Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt i stortåleddet

Urinsyregikt betegnes også podagra, Kaptein Vom's sykdom, krystall-leddgikt. Man forsøker nå å unngå disse andre begrepene, da de kun leder til forvirring.

For århundrer siden ble sykdommen betegnet "the disease of kings and king of diseases". Det er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.

Urinsyre er et stoff som dannes i kroppen blant annet fra nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Vanligvis er det en balanse mellom produksjon og utskillelse av urinsyre fra kroppen. Ved urinsyregikt er det oftest for mye urinsyre i blodet. Dette skyldes som regel at utskillelsen gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre.

Forekomst

Urinsyregikt forekommer hos mellom 3 og 6 prosent av menn og mellom 1 og 3 prosent blant kvinner. Forekomsten øker med alderen. Antall nye tilfeller er økende, sannsynligvis som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen. Urinsyregikt er meget sjelden hos kvinner i befruktningsdyktig alder.

Det er en klar sammenheng mellom urinsyreverdiene i blodet og forekomsten av urinsyregikt: Femårsrisikoen for å utvikle urinsyregikt ved normale verdier av urinsyre er vist å være cirka en prosent. Hos pasienter med forhøyet urinsyrekonsentrasjon (over 540 µmol/L) er femårsrisikoen 22 prosent.

Symptomer og tegn

Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan for eksempel skyldes at man har spist purinrik kost eller drukket mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller og som kan felles ut i et ledd. Krystallene blir "sand i maskineriet" og utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det karakteristiske sykdomsbildet.

Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i et ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (tidligere omtalt som podagra), men også andre ledd som ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente. Etter å ha hatt gjentatte anfall over mange år, kan tilstanden gå over i en mer kronisk fase med betennelser i flere ledd. At flere ledd er angrepet samtidig, er noe vi sjelden ser her i Norden.

Årsaker

Hos pasienter med urinsyregikt er årsaken i 90 prosent av tilfellene nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene. Dette skyldes for de fleste en medfødt disposisjon, de er arvelig disponerte for tilstanden.

Urinsyregikt regnes ikke lenger som en sykdom bare blant de rike. Den økte forekomsten skyldes økning i inntak av fettholdige kjøttprodukter og nedgang i inntaket av melkeprodukter. Overvekt bidrar også til økt forekomst.

Alkoholinntak er en annen viktig risikofaktor. Alkohol hemmer kroppens evne til å bli kvitt urinsyre. Inntak av særlig øl men også konsentrert sprit synes å innebære større risiko for giktanfall enn vin, og det anbefales heller å drikke vin enn sprit eller øl. Men også vin kan utløse et giktanfall og bør inntas med forsiktighet.

Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall. I en stor amerikansk studie fant man at risikoen for gikt var økt hos dem som hadde et høyt kjøttinntak (særlig rødt kjøtt) og blant dem som spiste mye sjømat - særlig fettrike fiskearter som ansjos og sardiner. Motsatt var risikoen lav med et kosthold med mye melkeprodukter med lavt fettinnhold.

Blant andre kjente årsaker til urinsyregikt er bruk av medikamenter som inneholder salicylsyre (Aspirin og Albyl-E) eller vanndrivende medisiner. Noen kroniske sykdommer kan også føre til urinsyregikt, dette gjelder for eksempel psoriasis eller i sjeldne tilfeller kreft. Det finnes også en lang rekke andre sjeldne sykdommer som kan medvirke til urinsyregikt. Hurtig vektnedgang, enten det er planlagt eller ikke, øker frigjøringen av puriner. Dette gir økt risiko for anfall av urinsyregikt. Det anbefales vektnedgang ved tilstanden, men ikke hurtig vektnedgang.

Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. Måtehold i forhold til mer purinholdige matvarer anbefales.

Diagnosen

Sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finnes økt mengde urinsyre i blodet, noe som påvises i vanlig blodprøve.

Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske. Dette gjøres ved at legen med en nål suger ut leddvæske fra det betente leddet og mikroskoperer leddvæsken (se bildet).

I noen tilfeller kommer det akutte anfallet i andre ledd enn stortåen. Ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes, I Norden er det uvanlig at betennelse forekommer i flere ledd samtidig, men det kan skje. Etter det første giktanfallet kan det gå mange måneder og flere år før det kommer et nytt anfall. Hos noen få kan tilstanden med tiden bli kronisk.

Behandling

Prognose

Hos noen kan tilstanden bli kronisk uten de typiske anfallene med akutte smerter. Ubehandlet kan tilstanden føre til avleiringer av uratkrystaller i huden, for eksempel på baksiden av albuene, i sener, fingertupper eller på øyets hornhinne - såkalte tofi. Forhøyet utskillelse av urinsyre kan også medføre dannelse av nyrestein, noe som kan gi nyresteinsanfall.

Dagens behandlingstilbud gir de fleste pasienter et normalt liv uten negativ effekt på livskvaliteten.