Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Syreplager

Vil du vite mer

Mellomgulvsbrokk

Spiserør

Mage/tarm

NHI.no

Normalt forløpet spiserøret gjennom bakre del av brysthulen fra svelget og ned til mellomgulvsmuskelen, diafragma, som er en flat muskel som skiller brysthulen fra magehulen. Like under mellomgulvet går spiserøret over i magesekken. Overgangen mellom spiserør og magesekk befinner seg i nivå med mellomgulvet. Her finner vi en lukkemuskel som skal forhindre at innhold fra magesekken kommer opp i spiserøret.

Et mellomgulvsbrokk betegnes på fagspråket et hiatus hernie eller diafragmahernie (hernie = brokk). Ved denne tilstanden er en del av magesekken trukket opp og befinner seg ovenfor mellomgulvet. Der danner denne delen av magesekken en utposning like nedenfor der spiserøret går over i magesekken som vist på illustrasjonen til høyre.

90 til 95 prosent av alle mellomgulvsbrokk er av typen glidebrokk (se illustrasjonen). Øvre del av magesekken har "glidd" gjennom mellomgulvsåpningen og vider seg ut ovenfor mellomgulvsmuskelen i brysthulen. I sjeldne tilfeller er åpningen mellom magehulen og brysthulen så vid at andre organer i bukhulen også kan skli opp i brysthulen. Dette er såkalte paraøsofageale brokk (para = ved siden av, øsofagus = spiserøret) som foruten magesekken også kan bestå av tykktarm, tynntarm, bukhinne og/eller milt.

Vi antar at mellomgulvsbrokk er en ganske vanlig tilstand, men nøyaktige tall finnes ikke fordi tilstanden hos de fleste er uten symptomer.

Vi vet ikke sikkert hva årsaken til mellomgulvsbrokk er. Under normal svelging forkortes spiserøret flere centimeter som følge av sammentrekninger i spiserørets langsgående muskellag. Sammen med økt trykk i bukhulen i forbindelse med hoste, nysing, pressing eller tung fysisk aktivitet kan det gjøre at spiserøret trekker med seg øverste del av magesekken opp gjennom mellomgulvet og danner et mellomgulvsbrokk. 

I et glidehernie kan forskyvningen av overgangen mellom spiserør og magesekk til ovenfor mellomgulvet svekke lukkemuskelen nederst i spiserøret. Denne muskelen fungerer som en ventil som normalt hindrer mageinnhold fra å komme opp i spiserøret, men en svekket lukkemuskel disponerer for lekkasje av surt magesekkinnhold til spiserøret, og pasienten opplever syreplager. 

Mellomgulvsbrokk oppstår hyppigere blant overvektige og fete individer. Også tilstander med økt trykk i bukhulen, f.eks. graviditet, forstoppelse, prostatabesvær disponerer for mellomgulvsbrokk. Det samme gjør tidligere operasjon for mellomgulvsbrokk.

Ved paraøsofagealt brokk kan innholdet i brokket (f.eks. tynntarm) bli klemt og miste blodforsyningen, noe som kan medføre alvorlige komplikasjoner med koldbrann i tarmen og i verste fall død.

Årsaken

Mellomgulvsbrokk er som oftest uten symptomer. I de tilfeller mellomgulvsbrokket fører til symptomer, kan det være plager som brystbrann, svelgevansker, svelgesmerter, heshet, astma, kortpustethet, brystsmerter, eller kombinasjoner av disse.

Ingen symptomer er spesifikke for mellomgulvsbrokk. Symptomene er uspesifikke og kan skyldes annen sykdom.

Hos noen kan symptomene forverres ved fremoverbøyning, under sterke fysiske anstrengelser (f.eks. tunge løft), og situasjoner der trykket i magehulen er økt.

Et komplisert, paraøsofagealt brokk kan forårsake et akutt sykdomsbilde med sterke brystsmerter, brekninger, blodig oppkast, tungpusthet, feber, forvirring.

Mellomgulvsbrokk kan være et tilfeldig funn i utredningen av annen sykdom siden de fleste er uten symptomer. Gastroskopi er ofte førstevalg i utredningen for å avklare om det foreligger slimhinneskader. Ved plagsomme reflukssymptomer - syreplager - er den avgjørende undersøkelsen røntgen av spiserøret og magesekken. Røntgen påviser brokket.

Ved mistanke om den sjeldne tilstanden paraøsofagealt brokk, kan CT og MR bli aktuelt.

Diagnosen

COLOURBOX34438229.jpg

Målet med behandlingen er symptomlindring. Dersom det ikke foreligger symptomer, er det ikke nødvendig med noen behandling. Ved refluksbesvær foreligger 

gastroøsofageal reflukssykdom (brystbrannsykdom)

 og tilstanden behandles som sådan med livsstilsendringer og eventuelt syrehemmende medisiner.  

Livsstilsråd er førstevalg og innebærer vektreduksjon, heve hodeenden av senga, unngå store måltid, unngå måltid like før sengetid, unngå alkohol og sur mat. Å ligge på venstre side kan begrense omfanget av syrelekkasje til spiserøret. Stoffer som kan hemme lukkemuskelen i spiserøret, bør unngås eller brukes med moderasjon: nikotin, sjokolade, pepperminte, kaffein, fet mat og medisiner som kalskiumblokkere, nitrater og betablokkere.

I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig. Prinsippene for kirurgisk behandling av mellomgulvsbrokk er å redusere brokket, fjerne brokksekken, forlenge magedelen av spiserøret, eventuelt opereres det inn et nett som forsterker mellomgulvet, og eventuelt gjøres 

. De aller fleste inngrep utføres laparoskopisk.

Behandling

De fleste pasienter med et ukomplisert glidebrokk vil oppnå tilfredsstillende symptomlindring med livsstilsendringer og medikamentell behandling. Eventuell kirurgi med anti-refluks prosedyre kan helbrede både mellomgulvsbrokk og gastroøsofageal reflukssykdom.

Prognose

Hiatus hernie

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/178393-overview

Qureshi WA. Hiatal hernia. Medscape, last updated Jan 03, 2016. 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/735

Frantzides CT, Luu MB. Hiatus hernia. BMJ Best Practice, last updated January 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Gut[ta]+AND+54[vol]+AND+710[page]

Dent J, El-Serag HB, Wallander MA, et al. Epidemiology of gastro-oesophageal reflux disease: a systematic review. Gut. 2005 May;54(5):710-7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Scand J Gastroenterol[ta]+AND+26[vol]+AND+921[page]

Petersen H, Johannessen T, Sandvik AK, et al. Relationship between endoscopic hiatus hernia and gastroesophageal reflux symptoms. Scand J Gastroenterol. 1991 Sep;26(9):921-6. 

Crookes PF. Physiology of reflux disease: role of the lower esophageal sphincter. Surg Endosc. 2006 Apr;20 (Suppl 2):S462-6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Gut[ta]+AND+44[vol]+AND+476[page]

Kahrilas PJ, Lin S, Chen J, et al. The effect of hiatus hernia on gastro-oesophageal junction pressure. Gut. 1999 Apr;44(4):476-82. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Surg Endosc [ta]+AND+27[vol]+AND+4409[page]

Kohn GP, Price RR, DeMeester SR, et al. Guidelines for the management of hiatal hernia. Surg Endosc 2013; 27:4409. 

Sihvo EI, Salo JA, Rasanen JV, Rantanen TK. Fatal complications of adult paraesophageal hernia: a population-based study. J Thorac Cardiovasc Surg. 2009 Feb. 137(2):419-24. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Ann Surg [ta]+AND+236[vol]+AND+492[page]

Stylopoulos N, Gazelle GS, Rattner DW. Paraesophageal hernias: operation or observation? Ann Surg 2002; 236:492. 

Soricelli E, Basso N, Genco A, Cipriano M. Long-term results of hiatal hernia mesh repair and antireflux laparoscopic surgery. Surg Endosc. 2009 Apr 3. 

Mellomgulvsbrokk: Diagnosen

Vil du vite mer