Kronisk nyresykdom - behandling
Kronisk nyresykdom er en sykdom som må håndteres under tett veiledning fra dine behandlere.

Sist oppdatert:
22. mars 2021
Behandling av kronisk nyresykdom avhenger av den underliggende årsaken. Ofte finnes det ingen helbredende behandling. Generelt består behandlingen av tiltak som kan hjelpe til å redusere symptomer og tegn forårsaket av sviktende nyrefunksjon, minske risikoen for komplikasjoner og bremse utviklingen av sykdommen. Hvis nyrene dine blir alvorlig ødelagt, kan du behøve behandling i form av dialyse og nyretransplantasjon.
Tiltak som du må passe på selv
Generelle kostholdsråd
- Kostrådene ved nyresvikt er kompliserte, og omfatter mange ulike fødemidler. Det er derfor viktig å endre kostholdet i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. En slik ekspertsie tilbys ved de sykehusene som behandler pasienter med kronisk nyresykdom.
- Proteinbegrensning. Redusert proteininntak kan forsinke utviklingen av kronisk nyresykdom. Ofte må proteintilførselen reduseres betydelig.
- Saltbegrensning. Saltinntaket bør begrenses til 4-6 gram per dag for å unngå væskeopphopning i kroppen og for å ha god kontroll over blodtrykket.
- Væskeinntaket. I noen tilfeller er økt væskeinntak ønskelig. I andre tilfeller bør væskeinntaket begrenses. Følg anbefalingen fra legen din.
- Kaliumbegrensning. Dette er nødvendig ved fremskreden nyresykdom, fordi nyrene er ute av stand til å fjerne kalium fra blodet. Høye nivå med kalium kan gi rytmeforstyrrelser i hjertet. Eksempler på mat som inneholder mye kalium er blant annet bananer, tørket frukt, appelsinjuice og nøtter.
- Kalsium og vitamin-D. Når nyrefunksjonen avtar blir det mangel på aktivt vitamin-D, og dermed mindre opptak av kalsium fra tarmen. Kalsium-mangel fører til økt aktivitet av biskjoldkjertlene (paratyreoidea, de hormonkjertlene på halsen som styrer kalsium-omsetningen i kroppen). Dette fører til at skjelettet kan svekkes fordi kroppen tar kalsium ut fra skjelettet.
- Fosforbegrensning. Redusert fosforinntaket anbefales, men det er også ofte behov for fosforbindende medisiner i tillegg.
- Et kosthold som er viktig for å unngå hjerte- og karsykdom anbefales også, det vil si unngå mettet fett, bruk mer lyse kjøttprodukter, mer fisk og daglig grpnnsaker og frukt
Andre viktige tiltak
- Vær nøye med å følge det fastsatte behandlingsopplegget for blodtrykket ditt og/eller diabetes
- Vektreduksjon anbefales ved overvekt, og røykere bør absolutt stanse
Vær forsiktig med medisiner
Ved kronisk nyresykdom er det flere medisiner som kan være skadelige for nyrene, og som du bør unngå eller få i reduserte doser. Blant håndkjøpspreparater bør du være forsiktig med følgende:
- Visse smertestillende som salisylater (eks. Globoid, Dispril etc.), NSAIDs (som ibuprofen)
- Avføringsmidler og syrenøytraliserende midler som inneholder magnesium og aluminium
- Magesårsmedisiner som H2-blokkere (eks. cimetidin, ranitidin) - må gis i redusert dose ved nyresvikt
- Slimhinneavsvellende midler - særlig hvis du har høyt blodtrykk
- Visse typer klyster som inneholder mye fosfor
- Urteprodukter
Dersom du har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i tillegg til kronisk nyresykdom, er det viktig at du tar alle foreskrevne medikamenter som anbefalt og at du møter til de avtalte kontrollene.
Medikamentell behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for kronisk nyresykdom. Målsettingen med behandlingen er:
- Å forsinke utviklingen av sykdommen
- Å behandle underliggende årsaker og bidragende faktorer
- Å behandle komplikasjoner til sykdommen
- Å erstatte tapt nyrefunksjon
Tiltak for å forsinke sykdommen og behandle underliggende tilstander
Ved hver konsultasjon med legen må det foretas en gjennomgang av din medikasjon. Dosejusteringer må vurderes i forhold til nyrefunksjon. Interaksjoner mellom ulike medikamenter må vurderes. Bivirkninger som kan skade nyrefunksjonen eller komplikasjoner til kronisk nyresykdom må unngås.
Kontroll av høyt blodtrykk. Sykdomsprogresjonen forverres av høyt blodtrykk og bremses av blodtrykksbehandling. God kontroll av blodtrykket forsinker utviklingen av kronisk nyresykdom. Et forhøyet blodtrykk skal behandles nøye.
Kontroll av blodsukker. Å opprettholde god kontroll av diabetes er svært viktig. Ved dårlig kontroll øker risiko for å få alle komplikasjoner som følger med diabetes, inklusive kronisk nyresykdom. Blodtrykksmedisiner kjent som ACE-hemmere (angiotensin-receptor-blokkere) eller angiotensin-II-blokkere er aktuelle å bruke hos personer med diabetes som har protein i urinen og/eller har høyt blodtrykk, fordi de kan bremse utviklingen av nyresvikt.
Komplikasjoner som kan trenge behandling
- Væskeopphopning i kroppen kan behandles med en ulike vanndrivende medikamenter
- Opphopning av syrer i kroppen behandles med bikarbonat
- Anemi kan behandles med injeksjoner av hormonet erytropoietin
- Høyt blodtrykk kan behandles med en lang rekke ulike medikamenter.
- Kalsiummangel kan behandles med aktivt vitamin D
- Høyt kalium kan kreve behandling med kalium-kalsium ionebytter, og høyt fosfor kan kreve behandling med fosfatbinder
- I tillegg kan det være behov for behandling mot kløe og mot kvalme
- Pasienter med nyresvikt kan med andre ord ofte behøve en svært lang rekke med medikamenter inntil de eventuelt starter med dialyse eller får ny nyre.
Dialyse
Ved kronisk nyresvikt kan nyrefunksjonene kun overtas av dialyse eller nyretransplantasjon. Det er to typer dialyse: hemodialyse og peritoneal dialyse. Hemodialyse innebærer at blodet sirkulerer gjennom et filter i en dialysemaskin. Blodet renses for avfallsprodukter og overskuddsvann. Syrenivået og konsentrasjonen av ulike mineraler som natrium og kalium i blodet normaliseres. Blodet returneres så til kroppen. Peritonealdialyse er en rensing av blodet som skjer ved at dialysevæske sprøytes inn i bukhulen, en metode som brukes mindre enn før.
Animasjon av nyredialyse
Transplantasjon
Nyretransplantasjon gir de beste resultatene og den beste livskvaliteten. Totalt ble det utført 258 nyretransplantasjoner i Norge i 2019, og det er over 300 pasienter på venteliste.
Ikke alle er kandidater for nyretransplantasjon. Du må gjennomgå omfattende tester på forhånd slik at man kan forsikre seg om at du er egnet for transplantasjon. Dessuten er det mangel på organer til transplantasjon, og pasienter må ofte vente i måneder og år før de får et transplantat.
Det er også nødvendig med tester for å få avklart egenskaper ved immunsystemet ditt. Som mottaker kan du bare tåle en nyre som kommer fra en donor som har visse karakteristika som likner på dine. Jo mer donors gener er like dine, jo høyere er sjansen for et langvarig, godt resultat med den nye nyren. Transplantater fra en levende slektning gir vanligvis de beste resultatene.
Nyretransplantasjon er et omfattende kirurgisk inngrep, og du må gjøre regning med minst 4-7 dagers opphold på sykehuset.
Alle som har mottatt et transplantat, trenger livslang immunhemmende medisin for å hindre at kroppen forkaster den nye nyren. Immunhemmende midler krever nøye oppfølging og kontroll av blodverdier og øker risikoen for infeksjon så vel som for visse typer kreft. Men etter en vellykket nyretransplantasjon kan man leve et normalt liv med de begrensninger som følger med regelmessige kontroller og noe medisinbruk.
Animasjon om nyretransplantasjon
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyresvikt, kronisk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int Suppl. 2013. 3:1-150.
- Annual report 2019. The Norwegian Renal Registry. www.nephro.no
- Webster AC, Nagler EV, Morton RL, et al. Chronic kidney disease. Lancet. 2017 Mar 25;389(10075):1238-52. PMID: 27887750 PubMed
- GBD Chronic Kidney Disease Collaboration. Global, regional, and national burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2020 Feb 29;395(10225):709-33. PMID: 32061315 PubMed
- Hartmann A, Midtvedt K, Witczak B. Nyreskader og nyresvikt utløst av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2765-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Lee J, Nicholl DD, Ahmed SB, et al. The prevalence of restless legs syndrome across the full spectrum of kidney disease. J Clin Sleep Med 2013; 9: 455-9. PMID: 23674936 PubMed
- Meyer TW, Hostetter TH. Uremia. N Engl J Med 2007; 357: 1316-25. PubMed
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. www.helsedirektoratet.no/diabetes. Oppdatert desember 2018. (01.02.2021)
- Johnson CA, Levey AS, Coresh J, Levin A, Lau J, Eknoyan G. Clinical practice guidelines for chronic kidney disease in adults: Part I. Definition, disease stages, evaluation, treatment, and risk factors. Am Fam Physician 2004; 70: 869-76. PubMed
- Snively CS, Gutierrez C. Chronic kidney disease: Prevention and treatment of common complications. Am Fam Physician 2004; 70: 1921-30. PubMed
- Crowe E, Halpin D, Stevens P et al. Early identification and management of chronic kidney disease: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1530. BMJ (DOI)
- Hartmann A. Kronisk nyresvikt. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 03.02.2017. legemiddelhandboka.no
- Nordal EJ, Os I. Uremisk kløe - patogenese og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1201-3. PubMed
- Cooper BA, Branley P, Bulfone L, et al, for the IDEAL Study. A randomized, controlled trial of early versus late initiation of dialysis. N Engl J Med 2010; 363: 609-19. PubMed
- Balamuthusamy S, Srinivasam L, Verma M, et al. Renin angiotensin system blockade and cardiovascular outcomes in patients with chronic kidney disease and proteinuria: a meta-analysis. Am Heart J. 2008 May;155(5):791-805. PMID: 18440325 PubMed
- Kovesdy CP, Bleyer AJ, Molnar MZ, et al. Blood pressure and mortality in U.S. veterans with chronic kidney disease: a cohort study. Ann Intern Med 2013; 159: 233-42. doi:10.7326/0003-4819-159-4-201308200-00004 DOI
- Appel LJ, Wright JT, Greene T, et al. Intensive blood-pressure control in hypertensive chronic kidney disease. N Engl J Med 2010; 363: 918-29. New England Journal of Medicine
- Palmer SC, Craig JC, Navaneethan SD, et al. Benefits and harms of statin therapy for persons with chronic kidney disease: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; 157: 263-75. PubMed
- Clement FM, Klarenbach S, Tonelli M, Johnson JA, Manns BJ. The impact of selecting a high hemoglobin target level on health-related quality of life for patients with chronic kidney disease. Arch Intern Med 2009; 169: 1104-12. PubMed
- Svendsen EB, Christiansen R, Svarstad E, Aase S. En kvinne med kronisk nyresvikt, progredierende hudforkalkninger og sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1295-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate, last updated May 16, 2014. UpToDate
- Orth SR, Hallan SI. Smoking: a risk factor for progression of chronic kidney disease and for cardiovascular morbidity and mortality in renal patients--absence of evidence or evidence of absence? Clin J Am Soc Nephrol 2008; 3:226. PubMed
- National Kidney Foundation. K/DOQI clinical practice guidelines for chronic kidney disease: evaluation, classification, and stratification. Accessed online May 19, 2004, at: http://www.kidney.org/professionals/kdoqi/guidelines_ckd/toc.htm.
- Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019 Jun 13;380(24):2295-2306. PMID: 30990260 PubMed
- Pollock C, Stefanson B, Reyner D, et al. Albuminuria-lowering effect of dapagliflozin alone and in combination with saxagliptin and effect of dapagliflozin and saxagliptin on glycaemic control in patients with type 2 diabetes and chronic kidney disease (DELIGHT): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Diabetes Endocrinol . 2019; 7: 429-41. pmid:30992195 PubMed
- Heerspink HJL, Stefánsson BV, Correa-Rotter R, et al. Dapagliflozin in Patients with Chronic Kidney Disease published online ahead of print, 2020 Sep 24. N Engl J Med. 2020;10.1056/NEJMoa2024816. PMID: 32970396 PubMed
- Wheeler DC, Stefansson BV, Jongs N, et al. Effects of dapagliflozin on major adverse kidney and cardiovascular events in patients with diabetic and non-diabetic chronic kidney disease: a prespecified analysis from the DAPA-CKD trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021; 9 :22-31. PMID: 33338413 PubMed
- Kristensen SL, Rørth R, Jhund PS, et al. Cardiovascular, mortality, and kidney outcomes with GLP-1 receptor agonists in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cardiovascular outcome trials. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 Oct;7(10):776-85. PMID: 31422062 PubMed
- Bennett WM, Henrich WL, Stoff JS. The renal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs: summary and recommendations. Am J Kidney Dis 1996; 28(1 suppl 1): 56-62.
- Huerta C, Castellsague J, Varas-Lorenzo C, Garcia Rodriguez LA. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs and risk of ARF in the general population. Am J Kidney Dis 2005; 45: 531-9. PubMed
- Fogari R, Zoppi A, Carretta R, Veglio F, Salvetti A, for the Italian Collaborative Study Group. Effect of indomethacin on the antihypertensive efficacy of valsartan and lisinopril: a multicentre study. J Hypertens 2002; 20: 1007-14. PubMed
- Angelantonio E, Chowdhury R, Sarwar N, et al. Chronic kdney disease and risk of major cardiovascular disease and non-vascular mortality: prospective population based cohort study. BMJ 2010; 341: c4986. BMJ (DOI)
- Lee M, Saver JL, Chang K-H, et al. Low glomerular filtration and risk of stroke: meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4249. BMJ (DOI)
- Sæle K, Sønnesyn H, Svarstad E, Aarsland D. Kognitiv svikt ved terminal nyresykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 296-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Hemmelgarn BR, Manns BJ, Lloyd A, et al. Relation between kidney function, proteinuria, and adverse outcomes. JAMA 2010; 303: 423-9. Journal of the American Medical Association
- Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Kronisk nyresykdom. Siden besøkt 21.09.2020 www.noklus.no