Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Innhold i artikkelen

Generelle forhold

Behandling av leddgikt omfatter både livsstilsendringer og bruk av medisiner. Det finnes idag mange medisiner som demper smerten og reduserer ødeleggelsen av bein og ledd, men det finnes ingen medisin som kan helbrede sykdommen. Formålet med behandlingen er å lindre smerte, redusere betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd, opprettholde bevegelighet, og å være så fri for bivirkninger som mulig.

Annonse

Tidligere var det vanlig å starte med de svakeste medisinene, og deretter legge til sterkere medisiner inntil sykdommen var under kontroll. Imidlertid har man blitt klar over at ødeleggelsen av de angrepne leddene starter få uker etter symptomdebut, og i dag forsøker man derfor å starte tidlig med de mer effektive medisinene.

DMARDs, disease-modifying antirheumatic drugs, utgjør kjernen i den medikamentelle behandlingen og vil ved moderat til alvorlig sykdom være de medisinene du starter med, ofte i ganske høye doser. Når sykdommen er kommet under kontroll, reduseres dosen til laveste effektive nivå. Ved oppblussing av tilstanden økes dosen raskt.

Egenbehandling

Det viktigste du kan gjøre selv er å ha en sunn livsstil og et sunt kosthold. Det kan være aktuelt å få råd fra ernæringsfysiolog i begynnelsen. Forsøk å være mest mulig fysisk aktiv. Trening kan styrke muskulaturen, hindre tilstivning og bidra til å dempe smertene. Det er også vist at trening reduserer følelsen av slitenhet og bedrer søvnen.

Annonse

DMARDs

Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er deres gunstige effekt ved leddgikt. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen. De medfører redusert leddhevelse og smerter, demper betennelsen (noe som gir lavere blodsenkning, SR og CRP), begrenser leddskaden og bedrer funksjon. Det finnes to hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske og biologiske midler.

Annonse

DMARDs er førstevalget ved moderat til alvorlig leddgikt, oftest forskrives metotreksat som eneste medikament, og ca. 60% av leddgiktpasientene oppnår bedring med disse medisinene. Kombinasjon av to eller flere DMARDs gis ofte dersom behandling med ett preparat ikke gir ønsket effekt. I mange tilfeller gis også en lav dose ((mindre enn 10 mg) med kortikosteroid. Risikoen for bivirkninger er imidlertid høyere når flere legemidler kombineres.

Ofte må du bruke disse medisinene i 3-6 måneder før de gir full effekt, men tid inntil effekt varierer mellom de ulike medisinene.

Her er de mest brukte typene:

  • Ikke-biologiske midler
    • Metotreksat, hydroksyklorokin (antimalariamiddel), sulfasalazin, gull, ciklosporin, azatioprin, cyklofosfamid, penicillamin, leflunomid.
  • Biologiske midler
    • TNF-alfa hemmere: etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab

Det har vært vanlig å starte behandlingen av leddgikt med et ikke-biologisk middel, men i økende grad er biologiske legemidler blitt førstevalg. Startes det med et ikke-biologisk middel, og det ikke virker, vurderes biologisk middel. Dessverre blir alle disse legemidlene mindre effektive over tid, og de kan gi plagsomme bivirkninger.

Ikke-biologiske midler

Metotreksat

Metotreksat (Methotrexate®, Metex®) er i dag det mest brukte DMARD. Effekten kommer raskt, allerede etter 2-6 uker, og bivirkningene er vanligvis mindre enn ved bruk av de andre medisinene i denne gruppen. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Faktorer som øker risikoen for bivirkninger, er blant annet høy alder og diabetes. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig inntak av et vitamin som heter folinsyre. Metotreksat skal ikke brukes av gravide og personer med høyt alkoholforbruk.

Hydroksyklorokin

Hydroksyklorokin (Plaquenil®, Ercoquin®) er egentlig et middel som brukes mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer først etter 2-6 måneder. Pasienter som bruker hydroksyklorokin må være forsiktige med direkte sollys, og enkelte kan få øyeproblemer. Bortsett fra dette er det relativt få bivirkninger.

Sulfasalazin

Sulfasalazin (Salazopyrin®) er også et godt middel mot leddgikt. Det kan ha effekt etter 6-8 ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs. Av og til får pasienter både sulfasalazin og metotreksat for å få optimal effekt.

Ciklosporin

Ciklosporin (Sandimmun®) kan brukes alene eller i kombinasjon med andre medisiner i DMARDs-gruppen, og har god effekt hos mange leddgiktpasienter. Effekt inntrer etter 2-4 måneder. Midlet kan være skadelig for nyrene. Ciklosporin skal ikke brukes samtidig med medisiner av NSAIDs-typen, for eksempel Naprosyn®, Voltaren® og Brexidol®.

Annonse

Azatioprin

Azatioprin (Imurel®) er et middel som kan forsøkes dersom metotreksat ikke kan brukes. Midlet brukes også for å redusere behovet for kortison. Effekt oppnås først etter 2-3 mnd. Azatioprin kan i likhet med andre DMARDs gi alvorlige bivirkninger.

Cyklofosfamid

Cyklofosfamid (Cyklofosfamid®, Sendoxan®). Effekten er ikke like god som metotreksat, men er sammenlignbar med antimalariamidler og sulfasalazin. Preparatet har imidlertid betydelige bivirkninger.

Leflunomid

Leflunomid (Arava®) er et av de nyeste DMARDs og er et aktuelt alternativ til metotreksat som førstevalg. Effekt inntrer i løpet av 4-12 uker.

Biologiske medisiner

Det skilles mellom TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere og monoklonale antistoffer.

De biologiske midlene etanercept (Enbrel®), adalimumab (Humira®), infliksimab (Remicade®), certolizumab (Cimzia®) og golimumab (Simponi®) er tatt i bruk de senere årene. Disse er alle såkalte TNF-alfa-hemmere. En annen gruppe er interleukinhemmere, tocilizumab (RoActemra®), anakinra (Kineret®). En tredje gruppe er monoklonale anistoffer, rituksimab (MabThera®, Rixathon®).

Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet av to uker. De virker ved å angripe bestemte deler av immunforsvaret som kalles cytokiner og interleukiner. Cytokiner og interleukiner spiller en vesentlig rolle i ødeleggelsen av ledd og bein ved leddgikt. Medisinene hindrer ødeleggelse av ledd, og de har svært god effekt hos ca. 70% av leddgiktspasientene. Effekten blir enda bedre dersom pasienten samtidig bruker metotreksat. Imidlertid har de endel bivirkninger som kan være svært alvorlige, særlig er infeksjonsrisikoen økt, og behandlingen følges nøye av spesialister i revmatologi. En annen ulempe er at prisen på disse midlene er svært høy.

Kortikosteroider

Kortikosteroider (Prednison®, Prednisolon®) virker raskt ved å hemme betennelsen og redusere smertene. Man kan behandles med kortison i tablettform, eller som en innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinen brukes over lang tid, selv om bivirkninger forekommer. Vanligst er vektøkning, infeksjoner, forverring av diabetes og beinskjørhet. Ved høye doser over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.

Annonse

NSAIDs

NSAIDs er en forkortelse for Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel Naproxen®, Voltaren® og Ibux®. NSAIDs har vært den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, men brukes idag først og fremst ved milde plager. NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mange pasienter må forsøke flere sorter før de finner det mest effektive midlet.

Annonse

Smertene ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og de er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.

Ved langtidsbehandling med NSAIDs er det økt risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus. Pasienter med tidligere magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt, leversykdom eller nyresykdom, må kontrolleres ekstra nøye dersom de skal bruke NSAIDs. Gravide bør ikke bruke NSAIDs i de siste tre måneder av svangerskapet.

Annen behandling

Fysioterapi og ergoterapi

Fysioterapi er viktig for å styrke muskulatur og sener rundt de angrepne leddene, noe som blant annet er av stor betydning ved opptrening etter kirurgi. Fysioterapi er også viktig for å forhindre tilstivning av ledd (kontrakturer). Bassengtrening kan virke både smertelindrende og muskelstyrkende. Varme- og isbehandling kan gi smertelindring.

Annonse

Ergoterapeuter har kunnskap om tekniske hjelpemidler for bolig og arbeidsplass. Det finnes mange typer støttebandasjer og leddstøtter, som vil avlaste påkjenningene direkte på leddene.

Kirurgi

Noen pasienter med leddgikt får defekter og ødeleggelser som krever kirurgisk behandling. Proteser kan erstatte ødelagte ledd og gjenopprette tilfredsstillende bevegelighet. Andre inngrep, kalt synovektomi og tenosynovektomi, går ut på at man fjerner de betente hinnene rundt ledd og sener. Dette kan gi mindre smerter og bedre bevegelighet. En sjelden gang er det aktult å avstive ledd for å dempe smerter. Dette kalles artrodese, og kan vurderes for eksempel i håndledd, fotrot og enkelte fingerledd. Enkelte inngrep gjøres ved hjelp av tradisjonell kirurgi, der man åpner opp leddet. Andre ganger benyttes kikkhullskirurgi (artroskopi).

Alternative behandlingsmetoder

Enkelte pasienter kan ha nytte av akupunktur, elektrisk nervestimulering gjennom huden (TNS), biofeedback og tilsvarende behandlingsmetoder. I mangel på fullgode medisiner lar mange pasienter seg friste til å prøve såkalte naturpreparater. Man skal da være klar over at mange av disse inneholder kjemiske substanser som ikke er tilfredsstillende kontrollert, og at de kan gi alvorlige bivirkninger på linje med de tradisjonelle medisinene.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Revmatoid artritt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Smolen JS, Aletaha D, McInnes IB. Rheumatoid arthritis. Lancet. 2016 Oct 22;388(10055):2023-2038. Epub 2016 May 3. PMID: 27156434. PubMed
  2. Wasserman A. Rheumatoid Arthritis: Common Questions About Diagnosis and Management. Am Fam Physician. 2018 Apr 1;97(7):455-462. PMID: 29671563. PubMed
  3. Balsa A, Cabezón A, Orozco G, et al. Influence of HLA DRB1 alleles in the susceptibility of rheumatoid arthritis and the regulation of antibodies against citrullinated proteins and rheumatoid factor. Arthritis Res Ther 2010; 12: 62. PubMed
  4. McClure A, Lunt M, Eyre S, et al. Investigating the viability of genetic screening/testing for RA susceptibility using combinations of five confirmed risk loci. Rheumatology (Oxford) 2009; 48: 1369-74. PubMed
  5. Schett G, Firestein GS. Mr Outside and Mr Inside: classic and alternative views on the pathogenesis of rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis 2010; 69: 787-9. PubMed
  6. McInnes IB, Schett G. Cytokines in the pathogenesis of rheumatoid arthritis. Nat Rev Immunol 2007; 7: 429-42. PubMed
  7. Miossec P, Korn T, Kuchroo VK. Interleukin-17 and type 17 helper T cells. N Engl J Med 2009; 361: 888-98. PubMed
  8. McInnes IB, Schett G. The pathogenesis of rheumatoid arthritis. N Engl J Med 2010; 365: 2205-19. PubMed
  9. Costenbader KH, Feskanich D, Mandl LA, Karlson EW. Smoking intensity, duration, and cessation, and the risk of rheumatoid arthritis in women. Am J Med 2006; 119: 503 e1-9.
  10. Bang SY, Lee KH, Cho SK, et al. Smoking increases rheumatoid arthritis susceptibility in individuals carrying the HLA-DRB1 shared epitope, regardless of rheumatoid factor or anti-cyclic citrullinated peptide antibody status. Arthritis Rheum 2010; 62: 369-77. PubMed
  11. Mikuls TR, Payne JB, Reinhardt RA, et al. Antibody responses to Porphyromonas gingivalis (P. gingivalis) in subjects with rheumatoid arthritis and periodontitis. Int Immunopharmacol 2009; 9: 38-42. PubMed
  12. Rantapää-Dahlqvist S, de Jong BA, Berglin E, et al. Antibodies against cyclic citrullinated peptide and IgA rheumatoid factor predict the development of rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum 2003; 48: 2741-9. PubMed
  13. Aletaha D, Neogi T, Silman AJ. 2010 Rheumatoid arthritis classification criteria. An American College of Rehumatology/Europena League Against Rheumatism Collaborative Initiative. Arthritis Rheum 2010; 62: 2569-81. PubMed
  14. Nishimura K, Sugiyama D, Kogata Y et al. Meta-analysis: Diagnostic accuracy of anti-cyclic citrullinated peptide antibody and rheumatoid factor for rheumatoid arthritis. Ann Intern Med 2007; 146: 797-808. PubMed
  15. Payet J, Goulvestre C, Biale L, et al. Anticyclic Citrullinated Peptide Antibodies in Rheumatoid and Nonrheumatoid Rheumatic Disorders: Experience with 1162 Patients. J Rheumatol. 2014 Oct 1. pii: jrheum.131375. PMID: 25274898. PubMed
  16. Ford JA, Marshall AA, Liu X, et al. Impact of Cyclic Citrullinated Peptide Antibody Level on Progression to Rheumatoid Arthritis in Clinically Tested Cyclic Citrullinated Peptide Antibody–Positive Patients Without Rheumatoid Arthritis. Arthritis Care Res (Hoboken). 2019; 71: 1583-92. pmid:30570827 PubMed
  17. Nielsen SF, Bojesen SE, Schnohr P, Nordestgaard BG. Elevated rheumatoid factor and long term risk of rheumatoid arthritis: a prospective cohort study. BMJ 2012; 345: e5244. doi:10.1136/bmj.e5244 DOI
  18. Ravelli A, Felici E, Magni-Manzoni S, et al. Patients with antinuclear antibody-positive juvenile idiopathic arthritis constitute a homogeneous subgroup irrespective of the course of joint disease. Arthritis Rheum 2005; 52: 826-32. PubMed
  19. Emanuel G, Charlton J, Ashworth M, et al. Cardiovascular risk assessment and treatment in chronic inflammatory disorders in primary care . Heart 2016; 102: 1957-62. pmid:27534979 PubMed
  20. Smolen JS, Landewé RBM, Bijlsma JWJ, et al. EULAR Recommendations for the Management of Rheumatoid Arthritis With Synthetic and Biological Disease-Modifying Antirheumatic Drugs: 2019 Update. Ann Rheum Dis 2020. pmid:31969328 PubMed
  21. Nam JL, Ramiro S, Gaujoux-Viala C, et al. Efficacy of biological disease-modifying antirheumatic drugs: a systematic literature review informing the 2013 update of the EULAR recommendations for the management of rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis. 2014;73:516-28. doi: 10.1136/annrheumdis-2013-204577 DOI
  22. Singh JA, Saag KG, Bridges Jr. SL, et al. 2015 American College of Rheumatology guideline for the treatment of rheumatoid arthritis. Arthritis Rheumatol 2015; doi: 10.1002/art.39480 DOI
  23. Scott DL, Ibrahim F, Farewell V, et al. Tumour necrosis factor inhibitors versus combination intensive therapy with conventional disease modifying anti-rheumatic drugs in established rheumatoid arthritis: TACIT non-inferiority randomised controlled trial. BMJ 2015; 350: h1046. doi:10.1136/bmj.h1046 DOI
  24. Iannone F, Lopalco G, Cantarini L, et al. Efficacy and safety of combination therapy for preventing bone damage in rheumatoid arthritis. Clin Rheumatol. 2016 Jan;35(1):19-23. Epub 2015 Nov 19. pmid: 26581205 PubMed
  25. Hazlewood GS, Barnabe C, Tomlinson G, et al. Methotrexate monotherapy and methotrexate combination therapy with traditional and biologic disease modifying antirheumatic drugs for rheumatoid arthritis: abridged Cochrane systematic review and network meta-analysis. BMJ 2016; 353: i1777. doi:10.1136/bmj.i1777 DOI
  26. George MD, Baker JF, Winthrop K, et al. Risk for Serious Infection With Low-Dose Glucocorticoids in Patients With Rheumatoid Arthritis : A Cohort Study. Ann Intern Med. 2020. PMID: 32956604 PubMed
  27. Hollan I, Mikkelsen K, Førre Ø. Revmatoid artritt - en risikofaktor for iskemisk hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3259-62. PubMed
  28. Durcan L, Wilson F, Cunnane G. The Effect of Exercise on Sleep and Fatigue in Rheumatoid Arthritis: A Randomized Controlled Study. J Rheumatol. 2014 Aug 15. pii: jrheum.131282
  29. Rongen-van Dartel SA, Repping-Wuts H, Flendrie M, et al. Effect of Aerobic Exercise Training on Fatigue in Rheumatoid Arthritis: A Meta-Analysis. Arthritis Care Res (Hoboken) 2015; 67: 1054-62. doi:10.1002/acr.22561 DOI
  30. Proudman SM, James MJ, Spargo LD, et al. Fish oil in recent onset rheumatoid arthritis: a randomised, double-blind controlled trial within algorithm-based drug use. Ann Rheum Dis. 2013 Sep 30. PMID: 24081439 PubMed
  31. Tedeschi SK, Bathon JM, Giles JT, et al. Relationship Between Fish Consumption and Disease Activity in Rheumatoid Arthritis. Arhtritis Care Res (Hoboken) 2018; 70: 327-32. pmid:28635117 PubMed
  32. Westhoff G, Rau R, Zink A. Rheumatoid arthritis patients who smoke have a higher need for DMARDs and feel worse, but they do not have more joint damage than non-smokers of the same serological group. Rheumatology 2008; 47: 849-54. Rheumatology
  33. Mattey DL, Brownfield A, Dawes PT. Relationship between pack-year history of smoking and response to tumor necrosis factor antagonists in patients with rheumatoid arthritis. J Rheumatol 2009; 36: 1180-7. PubMed
  34. Gonzalez A, Maradit Kremers H, Crowson CS, et al. Do cardiovascular risk factors confer the same risk for cardiovascular outcomes in rheumatoid arthritis patients as in non-rheumatoid arthritis patients?. Ann Rheum Dis 2008; 67: 64-9. PubMed
  35. Deighton C, O'Mahony R, Tosh J, et al.; Guideline Development Group. Management of rheumatoid arthritis: summary of NICE guidance. BMJ 2009; 338: b702. BMJ (DOI)
  36. Donahue KE, Gartlehner G, Jonas DE, et al. Systematic review: Comparative effectiveness and harms of disease-modifying medications for rheumatoid arthritis. Ann Intern Med 2008; 148: 124-34. Annals of Internal Medicine
  37. O'Dell JR, Mikulus TR, Taylor TH, et al. Therapies for active rheumatoid arthritis after methotrexate failure. N Engl J Med 2013. doi:10.1056/NEJMoa1303006 DOI
  38. Lopez-Olivo MA, Siddhanamatha HR, Shea B, Tugwell P, Wells GA, Suarez-Almazor ME. Methotrexate for treating rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 6. Art. No.: CD000957. DOI: 10.1002/14651858.CD000957.pub2 DOI
  39. Emery P, Breedveld FC, Hall S, et al. Comparison of methotrexate monotherapy with a combination of methotrexate and etanercept in active, early, moderate to severe rheumatoid arthritis (COMET): a randomised, double-blind, parallel treatment trial. Lancet 2008; 372: 375-82. PubMed
  40. Tilstra JS, Lienesch DW. Rheumatoid Nodules. Dermatol Clin. 2015;33(3):361-71 PubMed
  41. Shea B, Swinden MV, Tanjong Ghogomu E, et al. Folic acid and folinic acid for reducing side effects in patients receiving methotrexate for rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000951. DOI: 10.1002/14651858.CD000951.pub2 DOI
  42. Fleischmann R, Kremer J, Cush J, et al. Placebo-controlled trial of tofacitinib monotherapy in rheumatoid arthritis. N Engl J Med 2012; 367: 495-507. New England Journal of Medicine
  43. van Vollenhoven RF, Fleischmann R, Cohen S, et al. Tofacitinib or adalimumab versus placebo in rheumatoid arthritis. N Engl J Med 2012; 367: 508-19. New England Journal of Medicine
  44. Burmester GR, Blanco R, Charles-Schumann C, et al. Tofacitinib (CP-690,550) in combination with methotrexate in patients with active rheumatoid arthritis with an inadequate respons to tumour necrosis factor inhibitors: a randomised phase 3 trial. Lancet 2013; 381: 451-60. PubMed
  45. Lee EB, Fleischmann R, GHalls S, et al. Tofacitinib versus methotrexate in rheumatoid arthritis. N Engl J Med 2014 Jun 19; 370:2377. PMID: 24941177 PubMed
  46. Xie F, Yun H, Bernatsky S, Curtis JR. Risk of gastrointestinal perforation among rheumatoid arthritis patients receiving tofacitinib, tocilizumab, or other biologic treatments. Arthritis Rheumatol 2016; 68: 2612. pmid:27213279 PubMed
  47. Statens legemiddelver. Nyheter. Økt risiko for blodpropp i lungene og død ved behandling med høyere dose tofacitinib (Xeljanz). Publisert: 26.03.2019. legemiddelverket.no
  48. Felleskatalogen. Xeljanz. Siden besøkt 01.04.2019. www.felleskatalogen.no
  49. Perrot S, Javier RM, Marty M, Le Jeunne C, Laroche F; CEDR (Cercle d'Etude de la Douleur en Rhumatologie France), French Rheumatological Society, Pain Study Section. Is there any evidence to support the use of anti-depressants in painful rheumatological conditions? Systematic review of pharmacological and clinical studies. Rheumatology 2008; 47: 1117-23. Rheumatology
  50. Leumbruno JP, Einarson TR, Keystone EC. The safety of anti-tumour necrosis factor treatments in rheumatoid arthritis: meta and exposure-adjusted pooled analyses of serious adverse events. Ann Rheum Dis 2009; 68: 1136-45. PubMed
  51. Singh JA, Cameron C, Noorbaloochi S, et al. Risk of serious infection in biological treatment of patients with rheumatoid arthritis: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2015. doi: 10.1016/S0140-6736(14)61704-9. DOI
  52. Ramiro S, Sepriano A, Chatzidionysiou K, et al. Safety of synthetic and biological DMARDs: a systematic literature review informing the 2016 update of the EULAR recommendations for management of rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis 2017. pmid:28298374 PubMed
  53. Berset IP, Klemp M, Jahnsen, et al. Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av TNF-α hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi. Helsedirektoratet. Revidert utgave februar 2010
  54. Michaud TLRho YHShamliyan TKuntz KMChoi HK. The comparative safety of tumor necrosis factor inhibitors in rheumatoid arthritis: a meta-analysis update of 44 trials. Am J Med. 2014 Dec;127(12):1208-32 . doi:10.1016/j.amjmed.2014.06.012 DOI
  55. Lethaby A, Lopez-Olivo MA, Maxwell LJ, Burls A, Tugwell P, Wells GA. Etanercept for the treatment of rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD004525. DOI: 10.1002/14651858.CD004525.pub2. DOI
  56. Paul Emery, Mohammed Hammoudeh, Oliver FitzGerald, et al. Sustained Remission with Etanercept Tapering in Early Rheumatoid Arthritis. NJEM 2014; 371: 1781-92. doi:10.1056/NEJMoa1316133 DOI
  57. Weinblatt ME, Westhovens R, Mendelsohn AM, et al. Radiographic benefit and maintenance of clinical benefit with intravenous golimumab therapy in patients with active rheumatoid arthritis despite methotrexate therapy: results up to 1 year of the phase 3, randomised, multicentre, double blind, placebo controlled GO-FURTHER trial. Ann Rheum Dis 2013 Sep 3
  58. Smolen JS, Emery P, Fleischmann R, et al. Adjustment of therapy in rheumatoid arthritits on the basis of achievement of stable low disease activity with adalimumab plus methotrexate og methotrexate alone, the randomised controlled OPTIMA trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61751-1 DOI
  59. Bijlsma JWJ, Welsing PMJ, Woodworth TG, et al. Early rheumatoid arthritis treated with tocilizumab, methotrexate, or their combination (U-Act-Early): A multicentre, randomised, double-blind, double-dummy, strategy trial. Lancet 2016 doi: 10.1016/S0140-6736(16)30363-4 DOI
  60. Emery P, Deodhar A, Rigby WF, et al. Efficacy and safety of different doses and retreatment of rituximab: A randomised, placebo-controlled trial in patients who are biological naive with active rheumatoid arthritis and an inadequate response to methotrexate (study evaluating rituximab's efficacy in mtx inadequate responders (serene)). Ann Rheum Dis 2010; 69: 1629-35. PubMed
  61. Lopez-Olivo MA, Amezaga Urruela M, McGahan L, Pollono EN, Suarez-Almazor ME. Rituximab for rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD007356. DOI: 10.1002/14651858.CD007356.pub2 DOI
  62. Kirwan JR, Bijlsma JWJ, Boers M, Shea B. Effects of glucocorticoids on radiological progression in rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 1. Art. No.: CD006356. DOI: 10.1002/14651858.CD006356. DOI
  63. Best JH, Kong AM, Lenhart GM, et al. Association between glucocorticoid exposure and healthcare expenditures for potential glucocorticoid-related adverse events in patients with rheumatoid arthritis. J Rheumatol 2018. pmid:29335343 PubMed
  64. Brodin N, Eurenius E, Jensen I, et al. Coaching patients with early rheumatoid arthritis to healthy physical activity. Arthritis Rheum 2008; 59: 325-31. PubMed
  65. Baillet A, Payraud E, Niderprim VA, et al. A dynamic exercise programme to improve patients' disability in rheumatoid arthritis: a prospective randomized controlled trial. Rheumatology (Oxford) 2009; 48: 410-15. PubMed
  66. Jemtland Enger K, Bjørnstad K, Rødevand E, Skomsvoll JF. Effekt av trening på smerte ved revmatoid artritt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1508-10. PubMed
  67. Hurkmans E, van der Giesen FJ, Vliet Vlieland TPM, Schoones J, Van den Ende ECHM. Dynamic exercise programs (aerobic capacity and/or muscle strength training) in patients with rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD006853. PMID: 19821388 PubMed
  68. Goldbach-Mansky R, Wilson M, Fleischmann R, et al. Comparison of Tripetygium wilfordii Hook F versus sulfasalazine in the treatment of rheumatoid arthritis. A randomized trial. Ann Intern Med 2009; 151: 229-40. Annals of Internal Medicine
  69. Cameron M, Gagnier JJ, Chrubasik S. Herbal therapy for treating rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 2. Art. No.: CD002948. DOI: 10.1002/14651858.CD002948.pub2 DOI
  70. Park JK, Lee YJ, Shin K, et al. Impact of temporary methotrexate discontinuation for 2 weeks on immunogenicity of seasonal influenza vaccination in patients with rheumatoid arthritis: a randomised clinical trial. Ann Rheum Dis 2018. pmid:29572291 PubMed
  71. Chung CP, Sokka T, Arbogast PG, Pincus T. Work disability in early rheumatoid arthritis: higher rates but better clinical status in Finland compared with the US. Ann Rheum Dis. 2006; 65: 1653-7. PubMed
  72. Turesson C, O'Fallon WM, Crowson CS, et al. Extra-articular disease manifestations in rheumatoid arthritis: incidence trends and risk factors over 46 years. Ann Rheum Dis 2003; 62:722-7. PubMed
  73. Huang S, Doyle TJ, Hammer MM, et al. Rheumatoid arthritis-related lung disease detected on clinical chest computed tomography imaging: Prevalence, risk factors, and impact on mortality. Semin Arthritis Rheum 2020; 50:1216. PMID: 33059295 PubMed
  74. Meune C, Touze E, Trinquart L, et al. Trends in cardiovascular mortality in patients with rheumatoid arthritis over 50 years: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Rheumatology 2009; 48: 1309-13. Rheumatology
  75. Roubille C, Richer V, Starnino T, et al. The effects of tumour necrosis factor inhibitors, methotrexate, non-steroidal anti-inflammatory drugs and corticosteroids on cardiovascular events in rheumatoid arthritis, psoriasis and psoriatic arthritis: a systematic review and meta-analysis. Ann Rheum Dis. 2015; 74: 480-9. doi: 10.1136/annrheumdis-2014-206624 DOI
  76. Lindhardsen J, Ahlehoff O, Gislason GH, et al. The risk of myocardial infarction in rheumatoid arthritis and diabetes mellitus: a Danish nationwide cohort study. Ann Rheum Dis 2011; 70: 929-34. PubMed
  77. Mantel A, Holmqvist M, Andersson DC et al. Association Between Rheumatoid Arthritis and Risk of Ischemic and Nonischemic Heart Failure. J Am Coll Cardiol 2017; 69(10): 1275-85. pmid:28279294 PubMed
  78. Atzeni F, Turiel M, Caporali R, et al. The effect of pharmacological therapy on the cardiovascular system of patients with systemic rheumatic diseases. Autoimmun Rev 2010; 9: 835-9. PubMed
Annonse
Annonse