Kronisk nyresvikt
Kronisk nyresvikt, såkalt uremi, innebærer en betydelig reduksjon av nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet.

Sist oppdatert:
22. mars 2021
Hva er kronisk nyresvikt?
Kronisk nyresvikt, såkalt uremi, innebærer en betydelig reduksjon av nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet. Dette er en av nyrenes viktigste oppgaver. Ved uttalt nyresvikt kan det bygge seg opp farlige mengder av væske, salter (elektrolytter) og avfallsstoffer i kroppen.
Symptomer og tegn på nyresykdom er ofte uspesifikke, noe som betyr at de ligner på symptomer forårsaket av andre sykdommer. Og fordi nyrene har høy evne til å tilpasse seg og kompensere for tapt funksjon, så opptrer ofte ikke symptomer og tegn før det er oppstått uopprettelige skader på nyrene.
Sykdomsbildet er relativt ensartet, uavhengig av årsaken til nyresvikten. De mest vanlige plagene ved uttalt eller alvorlig nyresvikt er slapphet, kløe, kvalme, tap av matlyst, tretthet, økt vannlating, kribling i føttene, søvnvansker, tungpust og gusten hudfarge.

Tidlig i sykdomsforløpet er det få symptomer. Hvilke symptomer som oppstår, avhenger av graden av nyresvikt. Graden av nyresvikt kan bestemmes ved hjelp av blodprøver.
Mild grad av kronisk nyresvikt, stadium 1 og 2, trenger ikke gi symptomer i det hele tatt.
Moderat kronisk nyresykdom, stadium 3, gir vanligvis få symptomer. Det er allikevel vanlig med nedsatt blodprosent, stoffskifteforstyrrelser og tretthet.
Ved alvorlig nyresvikt, stadium 4 og 5, er symptomene som regel fremtredende. Denne tilstanden gir vanligvis plager som spisevegring, kvalme, oppkast og kløe. I slike tilfeller vil også ofte de mentale funksjoner påvirkes.
Årsaker
Kronisk nyresvikt kan ha mange forskjellige årsaker, men noen av de vanligste er:
- Skader på blodårene og høyt blodtrykk med nyreskade
- Diabetes (type 1 eller type 2)
- Samlet er høyt blodtrykk og diabetes årsaken til ca. halvparten av alle tilfellene med nyresvikt
- Andre viktige årsaker er
- Kronisk nyrebetennelse (glomerulonefritt)
- Kronisk nyrebekkenbetennelse og interstitiell nefritt
- Polycystisk nyresykdom - dette vil si at man har mange væskefylte hulrom i nyrene
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved hjelp av enkle blod- og urinprøver.
Ved uttalt og langvarig nyresvikt er pasientene tydelig syke, og man finner ofte hudforandringer og hudblødninger, høyt blodtrykk, forstørret hjerte og væskeansamlinger i føttene.
Ved kronisk nyresvikt er det viktig med utredning i sykehus. Der vil det i tillegg til blod og urin-prøver også bli foretatt ultralydundersøkelse av nyrene, og det er ofte aktuelt å gjøre CT eller MR.
Ved uklar diagnose kan det være nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) fra nyren ved å stikke en nål gjennom huden og inn i nyren.
Behandling
Etter som svikten i nyrefunksjonen tiltar, vil plagene øke på grunn av ubalanse i kroppens indre miljø. Man kan imidlertid forsinke sykdomsutviklingen og lindre plagene betydelig ved hjelp av medisiner og livsstilstiltak.
Det vil ofte være nødvendig med mange ulike typer medisin. Dette skyldes at man må behandle de forskjellige plagene og avvikene hver for seg. Det kan for eksempel være nødvendig med én medisin for høyt blodtrykk, og en annen for væskeansamlinger i beina, og så videre.
I tillegg til den medikamentelle behandlingen er det viktig at du selv sørger for å spise og drikke riktig:
- Væsketilførselen bør være rikelig, for å unngå uttørring. Dersom du lider av denne sykdommen, bør du innta minst 2 liter væske per døgn
- Ved høyt blodtrykk er det viktig at du begrenser saltinntaket
- Redusert proteintilførsel minsker belastningen på nyrene. Dette kan bidra til å utsette behovet for dialyse, som er en prosess hvor blodet renses ved hjelp av maskiner. Dersom det blir behov for diett-endringer vil sykehuset tilby god ernæringsrådgivning.
Prognose
Enkelte pasienter kan ha en stabilt nedsatt nyrefunksjon med beskjedne symptomer over mange år. Dersom man lykkes med å behandle den underliggende sykdommen effektivt (eks. høyt blodtrykke eller diabetes), bidrar dette også til å forsinke utviklingen av nyresvikt.
Det er imidlertid vanlig at det skjer en jevn forverring av nyrefunksjonen over år. Når nyrene ikke lenger klarer jobben sin, og medisinene som brukes ikke lenger holder symptomene borte, blir det nødvendig med dialyse. Dette er en metode som anvendes for å rense blodet maskinelt. Slik dialyse utføres på sykehus. Behandlingen tar noen timer, og er smertefri for pasienten. Som regel må dialyse gjennomføres 2-3 ganger hver uke, fram til man eventuelt kan få en ny nyre.
Dersom nyresvikt utvikler seg hos personer som har et hjerte og blodårer som tåler en stor operasjon, vil man foreta en nyretransplantasjon. Dette er den vanligste typen transplantasjon som utføres i Norge. Transplantasjonen forutsetter at man finner en giver (donor) med vevstyper som passer dine.
Vil du vite mer
- Kronisk nyresykdom, en oversikt
- Kronisk nyresykdom, årsaker
- Kronisk nyresykdom, symptomer og tegn
- Kronisk nyresykdom, undersøkelser
- Kronisk nyresykdom, behandling
- Kronisk nyresykdom, prognose
- Nyretransplantasjon
- Dialyse
- Diabetes type 1
- Diabetes type 2
- Høyt blodtrykk
- Kronisk nyrebetennelse
- Kronisk nyrebekkenbetennelse
- Cystenyrer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyresvikt, kronisk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int Suppl. 2013. 3:1-150.
- Annual report 2019. The Norwegian Renal Registry. www.nephro.no
- Webster AC, Nagler EV, Morton RL, et al. Chronic kidney disease. Lancet. 2017 Mar 25;389(10075):1238-52. PMID: 27887750 PubMed
- GBD Chronic Kidney Disease Collaboration. Global, regional, and national burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2020 Feb 29;395(10225):709-33. PMID: 32061315 PubMed
- Hartmann A, Midtvedt K, Witczak B. Nyreskader og nyresvikt utløst av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2765-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Lee J, Nicholl DD, Ahmed SB, et al. The prevalence of restless legs syndrome across the full spectrum of kidney disease. J Clin Sleep Med 2013; 9: 455-9. PMID: 23674936 PubMed
- Meyer TW, Hostetter TH. Uremia. N Engl J Med 2007; 357: 1316-25. PubMed
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. www.helsedirektoratet.no/diabetes. Oppdatert desember 2018. (01.02.2021)
- Johnson CA, Levey AS, Coresh J, Levin A, Lau J, Eknoyan G. Clinical practice guidelines for chronic kidney disease in adults: Part I. Definition, disease stages, evaluation, treatment, and risk factors. Am Fam Physician 2004; 70: 869-76. PubMed
- Snively CS, Gutierrez C. Chronic kidney disease: Prevention and treatment of common complications. Am Fam Physician 2004; 70: 1921-30. PubMed
- Crowe E, Halpin D, Stevens P et al. Early identification and management of chronic kidney disease: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1530. BMJ (DOI)
- Hartmann A. Kronisk nyresvikt. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 03.02.2017. legemiddelhandboka.no
- Nordal EJ, Os I. Uremisk kløe - patogenese og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1201-3. PubMed
- Cooper BA, Branley P, Bulfone L, et al, for the IDEAL Study. A randomized, controlled trial of early versus late initiation of dialysis. N Engl J Med 2010; 363: 609-19. PubMed
- Balamuthusamy S, Srinivasam L, Verma M, et al. Renin angiotensin system blockade and cardiovascular outcomes in patients with chronic kidney disease and proteinuria: a meta-analysis. Am Heart J. 2008 May;155(5):791-805. PMID: 18440325 PubMed
- Kovesdy CP, Bleyer AJ, Molnar MZ, et al. Blood pressure and mortality in U.S. veterans with chronic kidney disease: a cohort study. Ann Intern Med 2013; 159: 233-42. doi:10.7326/0003-4819-159-4-201308200-00004 DOI
- Appel LJ, Wright JT, Greene T, et al. Intensive blood-pressure control in hypertensive chronic kidney disease. N Engl J Med 2010; 363: 918-29. New England Journal of Medicine
- Palmer SC, Craig JC, Navaneethan SD, et al. Benefits and harms of statin therapy for persons with chronic kidney disease: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; 157: 263-75. PubMed
- Clement FM, Klarenbach S, Tonelli M, Johnson JA, Manns BJ. The impact of selecting a high hemoglobin target level on health-related quality of life for patients with chronic kidney disease. Arch Intern Med 2009; 169: 1104-12. PubMed
- Svendsen EB, Christiansen R, Svarstad E, Aase S. En kvinne med kronisk nyresvikt, progredierende hudforkalkninger og sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1295-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate, last updated May 16, 2014. UpToDate
- Orth SR, Hallan SI. Smoking: a risk factor for progression of chronic kidney disease and for cardiovascular morbidity and mortality in renal patients--absence of evidence or evidence of absence? Clin J Am Soc Nephrol 2008; 3:226. PubMed
- National Kidney Foundation. K/DOQI clinical practice guidelines for chronic kidney disease: evaluation, classification, and stratification. Accessed online May 19, 2004, at: http://www.kidney.org/professionals/kdoqi/guidelines_ckd/toc.htm.
- Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019 Jun 13;380(24):2295-2306. PMID: 30990260 PubMed
- Pollock C, Stefanson B, Reyner D, et al. Albuminuria-lowering effect of dapagliflozin alone and in combination with saxagliptin and effect of dapagliflozin and saxagliptin on glycaemic control in patients with type 2 diabetes and chronic kidney disease (DELIGHT): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Diabetes Endocrinol . 2019; 7: 429-41. pmid:30992195 PubMed
- Heerspink HJL, Stefánsson BV, Correa-Rotter R, et al. Dapagliflozin in Patients with Chronic Kidney Disease published online ahead of print, 2020 Sep 24. N Engl J Med. 2020;10.1056/NEJMoa2024816. PMID: 32970396 PubMed
- Wheeler DC, Stefansson BV, Jongs N, et al. Effects of dapagliflozin on major adverse kidney and cardiovascular events in patients with diabetic and non-diabetic chronic kidney disease: a prespecified analysis from the DAPA-CKD trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021; 9 :22-31. PMID: 33338413 PubMed
- Kristensen SL, Rørth R, Jhund PS, et al. Cardiovascular, mortality, and kidney outcomes with GLP-1 receptor agonists in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cardiovascular outcome trials. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 Oct;7(10):776-85. PMID: 31422062 PubMed
- Bennett WM, Henrich WL, Stoff JS. The renal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs: summary and recommendations. Am J Kidney Dis 1996; 28(1 suppl 1): 56-62.
- Huerta C, Castellsague J, Varas-Lorenzo C, Garcia Rodriguez LA. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs and risk of ARF in the general population. Am J Kidney Dis 2005; 45: 531-9. PubMed
- Fogari R, Zoppi A, Carretta R, Veglio F, Salvetti A, for the Italian Collaborative Study Group. Effect of indomethacin on the antihypertensive efficacy of valsartan and lisinopril: a multicentre study. J Hypertens 2002; 20: 1007-14. PubMed
- Angelantonio E, Chowdhury R, Sarwar N, et al. Chronic kdney disease and risk of major cardiovascular disease and non-vascular mortality: prospective population based cohort study. BMJ 2010; 341: c4986. BMJ (DOI)
- Lee M, Saver JL, Chang K-H, et al. Low glomerular filtration and risk of stroke: meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4249. BMJ (DOI)
- Sæle K, Sønnesyn H, Svarstad E, Aarsland D. Kognitiv svikt ved terminal nyresykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 296-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Hemmelgarn BR, Manns BJ, Lloyd A, et al. Relation between kidney function, proteinuria, and adverse outcomes. JAMA 2010; 303: 423-9. Journal of the American Medical Association
- Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Kronisk nyresykdom. Siden besøkt 21.09.2020 www.noklus.no