tanke på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Imidlertid er det godt dokumentert at jevnlig alkoholinntak, også lavt inntak ned til en alkoholenhet daglig, øker risikoen for enkelte kreftformer. Denne risikoen øker med økende inntak, og ut ifra kunnskapen vi har i dag, er det ikke anbefalt å drikke alkohol for helsens skyld. 

Virkninger på kroppen

I svangerskapet vil promillen hos fosteret være lik promillen hos mor. Hos fosteret øker alkohol risikoen for fosterskader, både misdannelser og utviklingsforstyrrelser. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Risikoen for fosterskader er til stede både i begynnelsen og under hele svangerskapet.

I ammeperioden bør kvinnen være forsiktig med alkohol, fordi alkohol går over i morsmelken. 

Alkoholbruk i svangerskapet

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus tilbyr analyse av etanol i blod og urin. Omdannelsesprodukter av etanol (EtG og EtS) kan også måles i blod og urin, og viser alkoholinntak noe tilbake i tid. EtG kan også måles i hår. Måling av fosfatidyletanol (PEth) i blod kan si noe om alkoholforbruket de foregående tre ukene.

Alkohol, fakta: Analyser ved Oslo Universitetssykehus

Vil du vite mer