Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Inflammatorisk ryggsykdom (Bekhterev), årsaker og symptomer

Årsaken til inflammatorisk ryggsykdom, før benevnt Bekhterevs sykdom, er ikke fullt ut kjent, men det synes å være en kombinasjon av arv og miljø. Ryggstivhet og lave ryggsmerter er de dominerende symptomene.

Ryggsmerter
Inflammatorisk ryggsykdom, tidligere kalt Bekhterevs sykdom, utvikler seg vanligvis gradvis. I begynnelsen kan det være kortere perioder med lette smerter og stivhet i korsryggen.

Sist oppdatert:

27. apr. 2021

Innhold i artikkelen

Inflammatorisk ryggsykdom ble tidligere kalt Bekhterevs sykdom. Det er en betennelsessykdom i ryggen som i medisinsk terminologi benevnes ankyloserende spondylitt, som i sin tur er en del av den mer vidtspennende gruppen av tilstander som betegnes aksiale spondyloartritter.

Annonse

Aksiale spondyloartritter er en familie av sykdommer som har noen fellestrekk. De mest fremtredende trekkene er

  • betennelse i ledd i ryggen (særlig sakroiliakaleddene),
  • asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd - særlig i bena,
  • og entesitt som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben.

Årsaker

Smertene og tilstivningen av ledd ved inflammatorisk ryggsykdom (ankyloserende spondylitt) skyldes en betennelsestilstand (inflammasjon) i leddene. Inflammasjonen skyldes en reaksjon fra kroppens immunforsvar. Det er ikke en infeksjon forårsaket av bakterier eller virus, det er en immunologisk reaksjon. Immunsystemet tar feil. Det angriper kroppens eget vev. Angrepet er først og fremst rettet mot overgangen mellom knokler og sener eller leddbånd. De betente sene-/leddbåndfestene forårsaker en langsom ødeleggelse av det beinvevet som ligger nærmest leddene. Kroppen forsøker å motvirke denne ødeleggelsen ved å danne nytt knokkelvev, men ved inflammatorisk ryggsykdom blir denne nydanningen for kraftig, slik at det nye vevet vokser inn i leddhulen. I sluttstadiet av prosessen vokser knoklene sammen, og leddet blir avstivet og ubevegelig.

Årsakene til inflammasjonen i senefestene ved inflammatorisk ryggsykdom er ikke fullstendig kjent. Forskerne antar at arvelige faktorer (gener) spiller en vesentlig rolle. Man vet for eksempel at en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, finnes hos cirka 90 prosent av de som har tilstanden. Dette er imidlertid ikke hele forklaringen. HLA-B27 vevstypen finnes hos i underkant av ti prosent av befolkningen, mens mindre enn én prosent av befolkningen har inflammatorisk ryggsykdom. Dette betyr at over 90 prosent som har denne vevstypen, ikke har inflammatorisk ryggsykdom.

Vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for inflammatorisk ryggsykdom, men den kan altså ikke forklare oss hvorfor noen får sykdommen. Mange forskere tror at en kombinasjon av flere gener er en forutsetning (disposisjon) for å få sykdommen, og at en miljøfaktor, for eksempel en infeksjon i kroppen (for eksempel med et virus) utløser tilstanden hos noen av de disponerte.

Animasjon av inflammatorisk ryggsykdom

Symptomer

Generelt

I forhold til andre tilstander med leddbetennelse (artritt) er inflammatorisk ryggsykdom mer preget av stivhet enn av smerter og hevelse. Det er vanligere at store ledd (for eksempel ryggsøyle, hofte- og skulderledd) enn små ledd (finger- og tåledd) blir angrepet. Sykdommen kan enkelte ganger være preget av allmennsymptomer som vekttap, nedsatt appetitt, generell sykdomsfølelse, tretthet, feber og nattlig svette.

Annonse

Bekhterevs sykdom utvikler seg vanligvis gradvis. I begynnelsen kan det være kortere perioder med lette smerter og stivhet i korsryggen. Etter hvert som tilstanden utvikler seg, blir stivheten mer uttalt og tilstede mesteparten av tiden, og den forflytter seg oppover ryggen og til andre ledd.

Lave ryggsmerter

Lave ryggsmerter er sammen med ryggstivhet hovedsymptomet hos vel 80 prosent av pasientene. Typisk er smerter og stivhet om morgenen med avtagende plager utover dagen. Dette er motsatt av belastningsrelaterte ryggsmerter, som ofte blir verre utover dagen når ryggen brukes. Nattsmertene ved inflammatorisk ryggsykdom kan være så intense at pasienten må opp av sengen for å bevege seg. Smerteperiodene varer ofte lengre enn ved belastningssmerter. Ryggsmertene kan spre seg oppover ryggsøylen og til brystkassen, noe som medfører stivhet og økende pustevansker.

Andre leddmanifestasjoner

Hos cirka 1/3 av pasientene med inflammatorisk ryggsykdom utvikles betennelse i hofteleddene, og ofte er også skulderleddene angrepet. Mange har hyppige senefestebetennelser, særlig i hælsenene - akillessenebetennelse og plantar fasciitt.

Andre symptomer

Cirka 25 prosent av alle med inflammatorisk ryggsykdom får øyebetennelsen akutt fremre uveitt (iridocyklitt). Dette er en alvorlig øyebetennelse som krever rask behandling hos øyelege. Symptomene er rødt øye med smerte, lysskyhet og tåreflod.

Personer som har hatt inflammatorisk ryggsykdom i flere tiår, er i økt risiko for å få enkelte hjertesykdommer, blant annet uregelmessig hjerterytme (arytmi) og skader på hjerteklaffene. Også enkelte lungeproblemer kan oppstå, særlig en tilstand som kalles lungefibrose, der lungevevet blir stivere og mindre elastisk enn det skal være.

En del pasienter med inflammatorisk ryggsykdom får lette betennelsestilstander i tarmslimhinnen, og det er en litt økt risiko for å utvikle Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Motsatt, lang hyppigere er det at disse kroniske betennelsessykdommene i tarmen hos ca. 25 prosent fører til utvikling av inflammatorisk ryggsykdom (aksial spondyloartritt).

Noen få blir angrepet av en tilstand kalt sekundær amyloidose. Denne sykdommen kan arte seg på mange ulike måter, men vanligvis er det problemer fra nyrene som er mest alvorlig.

Vil du vite mer

Vil du vite mer - Quiz

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ankyloserende spondylitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. van der Heijde D, Ramiro S, Landewé R, et al. 2016 update of the ASAS-EULAR management recommendations for axial spondyloarthritis. Ann Rheum Dis. 2017;76(6):978-991. PMID: 28087505. PubMed
  2. Sieper J, Poddubnyy D. Axial spondyloarthritis. Lancet. 2017 Jul 1;390(10089):73-84. Epub 2017 Jan 20. PMID: 28110981. PubMed
  3. Taurog JD, Chhabra A, Colbert RA. Ankylosing Spondylitis and Axial Spondyloarthritis. N Engl J Med. 2016 Jun 30;374(26):2563-74. PMID: 27355535.
  4. Magrey MN, Danve AS, Ermann J, Walsh JA. Recognizing Axial Spondyloarthritis: A Guide for Primary Care. Mayo Clin Proc. 2020;95(11):2499-2508. PMID: 32736944. PubMed
  5. McVeigh CM, Cairns AP. Diagnosis and management of ankylosing spondylitis. BMJ 2006; 333: 581-5. PubMed
  6. Hamilton L, Macgregor A, Warmington V, Pinch E, Gaffney K. The prevalence of inflammatory back pain in a UK primary care population. Rheumatology (Oxford). 2014 Jan;53(1):161-4. Epub 2013 Oct 17. PMID: 24136063. PubMed
  7. Exarchou S, Lindström U, Askling J, et al. The prevalence of clinically diagnosed ankylosing spondylitis and its clinical manifestations: a nationwide register study. Arthritis Res Ther. 2015;17(1):118. Published 2015 May 9. PMID: 25956915 PubMed
  8. Bakland G, Nossent HC, Gran JT. Incidence and prevalence of ankylosing spondylitis in Northern Norway. Arthritis Rheum 2005; 53: 850-5. PubMed
  9. Hauk L. Spondyloarthritis: NICE Releases Guidelines on Diagnosis and Treatment. Am Fam Physician. 2017 Nov 15;96(10):677-678. PMID: 29431390. PubMed
  10. NICE Guideline NG65. Spondyloarthritis in over 16s: diagnosis and management. National Institute for Health and Care Excellence. February 2017. legehandboka.no
  11. Rudwaleit M, van der Heijde D, Landewé R, et al. The development of Assessment of SpondyloArthritis international Society classification criteria for axial spondyloarthritis (part II): validation and final selection. Ann Rheum Dis 2009; 68: 777-83. doi: 10.1136/ard.2009.108233 DOI
  12. Dagfinrud H, Schrumpf Heiberg M, Bakland G, Skomsvoll J, Kvien TK. Bekhterevs sykdom - en konsensus om diagnostikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3209-12. PubMed
  13. Rudwaleit M, Metter A, Listing J, Sieper J, Braun J. Inflammatory back pain in ankylosing spondylitis: a reassessment of the clinical history for application as classification and diagnostic criteria. Arthritis Rheum 2006; 54: 569-78. PubMed
  14. Stolwijk C, van Tubergen A, Castillo-Ortiz JD, Boonen A. Prevalence of extra-articular manifestations in patients with ankylosing spondylitis: a systematic review and meta-analysis. Ann Rheum Dis 2015; 74: 65. pmid:23999006 PubMed
  15. Forsblad d’Elia H, Husmark T, Lindström U, et al. Riktlinjer för läkemedelsbehandling vid axial spondylartrit och psoriasisartrit. Svensk Reumatologisk Förening 2021. svenskreumatologi.se
  16. Braun J, Landewe R, Hermann KG, Han J, Yan S, Williamson P, et al. Major reduction in spinal inflammation in patients with ankylosing spondylitis after treatment with infliximab: Results of a multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled magnetic resonance imaging study. Arthritis Rheum 2006; 54: 1646-52. PubMed
  17. Terslev L, Naredo E, Iagnocco A, et al. Defining enthesitis in spondyloarthritis by ultrasound: results of a Delphi process and of a reliability reading exercise. Arthritis Care Res (Hoboken) 2014; 66:741. PubMed
  18. Dagfinrud H, Hagen KB, Kvien TK. Physiotherapy interventions for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art. No.: CD002822. DOI: 10.1002/14651858.CD002822.pub3. The Cochrane Library
  19. van den Berg R, Baraliakos X, Braun J, et al. First update of the current evidence for the management of ankylosing spondylitis with non-pharmacological treatment and non-biologic drugs: a systematic literature review for the ASAS/EULAR management recommendations in ankylosing spondylitis. Rheumatology (Oxford) 2012; 51: 1388-96. PubMed
  20. Wendling D, Prati C. Smoking and spondyloarthritis: a bad connection. Rheumatol Int. 2015;35(12):1951-1953. PMID:26462673.
  21. Regnaux JP, Davergne T, Palazzo C, et al. Exercise programmes for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 10. Art. No.: CD011321. DOI: 10.1002/14651858.CD011321.pub2. DOI
  22. Gonca Ince, Tunay Sarpel, Behice Durgun and Seref Erdogan. Effects of a Multimodal Exercise Program for People With Ankylosing Spondylitis. Physical therapy 2006; 86: 924-935. PubMed
  23. Kroon FPB, van der Burg LRA, Ramiro S, Landewé RBM, Buchbinder R, Falzon L, van der Heijde D. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) for axial spondyloarthritis (ankylosing spondylitis and non-radiographic axial spondyloarthritis). Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD010952. DOI: 10.1002/14651858.CD010952.pub2 DOI
  24. Zochling J, van der Heijde D, Dougados M, Braun J. Current evidence for the management of ankylosing spondylitis: a systematic literature review for the ASAS/EULAR management recommendations in ankylosing spondylitis. Ann Rheum Dis 2006; 65: 423-32. PubMed
  25. Wanders A, Heijde D, Landewe R, Behier JM, Calin A, Olivieri I, et al. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs reduce radiographic progression in patients with ankylosing spondylitis. Arthritis Rheum 2005; 52: 1756-65. PubMed
  26. Chen J, Lin S, Liu C. Sulfasalazine for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 11. Art. No.: CD004800. DOI: 10.1002/14651858.CD004800.pub3 DOI
  27. Chen J, Veras MMS, Liu C, Lin J. Methotrexate for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 2. Art. No.: CD004524. DOI: 10.1002/14651858.CD004524.pub4. DOI
  28. Maxwell LJ, Zochling J, Boonen A, Singh JA, Veras MMS, Tanjong Ghogomu E, Benkhalti Jandu M, Tugwell P, Wells GA. TNF-alpha inhibitors for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD005468. DOI: 10.1002/14651858.CD005468.pub2 DOI
  29. Van der Heijde D, Dijkmans B, Geusens P, Sieper J, DeWoody K, Williamson P, et al. Efficacy and safety of infliximab in patients with ankylosing spondylitis. Results of a randomised controlled trial (ASSERT). Arthritis Rheum 2005; 52: 582-91. PubMed
  30. Koo BS, Oh JS, Park SY et al. Tumour necrosis factor inhibitors slow radiographic progression in patients with ankylosing spondylitis: 18-year real-world evidence. Ann Rheum Dis. 2020 Oct;79(10):1327-1332. Epub 2020 Jul 13. PMID: 32660979. PubMed
  31. Haibel H, Rudwaleit M, Brandt HC et al. Adalimumab reduces spinal symptoms in active ankylosing spondylitis: clinical and magnetic resonance imaging results of a fifty-two-week open-label trial. Arthritis Rheum 2006; 54: 678-81. PubMed
  32. Hellgren K, Dreyer L, Arkema EV, et al. Cancer risk in patients with spondyloarthritis treated with TNF inhibitors: a collaborative study from the ARTIS and DANBIO registers. Ann Rheum Dis 2016. PMID: 27147709 PubMed
  33. Berset IP, Klemp M, Jahnsen, et al. Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av TNF-α hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi. Helsedirektoratet. Revidert utgave februar 2010
  34. Baeten D, Baraliakos X, Braun J, Sieper J, Emery P, van der Heijde D, McInnes I, van Laar JM, LandewéR, Wordsworth P, Wollenhaupt J, Kellner H, Paramarta J, Wei J, Brachat A, Bek S, Laurent D, Li Y, Wang YA, Bertolino AP, Gsteiger S, Wright AM, Hueber W . Anti-interleukin-17A monoclonal antibody secukinumab in treatment of ankylosing spondylitis: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2013; 382: 1705-13. pmid:24035250 PubMed
  35. Baeten D, Sieper J, Braun J, Baraliakos X, Dougados M, Emery P, Deodhar A, Porter B, Martin R, Andersson M, Mpofu S, Richards HB; MEASURE 1 Study Group; MEASURE 2 Study Group. Secukinumab, an Interleukin-17A Inhibitor, in Ankylosing Spondylitis. N Engl J Med 2015; 373: 2534-48. pmid:26699169 PubMed
  36. van der Heijde D, Wei JC-C, Dougados M, et al. Ixekizumab, an interleukin-17A antagonist in the treatment of ankylosing spondylitis or radiographic axial spondyloarthritis in patients previously untreated with biological disease-modifying anti-rheumatic drugs (COAST-V): 16 week results of a phase 3 randomised, double-blind, active-controlled and placebo-controlled trial. Lancet 2018. pmid:30360964 PubMed
  37. van der Heijde D, Baraliakos X, Gensler LS, et al. Efficacy and safety of filgotinib, a selective Janus kinase 1 inhibitor, in patients with active ankylosing spondylitis (TORTUGA): results from a randomised, placebo-controlled, phase 2 trial. Lancet 2018. doi:10.1016/S0140-6736(18)32463-2 DOI
  38. Haroon N. Patients with ankylosing spondylitis have increased cardiovascular and cerebrovascular mortality: A Population-based Study. Ann Intern Med 2015; 163: 409-16. doi: 10.7326/M14-2470 DOI
Annonse
Annonse