Inflammatorisk ryggsykdom ble tidligere kalt Bekhterevs sykdom. Det er en betennelsessykdom i ryggen som i medisinsk terminologi benevnes ankyloserende spondylitt, som i sin tur er en del av den mer vidtspennende gruppen av tilstander som betegnes aksiale spondyloartritter.

Aksiale spondyloartritter er en familie av sykdommer som har noen fellestrekk. De mest fremtredende trekkene er

• betennelse i ledd i ryggen (særlig sakroiliakaleddene),
• asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd - særlig i bena,
• og entesitt som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben.

Spondyloartritt-familien består av følgende tilstander:

• Udifferensiert spondyloartritt
• Inflammatorisk ryggsykdom (ankyloserende spondylitt, Bekheterevs sykdom)
• Reaktiv artritt (tidligere kalt Reiters syndrom)
• Spondyloartritt forbundet med psoriasis, psoriasisartritt
• Spondyloartritt forbundet med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
• Spondyloartritt hos barn

Hva er inflammatorisk ryggsykdom?

Inflammatorisk ryggsykdom er en kronisk revmatisk betennelse. Ledd og sener i ryggen, bekkenet og brystkassen blir først og fremst angrepet. Kjeveledd, skuldre, hofter og knær kan også angripes. Mange får betennelser i senefester.

De vanligste plagene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i korsryggen og opp mellom skulderbladene. Korsryggssmerter finnes hos 80 prosent av pasientene. Betennelsesforandringer i ileosakralleddene - de to leddene mellom korsbein og hoftebein, er typisk ved inflammatorisk ryggsykdom. Ryggstivhet er vanligst etter at du har vært i ro, særlig om morgenen eller etter hvile. Nattlige smerter som lindres ved bevegelse, er typisk. Smerteperioder av mer enn tre måneders varighet hos personer under 45 år gir mistanke om diagnosen. Ryggsmertene kan av og til ligne isjias, med utstrålende smerter ut i setet og ned i bena. Hvis brystkassen angripes, kan dette forveksles med brystsmerter i forbindelse med hjertesykdom. Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet.

Plagene starter vanligvis mellom 18- og 40-års alderen. Tilstanden er hyppigere hos menn enn hos kvinner. I underkant av 1 prosent av befolkningen har inflammatorisk ryggsykdom, det vil si 30-40.000 nordmenn. Noen har tydelige funn på røntgen, minst like mange er uten røntgenologiske forandringer av ryggen.

Animasjon av inflammatorisk ryggsykdom

Årsaker

Inflammatorisk ryggsykdom er en såkalt revmatisk sykdom. Tilstanden innebærer økt tilbøyelighet til inflammasjon, betennelse, på steder der sener, leddbånd eller leddkapsler fester til bein (entesitter). Vi vet lite om årsakene, men sykdommen kan muligens utløses av en ukjent miljøfaktor hos arvelig disponerte personer.

Arvelige faktorer synes å være avgjørende for å få sykdommen. Forekomst av en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, er koblet til sykdommen. Av alle som utvikler inflammatorisk ryggsykdom, har 90-95 prosent denne vevstypen. Det å ha denne vevstypen betyr ikke at man nødvendigvis utvikler sykdommen. I underkant av ti prosent av befolkningen har vevstypen HLA-B27, mens færre enn én prosent av befolkningen har inflammatorisk ryggsykdom. Det betyr at mer enn 90 prosent av alle som har vevstypen HLA-B27, ikke får inflammatorisk ryggsykdom.

Pasienter med kronisk tarmbetennelse, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, har økt risiko for å utvikle aksial spondyloartritt.

Diagnosen

Legen stiller diagnosen på grunnlag av sykehistorien, funn ved legeundersøkelse og bildeundersøkelser som røntgen, MR og CT.

Ryggstivhet og lave ryggsmerter er hovedsymptomene. Typisk er mye smerter og stivhet om morgenen, med avtagende plager utover dagen og bedring ved fysisk aktivitet, i motsetning til belastningsrelaterte ryggsmerter.

Ved ryggundersøkelse finnes ofte utrettet korsrygg og økt krumning høyere oppe i ryggen. Bevegeligheten i korsryggen vil oftest være nedsatt både ved framoverbøying og sidebøying, og forsøk på slike bevegelser vil kunne være smertefulle. Omkretsen av brystkassen målt ved innpust og utpust vil sent i forløpet kunne vise at bevegeligheten i brystkassen er nedsatt.

Det finnes ingen spesifikke prøver for å påvise inflammatorisk ryggsykdom eller aksial spondyloartritt. Blodprøver som SR og CRP kan tas for å undersøke om sykdommen er i en aktiv fase. I så fall viser disse prøvene forhøyede verdier. Selv om funn av vevsantigenet HLA-B27 er forbundet med sykdommen, så har denne testen liten verdi, den verken utelukker eller bekrefter sykdommen.

Ryggraden og leddene mellom bekkenet og ryggraden (SI-leddene) undersøkes med røntgen. Røntgenfunnene er karakteristiske og gir mulighet for å stille en sikker diagnose. Men funnene ved røntgen kommer ofte sent i sykdomsforløpet. I mange tilfeller har man mistenkt sykdommen lenge før røntgen gir det endelige bevis.

MR og CT kan påvise tidlig betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet. Siden det i dag finnes effektive medisiner som det er fordelaktig å starte med tidlig, styrker det indikasjonen for å gjøre slike undersøkelser i en tidlig fase av sykdommen.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerter og stivhet, hindre feilstillinger, dempe sykdomsaktiviteten og bedre den generelle livskvaliteten.

Egenaktivitet er svært viktig. Daglige øvelser er avgjørende for å hindre stivhet og feilstilling. Varm dusj om morgenen før ryggøvelser kan hjelpe. Svømmetrening i oppvarmet basseng er også nyttig. Et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstillinger er å foretrekke. På grunn av økt risiko for lungeinfeksjoner og nedsatt lungekapasitet er det viktig å ikke røyke.

Medikamentell behandling består først og fremst av smertestillende medisiner. Førstevalget har frem til nå vært såkalte NSAIDs. Disse demper betennelse i ledd og fester for sener og leddbånd, og de virker på den måten smertelindrende og til en viss grad sykdomsdempende. De tas gjerne om kvelden for å forebygge morgenstivhet. Dersom NSAIDs gir utilfredsstillende effekt, vil revmatologen kunne foreslå behandling med biologiske medisiner, immunhemmende midler som TNF-hemmere (etanercept, infliksimab, adalimumab, certolizumab og golimumab) eller interleukinhemmer (sekukinumab eller iksekizumab). Introduksjonen av de biologiske medisinene har dramatisk bedret behandlingen av inflammatorisk ryggsykdom.

Selv om det er tilkommet en rekke nye medikamenter de siste tiårene, så er det fortsatt ingen medisiner som har helbredende virkning. Stanser du den medikamentelle behandlingen, får du raskt tilbakefall.

Fysikalsk behandling og opphold på kurbad kan være av betydning for intensivert opptrening.

Kirurgisk behandling kan unntaksvis komme på tale ved kraftig deformering av ryggraden. Proteseoperasjoner og fjerning av leddhinner kan være aktuelt ved feilstillinger.

Prognosen

Inflammatorisk ryggsykdom er kronisk, men det kan være lange perioder uten smerter eller plager. De aller fleste klarer seg meget bra takket være trening og aktivitet, og eventuelt medisiner, og de fortsetter i yrkesaktivt liv.

Varige plager kan oppstå. Enkelte blir komplett stive i ryggen eller brystkassen. Betennelse i øyets regnbuehinne kan oppstå flere ganger, og kan gi komplikasjoner. Den revmatiske betennelsen kan påvirke indre organer og blant annet gi skade på hjerteklaffene. Betennelse i prostatakjertelen er forbundet med inflammatorisk ryggsykdom. På grunn av den nedsatte bevegeligheten i brystkassen, er man også mer utsatt for lungebetennelser.

Noen kan bli invalidisert og en del blir arbeidsufør på grunn av sykdommen.

Pasientorganisasjon

• Norsk Revmatikerforbund
• Bekhtereveren
• Likepersontjenesten SpAfo