Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Etseskade på øyet

Vil du vite mer

Etseskade

Ytre øyeskader

Øye

NHI.no

Tear4

Etseskader på øyet forårsakes av etsende stoffer som lut, syrer eller løsemidler. Slike skader oppstår gjerne som uhell ved arbeid med etsende stoffer. Det er viktig å mistenke slik skade ved enhver væskesprut som gir svie i eller rundt øyet. De fleste etseskader gir umiddelbare symptomer i form av smerte, rødt øye, lysskyhet og tåreflod.

Etseskader er ganske vanlig forekommende, og alvorlighetsgraden kan variere.

Hva er en etseskade?

Syre, lut og løsemidler er irriterende stoffer som kan gi sår på slimhinnen og hornhinnen i øyet. Hvor alvorlig skaden blir, avhenger av styrken på syren eller luten, mengden som kom i kontakt med øyet og hvor raskt man har startet med skylling av øyet. Lut er mer etsende enn syre og gir ofte større skade fordi den kan trenge gjennom hornhinnen.

Årsak

Rdt ye

Sykehistorien er viktig. For legen er det avgjørende å vite hvilket stoff det dreier seg om, hvor stor mengde stoff som traff øyet, når uhellet skjedde, og hva som er blitt gjort før du kom til lege.

Ved undersøkelse kan man påvise hvor mye av hornhinnen og bindehinnen (konjunktiva) som er skadet. Ved slike skader vil allmennlegen ofte henvise pasienten til øyelege eller øyeavdeling på sykehus. Her vil skaden følges ytterligere opp. Ved mistanke om alvorlig etseskade skal øyet skylles også under transporten til sykehuset.

Det er svært viktig å starte skylling tidlig, og i hvert fall før og under transport til sykehus.

Diagnosen

Behandlingen bør startes så tidlig som mulig for å unngå varig skade. Skylling av øyet bør om mulig begynne straks på skadestedet. Det brukes rikelige mengder vann fra hånddusj eller spring. Øynene må aktivt holdes åpne for å sikre effektiv skylling. Det bør skylles i minst 10-20 minutter, og lengre tid dersom lut har forårsaket skaden. De første minuttene er det viktigere å skylle enn å komme seg til lege. Jo dypere den etsende væsken trenger, jo alvorligere skade. Det er derfor helt avgjørende å få "tynnet ut" eller skylt vekk den etsende væsken. I en norsk studie ble det vist at i sykehusbehandlingen ble det i gjennomsnitt brukt 19 liter væske til skylling, i tillegg kommer væskemengden brukt utenfor sykehuset.

Smertelindring er ofte nødvendig. Øyedråper som utvider pupillen, kan også bidra til smertelindring. En bakteriedrepende øyesalve under en dekkende bandasje legges ofte på til neste dag. Salven skal forhindre betennelse i sårene på hornhinnen.

Like viktig som riktig behandling når skaden først er skjedd, er det å forebygge etseskader. Vernebriller bør brukes i utsatte situasjoner. De aktuelle stoffene bør oppbevares barnesikkert.

Syre gir ofte relativt overflatiske skader og sjelden komplikasjoner. Lut gir gjerne dypere skader og dermed oftere arrdannelser. Arrdannelser på hornhinnen kan gi synsforstyrrelser.

Behandling

Over 90 prosent av etseskader på øyet er milde og etterlater ingen arr eller varige skader. Men ved alvorligere etseskader kan det bli aktuelt med kirurgisk reparasjon når man ser resultatet av skaden. Flere kirurgiske metoder kan anvendes for rekonstruksjon av øyets overflate og stimulering av tilhelingsprosessen etter etseskader. Etter at skaden er tilhelet, kan transplantasjon av hornhinnen være en aktuell behandling for å bedre synskvaliteten.

Kirurgi

Tydelig og klar informasjon om faren for øyeskader på emballasjen på ulike kjemikalier

Salg av sterkt etsende stoffer som lut og kalk bør omfatte vernebriller

Distribusjon av brosjyrer til befolkningen med informasjon om etseskader på øyet og råd om bruken av verneutstyr ved blant annet silolegging, skifte av bilbatteri, luting av møbler og arbeid med sement, kalk og sterke rengjøringsmidler

Forebyggende tiltak

Etseskader på øyet

Midelfart A, Hagen YC, Slapgård Myhre GB. Etseskader på øyet. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 49-51. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1215950-overview

Ventocilla M. Ophthalmologic approach to chemical burns. Medscape, last updated Sep 18, 2018. 

Bek T, et al. Ætsskade på øjet. Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.03.2016. 

Kuckelkorn R, Schrage N, Keller G, Redbrake C. Emergency treatment of chemical and thermal eye burns. Acta Ophthalmol Scand 2002; 80: 4 - 10. 

Peate WF. Work-related eye injuries and illness. Am Fam Physician 2007; 75: 1017-22. 

Hodge C, Lawless M. Ocular emergencies. Aust Fam Physician. 2008 Jul. 37(7):506-9. 

Risa Ø, Sæther O, Midelfart A, Krane J, Cejková J. Analysis of immediate changes of water-soluble metabolites in alkali-burned rabbit cornea, aqueous humor and lens by high-resolution 1H-NMR spectroscopy. Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol 2002; 240: 49 - 55. 

Dua HS, King AJ, Joseph A. A new classification of ocular surface burns. Br J Ophthalmol 2001; 85: 1379 - 83. 

Pokhrel PK, Loftus SA. Ocular emergencies. Am Fam Physician 2007; 76: 829-36. 

Kuckelkorn R, Schrage N, Keller G, Redbrake C. Emergency treatment of chemical and thermal eye burns. Acta Ophthalmol Scand 2002; 80: 4-10. 

Laursen JVN, Hjortdal JØ. Akut behandling af kemiske øjenskader. Ugeskr Læger 2014; 176 (17): 1564-67. doi:V04130213 

Brodovsky SC, McCarty CA, Snibson G, Loughnan M, Sullivan L, Daniell M et al. Management of alkali burns. An 11-year retrospective review. Ophthalmology 2000; 107: 1829 - 35. 

Tandon R, Gupta N, Kalaivani M, et al. Amniotic membrane transplantation as an adjunct to medical therapy in acute ocular burns. Br J Ophthalmol. 2011 Feb. 95(2):199-204. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Amniotic membrane transplantation for acute ocular burns&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Clare G, Suleman H, Bunce C, Dua H. Amniotic membrane transplantation for acute ocular burns. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Sep 12. 9:CD009379. 

First stem-cell therapy recommended for approval in EU. European Medicines Agency. Press release 19.12.2014. 

Etseskade: Årsak

Vil du vite mer