Hva er menisker?

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side i kneleddet, inne i selve leddet. De betegnes henholdsvis den mediale (på innsiden) og den laterale (på utsiden) menisken. De viktigste funksjonene til meniskene er:

Hva er en meniskskade?

Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Menisken på innsiden i kneet (mediale menisk, indre menisk) er mye hyppigere skadet enn den ytre (laterale menisk). Forklaringen er at den mediale menisken er festet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den laterale menisken.

Animasjon av medial meniskskade

Årsaker

Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.

Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne. Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid som en del av artrose i kneleddet (slitasje, degenerative prosesser). 

Skader som oppstår gradvis, skyldes vanligvis belastninger gjennom flere år. Menisken mister med årene noe elastisitet og smidighet, og den blir derfor i økende grad utsatt for slitasje.

Symptomer

Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende eller skjærende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddspalten på innsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper, kan være svært smertefullt. Å sitte på huk er også som regel smertefullt.

I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.

Diagnosen

Mange pasienter kan fortelle detaljert om situasjonen som førte til skaden. På grunnlag av sykehistorien og funnene som blir gjort ved vanlig kneundersøkelse, kan legen få sterk mistanke om diagnosen. Hos noen personer er smertene så sterke at undersøkelsen av kneet er vanskelig å utføre. Det er da vanlig å gjenta undersøkelsen etter 3-4 dager, når de akutte smertene har roet seg.

I de fleste tilfeller er det ikke behov for å gjøre noen bildeundersøkelse. Om det likevel er påkrevet, fordi pasienten er sterkt plaget, eller dersom man overveier operasjon, så er MR den foretrukne undersøkelsen og kan i de fleste tilfeller stille en sikker diagnose. Et vanlig røntgenbilde kan ikke avdekke meniskskade, men røntgen gjøres noen ganger for å utelukke andre skader eller sykdommer i kneet. 

Behandling

Artroskopisk kirurgi var tidligere den foretrukne behandlingen. Men flere studier viser at artroskopisk behandling av menisklesjoner i knær med lite eller ingen artrose, ikke fører til bedre resultater enn konservativ behandling. En ny retningslinje basert på data fra mange land konkluderer derfor at artroskopi ikke bør utføres som primærbehandling ved meniskskader. Retningslinjen understreker at dette gjelder nesten alle pasienter med unntak av akutte skader eller låsninger som vedvarer.

Prognosen

Små, akutte meniskskader vil som regel helbredes etter uker eller få måneder med korrekt opptrening. Ved operasjon etter akutt meniskskade kan du forvente å ha tilnærmet normal funksjon i leddet etter ca. 6 uker.

Meniskplager som ikke skyldes akutte, kraftige (idretts-) traumer, trenger som regel ikke operasjon, og plagene blir mindre ved øvelser og trening, gjerne ledet av fysioterapeut. 

Meniskskader øker risikoen for slitasjeskader i kneleddet senere i livet. Dette kan du best forebygge ved å være fysisk aktiv og holde muskulaturen i lår og legger ved like.