Diagnostikk av leddsmerter

Leddgikt kan være en vanskelig sykdom å påvise. Sykdommen kan gi svært forskjellige symptomer hos ulike personer. Ofte kan blodprøver og røntgenbilder være normale i flere måneder etter at leddsmertene opptrer. I tillegg er det mange andre sykdommer som kan ligne på leddgikt, blant annet artrose, skader, andre revmatiske sykdommer, infeksjoner og dårlig blodsirkulasjon. En grundig undersøkelse og samtale på legekontoret er derfor nødvendig i tillegg til blodprøver og røntgenbilder.

Sykehistorie og kliniske funn

Leddgikt kan debutere på ulike måter:

• Akutt debut skjer hos 10-15 prosent med utbrudd av symptomer fra flere ledd og med allmennsymptomer
• Subakutt debut forekommer hos 15-20 prosent hvor symptomene utvikles i løpet av noen dager eller uker
• Langsom utvikling er den vanligste måten leddgikt presenterer seg på, hos 50-75 prosent. Flere måneder med vage og uklare symptomer som nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, vekttap, lavgradig feber. Vage leddsmerter og morgenstivhet - starter gjerne i ett ledd og sprer seg etter hvert til flere ledd

Sykehistorien er avgjørende for å komme på sporet av diagnosen. Følgende faktorer tillegges stor vekt:

• Smerter og tegn til betennelse i små ledd i hender og føtter.
• Morgenstivhet som varer mer enn en time.
• Allmennsymptomer som slitenhet, tretthet, feber, vekttap

Ved undersøkelsen påvises hovne og betente fingerledd - først og fremst de innerste leddene som er grunnleddene eller MCP-leddene (meta-carpo-phalangealleddene), og leddene utenfor, PIP-leddene (proksimale-inter-phalangealleddene). Det foreligger som regel hevelse, ømhet, lokal temperaturøkning, bevegelsessmerter og nedsatte. Med tiden kan det oppstå deformiteter i leddene. Forandringene opptrer gjerne symmetrisk på begge hender.

Blodprøver

Senkningsreaksjon og CRP

Forhøyet senkningsreaksjon (SR) kan oppstå ved alle betennelsestilstander, deriblant leddgikt. Denne blodprøven brukes ikke til å påvise leddgikt, men den kan være nyttig til å følge sykdomsaktiviteten. CRP er en tilsvarende blodprøve, som også gjenspeiler betennelse i kroppen.

Blodprosent

Et vanlig problem ved leddgikt er lavt antal røde blodceller, noe som gir blodmangel (anemi). Det er derfor viktig å følge med blodprosenten (hemoglobin). Man måler også mengden blodplater (trombocytter), ettersom disse ofte er forhøyet ved leddgikt.

Revmatoid faktor

Hos cirka 80 prosent av leddgiktpasientene danner kroppen et stoff som kalles revmatoid faktor. Imidlertid kan man ha revmatoid faktor uten å ha leddgikt. Denne blodprøven i seg selv er derfor ikke nok til å påvise leddgikt, men dersom man har typiske leddsmerter og i tillegg revmatoid faktor, øker det sannsynligheten for at det er leddgikt. I motsatt fall, dersom revmatoid faktor ikke er tilstede, er det mindre sannsynlig at det er leddgikt som forårsaker smertene.

Anti-CCP-antistoff

Dette er en revmatologisk prøve som påviser autoantistoffer mot stoffet CCP (cyklisk citrullinert peptid). Forskning har vist at anti-CCP-antistoffer er mer spesifikke (prøven slår ikke ut hos dem som ikke har leddgikt) enn revmatoid faktor, den fanger opp tidligere tilfeller og den kan bedre forutse aggressiv sykdom.

Andre blodprøver

Det finnes mange andre blodprøver som kan være aktuelle å ta. Dette gjelder blant annet prøver for å følge med funksjonen til lever og nyrer, og flere prøver for å vurdere aktiviteten i immunforsvaret.

Bildediagnostikk

Røntgenbilder er ikke særlig nyttige til å påvise nyoppstått leddgikt. Årsaken til dette er at røntgenbilder kun viser forandringer i skjelettet, og dette forekommer først etter lengre tids sykdom. Det er viktig å påvise sykdommen før det er kommet skjelettforandringer, for å komme igang med tidlig behandling. Ved langtkommen leddgikt er røntgenbilder til hjelp for å vurdere nytten av og planlegge kirurgi.

Ultralyd og MR kan påvise forandringer i mykdelene i leddene allerede etter få uker. Ultralyd er vist å være langt mer sensitiv til å påvise benskader ved leddgikt enn røntgen i den tidlige fasen.