Behandling

Målet med behandlingen er å bedre urinstrømmen og forhindre komplikasjoner. Tradisjonelt har urinrørsinnsnevringer blitt behandlet med å blokke opp det trange partiet eller via endoskop lage et snitt i slimhinnen. Ulempen med disse inngrepene er at det etter en tid fører til ny arrdannelse og enda trangere forhold, og som pasient kommer du inn i en vond sirkel. Gjentatte instrumenteringer forverrer arrdannelsen. Dermed øker lengden og graden av forsnevring, noe som kompliserer fremtidig rekonstruksjon.

Legene har også forsøkt å operere inn et lite rør i det trange partiet, et urinrørsstent. Men heller ikke dette har vært en suksess.

Behandlingen av fremre urinrørsinnsnevring har utviklet seg det siste tiåret gjennom at man har tatt i bruk nye kirurgiske teknikker, noe som har bedret behandlingsresultatene. Transplantasjonsteknikker betraktes i dag som gullstandard i behandlingen av vanskelige innsnevringer i urinrøret. Korte forsnevringer (mindre enn 2,5 cm) i bulbære del av urinrøret lar seg vanligvis fjerne i sin helhet, og inngrepet kan utføres poliklinisk. Lengre forsnevringer (mer enn 2,5 cm) eller de med forsnevringer ytterst i urinrøret, krever vanligvis at det skadete området erstattes med et transplantat for å utvide det trange partiet i urinrøret (uretroplastikk). Vev til transplantasjonen kan tas fra forhuden til penis eller fra munnslimhinnen. Rekonstruksjon av ytre urinrør kan gjøres i nær alle tilfeller, med utmerket bevaring av penislengde, følesans og evne til ereksjon.

Et alternativ til uretroplastikk er perineal uretrostomi. I stedet for å operere vekk strikturen, anlegges en ny urinrørsåpning i skrittet (perineum) og urinen ledes via et kunstig rør forbi det trange partiet. I en del tilfeller gir dette inngrepet bedre resultater enn uretroplastikk, og det har ingen ugunstige effekter på urinfunksjonen og seksualfunksjonen.