Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Spiseror

Røntgen av lungene

CT av brysthulen (thorax)

Vil du vite mer

Sprukket spiserør

Spiserør

Mage/tarm

NHI.no

Røntgen av spiserøret (1)

Et sprukket spiserør betyr at det har oppstått en revne i spiserøret. Revnen går gjennom hele veggen til spiserøret. Tilstanden heter på fagspråket spontan øsofagusperforasjon (øsofagus = spiserør, perforasjon = hull), spontan øsofagusruptur (ruptur = rift, revne) eller Boerhaaves syndrom. Det er en sjelden, men alvorlig tilstand med høy dødelighet. Tilstanden oppstår som følge av kraftige brekninger. Dersom pasienten skal overleve, er tidlig diagnose og behandling nødvendig. Sykdomsbildet ble første gang beskrevet av Herman Boerhaave i 1724.

En snillere utgave av dette medisinske problemet er en overflatisk rift i slimhinnen i spiserøret. Det betegnes på fagspråket en Mallory-Weiss skade. Spiserøret er da inntakt, det foreligger ikke noe hull og tilstanden er vanligvis helt ufarlig.

Et revnet spiserør er en sjelden tilstand. Skaden forekommer klart hyppigere blant menn (2:1), og den er vanligere i aldersgruppen 50-70 år, men tilstanden kan ramme personer i alle aldersgrupper.

En vanligere årsak til rift i spiserøret i våre dager, iatrogen øsofagusperforasjon, oppstår i forbindelse med endoskopisk undersøkelse av spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Endoskopet kan rive opp en rift som i verste fall ender med at det går hull på spiserøret. Det er en sjelden hendelse. Tall fra Tall fra Ullevål sykehus viste at det i perioden 2000-2006 av 22 tilfeller av iatrogen øsofagusperforasjon.

Hva er et sprukket spiserør?

Tilstanden skyldes i de aller fleste tilfeller kraftige og eventuelt vedvarende brekninger. Ofte er den underliggende årsak høyt alkoholinntak eller overspising. Kraftige brekninger kan gi en betydelig trykkøkning inne i spiserøret, noe som kan føre til at det oppstår en revne i spiserøret. Revnen, eller hullet, oppstår vanligvis på det svakeste punktet i spiserøret som befinner seg i nedre tredel av spiserøret, litt baktil og på venstre side (gjelder 90% av tilfellene).

Årsaker

Når spiserøret sprekker, vil væske og matrester kunne passere fra spiserøret og ut i brysthulen i vevet som omgir spiserøret. Da oppstår en livstruende tilstand fordi både kjemiske irritanter og bakterier fra innholdet som passerer gjennom hullet, utløser en voldsom betennelsesreaksjon i brysthulen som griper over på andre organer som lungehinnen, lungene, hjertet og vevet som ligger mellom organene i brysthulen (mediastinitt). Raskt oppstår blodforgiftning - bakteriene spres med blodet - det oppstår sjokk og mange organer slutter etterhvert å fungere.

Risiko

Typisk foreligger en forhistorie med kvalme og kraftige brekninger, etterfulgt av kraftige smerter i nedre del av brystet og øverst i magen. Smerten kan stråle bak i ryggen eller til venstre skulder, og den kan forverres ved svelging. Kortpusthet kan oppstå som følge av brystsmerter som skriver seg betennelse utløst fra brysthinnen (pleura). Dersom det tar lang tid før diagnosen stilles, så vil luftblærer dannes i underhuden.

Vanligvis er sykehistorien så typisk at legen kan få mistanke om tilstanden. Sykdomsbildet kan imidlertid variere og i en del tilfeller mangler typiske funn, noe som kan gjøre det vanskelig å stille diagnosen.

Ved legeundersøkelsen er den syke som regel sterkt smertepåvirket. Pusten er rask og buken er hard (muskelstramning). Den syke kan være kaldsvettende, ha feber og være i en sjokktilstand. Jo senere diagnosen stilles, jo alvorligere sykdomsbilde med sjokk, blodforgiftning og sviktende organer.

 av brysthulen og bukhulen vil klargjøre sykdomsbildet og bekrefte diagnosen. Endoskopi kan ytterligere klargjøre skaden og brukes også i behandlingen.

Diagnostikk

Behandling må startes umiddelbart. I første omgang består behandlingen i å stabilisere pasienten med væsketilførsel direkte i blodet, nedlegging av et sug som suger opp matrester samt væske som dannes i magesekken, oppstart med bredspektret antibiotika og tilførsel av sterke smertestillende midler. Pasienten skal ikke innta mat eller drikke via munnen.

En viktig beslutning er å avgjøre om den syke skal opereres eller ikke. Dersom diagnosen stilles tidlig i sykdomsforløpet, kan man forsøke medisinsk behandling. Dessverre er opptreden av symptomer og funn forsinket, noe som gjør at tilstanden i mange tilfeller vil være så langt fremskreden når pasienten kommer under behandling, at kirurgi er eneste redning. Noen eksperter mener at hvis behandlingen ikke startes i løpet av de første 24 timene etter at riften har oppstått, så vil ikke valg av behandling påvirke utfallet. Da vil legene satse på medisinsk behandling.

I våre dager utføres behandlingen i de fleste tilfeller via endoskop. Det plasseres en stent i spiserøret som dekker det området hvor hullet er. Drenering av området der hullet er, er en alternativ metode eller et tillegg til stentbehandling.

Kirurgi utføres sjelden fordi slike inngrep er meget vanskelig å utføre og det har høy risiko. Når det da i tillegg foreligger en livstruende tilstand i brysthulen, er det ikke alle som overlever operasjonen. 

Behandling av pasienter med øsofagusperforasjon med alvorlig sykdomsforløp krever kontinuerlig klinisk, radiologisk og endoskopisk oppfølging og er avhengig av godt tverrfaglig samarbeid. Behandlingen styres av gastrokirurg.

Behandling

Dødeligheten ved tilstanden varierer fra 25% til 90%. Hvis behandling er igangsatt innen 24 timer etter at skaden oppstod, er dødeligheten 25%. Dersom behandling ikke kommer i gang i løpet av de første 24 timene, øker dødeligheten til over 65%. Dødeligheten er 75-90% hvis det går mer enn 48 timer før behandlingen kommer i gang.

Prognose

Øsofagusperforasjon, spontan

Teh E, Edwards J, Duffy J, Beggs D. Boerhaave’s syndrome: a review of management and outcome. Interactive Cardiovascular and Thoracic Surgery 2007; 6: 640-3. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/425410-overview#a4

Mueller DK. Esophageal rupture. Medscape, last updated Mar 12, 2015. 

Triadafilopoulos G. Boerhaave syndrome: Effort rupture of the esophagus. UpToDate, last updated Dec 19, 2014. 

Kollmar O, Lindemann W, Richter S, et al. Boerhaave’s syndrome: primary repair vs. esophageal resection - case reports and meta-analysis of literature. J Gastrointest Surg 2003; 7: 726-34. 

--&gt; https://ehandboken.ous-hf.no/document/72689

Medisinsk fagprosedyre. Øsofagusperforasjon. Ehåndbok OUS. Siden besøkt 26.02.2020. 

Ghanem N, Atlehoefer C, Springer O, et al. Radiological findings in Boerhaave’s syndrome. Emerg Radiol 2003; 10: 8-13. 

Richardson JD. Management of esophageal perforations: the value of aggressive surgical treatment. Am J Surg 2005; 190: 161-5. 

Jougon J, McBride T, Delcambre F, Minniti A, Velly JF. Primary esophageal repair for Boerhaave’s syndrome whatever the free interval between perforation and treatment. European Journal of Cardiothoracic Surgery 2004; 25: 475-9. 