Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kronisk nyresykdom - behandling

Kronisk nyresykdom er en sykdom som må håndteres under tett veiledning fra dine behandlere.

Nyredialyse
Det finnes ingen helbredende behandling for kronisk nyresykdom.

Sist oppdatert:

22. mars 2021

Behandling av kronisk nyresykdom avhenger av den underliggende årsaken. Ofte finnes det ingen helbredende behandling. Generelt består behandlingen av tiltak som kan hjelpe til å redusere symptomer og tegn forårsaket av sviktende nyrefunksjon, minske risikoen for komplikasjoner og bremse utviklingen av sykdommen. Hvis nyrene dine blir alvorlig ødelagt, kan du behøve behandling i form av dialyse og nyretransplantasjon.

Annonse

Tiltak som du må passe på selv

Generelle kostholdsråd

  • Kostrådene ved nyresvikt er kompliserte, og omfatter mange ulike fødemidler. Det er derfor viktig å endre kostholdet i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. En slik ekspertsie tilbys ved de sykehusene som behandler pasienter med kronisk nyresykdom.  
  • Proteinbegrensning. Redusert proteininntak kan forsinke utviklingen av kronisk nyresykdom. Ofte må proteintilførselen reduseres betydelig. 
  • Saltbegrensning. Saltinntaket bør begrenses til 4-6 gram per dag for å unngå væskeopphopning i kroppen og for å ha god kontroll over blodtrykket.
  • Væskeinntaket. I noen tilfeller er økt væskeinntak ønskelig. I andre tilfeller bør væskeinntaket begrenses. Følg anbefalingen fra legen din.
  • Kaliumbegrensning. Dette er nødvendig ved fremskreden nyresykdom, fordi nyrene er ute av stand til å fjerne kalium fra blodet. Høye nivå med kalium kan gi rytmeforstyrrelser i hjertet. Eksempler på mat som inneholder mye kalium er blant annet bananer, tørket frukt, appelsinjuice og nøtter. 
  • Kalsium og vitamin-D. Når nyrefunksjonen avtar blir det mangel på aktivt vitamin-D, og dermed mindre opptak av kalsium fra tarmen. Kalsium-mangel fører til økt aktivitet av biskjoldkjertlene (paratyreoidea, de hormonkjertlene på halsen som styrer kalsium-omsetningen i kroppen). Dette fører til at skjelettet kan svekkes fordi kroppen tar kalsium ut fra skjelettet. 
  • Fosforbegrensning. Redusert fosforinntaket anbefales, men det er også ofte behov for fosforbindende medisiner i tillegg.
  • Et kosthold som er viktig for å unngå hjerte- og karsykdom anbefales også, det vil si unngå mettet fett, bruk mer lyse kjøttprodukter, mer fisk og daglig grpnnsaker og frukt

Andre viktige tiltak

  • Vær nøye med å følge det fastsatte behandlingsopplegget for blodtrykket ditt og/eller diabetes
  • Vektreduksjon anbefales ved overvekt, og røykere bør absolutt stanse

Vær forsiktig med medisiner

Ved kronisk nyresykdom er det flere medisiner som kan være skadelige for nyrene, og som du bør unngå eller få i reduserte doser. Blant håndkjøpspreparater bør du være forsiktig med følgende:

  • Visse smertestillende som salisylater (eks. Globoid, Dispril etc.), NSAIDs (som ibuprofen)
  • Avføringsmidler og syrenøytraliserende midler som inneholder magnesium og aluminium
  • Magesårsmedisiner som H2-blokkere (eks. cimetidin, ranitidin) - må gis i redusert dose ved nyresvikt
  • Slimhinneavsvellende midler - særlig hvis du har høyt blodtrykk
  • Visse typer klyster som inneholder mye fosfor
  • Urteprodukter

Dersom du har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i tillegg til kronisk nyresykdom, er det viktig at du tar alle foreskrevne medikamenter som anbefalt og at du møter til de avtalte kontrollene.

Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyresvikt, kronisk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int Suppl. 2013. 3:1-150.
  2. Annual report 2019. The Norwegian Renal Registry. www.nephro.no
  3. Webster AC, Nagler EV, Morton RL, et al. Chronic kidney disease. Lancet. 2017 Mar 25;389(10075):1238-52. PMID: 27887750 PubMed
  4. GBD Chronic Kidney Disease Collaboration. Global, regional, and national burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2020 Feb 29;395(10225):709-33. PMID: 32061315 PubMed
  5. Hartmann A, Midtvedt K, Witczak B. Nyreskader og nyresvikt utløst av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2765-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Lee J, Nicholl DD, Ahmed SB, et al. The prevalence of restless legs syndrome across the full spectrum of kidney disease. J Clin Sleep Med 2013; 9: 455-9. PMID: 23674936 PubMed
  7. Meyer TW, Hostetter TH. Uremia. N Engl J Med 2007; 357: 1316-25. PubMed
  8. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. www.helsedirektoratet.no/diabetes. Oppdatert desember 2018. (01.02.2021)
  9. Johnson CA, Levey AS, Coresh J, Levin A, Lau J, Eknoyan G. Clinical practice guidelines for chronic kidney disease in adults: Part I. Definition, disease stages, evaluation, treatment, and risk factors. Am Fam Physician 2004; 70: 869-76. PubMed
  10. Snively CS, Gutierrez C. Chronic kidney disease: Prevention and treatment of common complications. Am Fam Physician 2004; 70: 1921-30. PubMed
  11. Crowe E, Halpin D, Stevens P et al. Early identification and management of chronic kidney disease: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1530. BMJ (DOI)
  12. Hartmann A. Kronisk nyresvikt. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 03.02.2017. legemiddelhandboka.no
  13. Nordal EJ, Os I. Uremisk kløe - patogenese og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1201-3. PubMed
  14. Cooper BA, Branley P, Bulfone L, et al, for the IDEAL Study. A randomized, controlled trial of early versus late initiation of dialysis. N Engl J Med 2010; 363: 609-19. PubMed
  15. Balamuthusamy S, Srinivasam L, Verma M, et al. Renin angiotensin system blockade and cardiovascular outcomes in patients with chronic kidney disease and proteinuria: a meta-analysis. Am Heart J. 2008 May;155(5):791-805. PMID: 18440325 PubMed
  16. Kovesdy CP, Bleyer AJ, Molnar MZ, et al. Blood pressure and mortality in U.S. veterans with chronic kidney disease: a cohort study. Ann Intern Med 2013; 159: 233-42. doi:10.7326/0003-4819-159-4-201308200-00004 DOI
  17. Appel LJ, Wright JT, Greene T, et al. Intensive blood-pressure control in hypertensive chronic kidney disease. N Engl J Med 2010; 363: 918-29. New England Journal of Medicine
  18. Palmer SC, Craig JC, Navaneethan SD, et al. Benefits and harms of statin therapy for persons with chronic kidney disease: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; 157: 263-75. PubMed
  19. Clement FM, Klarenbach S, Tonelli M, Johnson JA, Manns BJ. The impact of selecting a high hemoglobin target level on health-related quality of life for patients with chronic kidney disease. Arch Intern Med 2009; 169: 1104-12. PubMed
  20. Svendsen EB, Christiansen R, Svarstad E, Aase S. En kvinne med kronisk nyresvikt, progredierende hudforkalkninger og sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1295-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  21. Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate, last updated May 16, 2014. UpToDate
  22. Orth SR, Hallan SI. Smoking: a risk factor for progression of chronic kidney disease and for cardiovascular morbidity and mortality in renal patients--absence of evidence or evidence of absence? Clin J Am Soc Nephrol 2008; 3:226. PubMed
  23. National Kidney Foundation. K/DOQI clinical practice guidelines for chronic kidney disease: evaluation, classification, and stratification. Accessed online May 19, 2004, at: http://www.kidney.org/professionals/kdoqi/guidelines_ckd/toc.htm.
  24. Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019 Jun 13;380(24):2295-2306. PMID: 30990260 PubMed
  25. Pollock C, Stefanson B, Reyner D, et al. Albuminuria-lowering effect of dapagliflozin alone and in combination with saxagliptin and effect of dapagliflozin and saxagliptin on glycaemic control in patients with type 2 diabetes and chronic kidney disease (DELIGHT): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Diabetes Endocrinol . 2019; 7: 429-41. pmid:30992195 PubMed
  26. Heerspink HJL, Stefánsson BV, Correa-Rotter R, et al. Dapagliflozin in Patients with Chronic Kidney Disease published online ahead of print, 2020 Sep 24. N Engl J Med. 2020;10.1056/NEJMoa2024816. PMID: 32970396 PubMed
  27. Wheeler DC, Stefansson BV, Jongs N, et al. Effects of dapagliflozin on major adverse kidney and cardiovascular events in patients with diabetic and non-diabetic chronic kidney disease: a prespecified analysis from the DAPA-CKD trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021; 9 :22-31. PMID: 33338413 PubMed
  28. Kristensen SL, Rørth R, Jhund PS, et al. Cardiovascular, mortality, and kidney outcomes with GLP-1 receptor agonists in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cardiovascular outcome trials. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 Oct;7(10):776-85. PMID: 31422062 PubMed
  29. Bennett WM, Henrich WL, Stoff JS. The renal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs: summary and recommendations. Am J Kidney Dis 1996; 28(1 suppl 1): 56-62.
  30. Huerta C, Castellsague J, Varas-Lorenzo C, Garcia Rodriguez LA. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs and risk of ARF in the general population. Am J Kidney Dis 2005; 45: 531-9. PubMed
  31. Fogari R, Zoppi A, Carretta R, Veglio F, Salvetti A, for the Italian Collaborative Study Group. Effect of indomethacin on the antihypertensive efficacy of valsartan and lisinopril: a multicentre study. J Hypertens 2002; 20: 1007-14. PubMed
  32. Angelantonio E, Chowdhury R, Sarwar N, et al. Chronic kdney disease and risk of major cardiovascular disease and non-vascular mortality: prospective population based cohort study. BMJ 2010; 341: c4986. BMJ (DOI)
  33. Lee M, Saver JL, Chang K-H, et al. Low glomerular filtration and risk of stroke: meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4249. BMJ (DOI)
  34. Sæle K, Sønnesyn H, Svarstad E, Aarsland D. Kognitiv svikt ved terminal nyresykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 296-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  35. Hemmelgarn BR, Manns BJ, Lloyd A, et al. Relation between kidney function, proteinuria, and adverse outcomes. JAMA 2010; 303: 423-9. Journal of the American Medical Association
  36. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Kronisk nyresykdom. Siden besøkt 21.09.2020 www.noklus.no
Annonse
Annonse