Etseskader på øyet

Hva er en etseskade?

Etseskader på øyet forårsakes av etsende stoffer som lut, syrer eller løsemidler. Slike skader oppstår gjerne som uhell ved arbeid med etsende stoffer. Det er viktig å mistenke slik skade ved enhver væskesprut som gir svie i eller rundt øyet. De fleste etseskader gir umiddelbare symptomer i form av smerte, rødt øye, lysskyhet og tåreflod.

Etseskader er ganske vanlig forekommende, og alvorlighetsgraden kan variere.

Årsak

Syre, lut og løsemidler er irriterende stoffer som kan gi sår på slimhinnen og hornhinnen i øyet. Hvor alvorlig skaden blir, avhenger av styrken på syren eller luten, mengden som kom i kontakt med øyet og hvor raskt man har startet med skylling av øyet. Lut er mer etsende enn syre og gir ofte større skade fordi den kan trenge gjennom hornhinnen.

Diagnosen

Sykehistorien er viktig. For legen er det avgjørende å vite hvilket stoff det dreier seg om, hvor stor mengde stoff som traff øyet, når uhellet skjedde, og hva som er blitt gjort før du kom til lege.

Ved undersøkelse kan man påvise hvor mye av hornhinnen og bindehinnen (konjunktiva) som er skadet. Ved slike skader vil allmennlegen ofte henvise pasienten til øyelege eller øyeavdeling på sykehus. Her vil skaden følges ytterligere opp. Ved mistanke om alvorlig etseskade skal øyet skylles også under transporten til sykehuset.

Det er svært viktig å starte skylling tidlig, og i hvert fall før og under transport til sykehus.

Behandling

Behandlingen bør startes så tidlig som mulig for å unngå varig skade. Skylling av øyet bør om mulig begynne straks på skadestedet. Det brukes rikelige mengder vann fra hånddusj eller spring. Øynene må aktivt holdes åpne for å sikre effektiv skylling. Det bør skylles i minst 10-20 minutter, og lengre tid dersom lut har forårsaket skaden. De første minuttene er det viktigere å skylle enn å komme seg til lege. Jo dypere den etsende væsken trenger, jo alvorligere skade. Det er derfor helt avgjørende å få "tynnet ut" eller skylt vekk den etsende væsken. I en norsk studie ble det vist at i sykehusbehandlingen ble det i gjennomsnitt brukt 19 liter væske til skylling, i tillegg kommer væskemengden brukt utenfor sykehuset.

Smertelindring er ofte nødvendig. Øyedråper som utvider pupillen, kan også bidra til smertelindring. En bakteriedrepende øyesalve under en dekkende bandasje legges ofte på til neste dag. Salven skal forhindre betennelse i sårene på hornhinnen.

Like viktig som riktig behandling når skaden først er skjedd, er det å forebygge etseskader. Vernebriller bør brukes i utsatte situasjoner. De aktuelle stoffene bør oppbevares barnesikkert.

Syre gir ofte relativt overflatiske skader og sjelden komplikasjoner. Lut gir gjerne dypere skader og dermed oftere arrdannelser. Arrdannelser på hornhinnen kan gi synsforstyrrelser.

Kirurgi

Over 90 prosent av etseskader på øyet er milde og etterlater ingen arr eller varige skader. Men ved alvorligere etseskader kan det bli aktuelt med kirurgisk reparasjon når man ser resultatet av skaden. Flere kirurgiske metoder kan anvendes for rekonstruksjon av øyets overflate og stimulering av tilhelingsprosessen etter etseskader. Etter at skaden er tilhelet, kan transplantasjon av hornhinnen være en aktuell behandling for å bedre synskvaliteten.

Forebyggende tiltak

• Tydelig og klar informasjon om faren for øyeskader på emballasjen på ulike kjemikalier
• Salg av sterkt etsende stoffer som lut og kalk bør omfatte vernebriller
• Distribusjon av brosjyrer til befolkningen med informasjon om etseskader på øyet og råd om bruken av verneutstyr ved blant annet silolegging, skifte av bilbatteri, luting av møbler og arbeid med sement, kalk og sterke rengjøringsmidler