Barretts øsofagus

Hva er Barretts øsofagus?

Magesekken

Den medisinske betegnelsen på spiserøret er øsofagus. Spiserøret går fra svelget til magesekken. Når du svelger mat, går den gjennom spiserøret og ned i magesekken. Gastroøsofageal reflukssykdom kalles tilstanden når magesyre stadig kommer opp i spiserøret, der det normalt ikke skal være magesyre. Mens slimhinnen i magesekken tåler magesyren godt, fører syre i spiserøret til irritasjon i slimhinnen og muligheter for celleskade.

Barretts øsofagus kalles det når overflaten i nedre del av spiserøret forandres ved at deler av den normale slimhinnen (plateepitel) erstattes med slimhinne som egentlig hører hjemme lenger nede i tarmen (sylinderepitel). Barretts øsofagus kan noen ganger føre til kreft i spiserøret.

Tall for forekomst spriker. I følge en svensk undersøkelse hadde 1,6 prosent av befolkningen tilstanden, hvorav 40 prosent var symptomfrie. Barretts øsofagus er vanligere blant personer over 50 år. De fleste får stilt diagnosen etter 60 års alder. Tilstanden er noe hyppigere blant menn.

Årsaker

Personer som har hatt sure oppstøt og halsbrann (refluksplager) i lang tid, har høyere risiko enn andre for å få Barretts øsofagus. Røykere, personer med høyt alkoholforbruk og sterkt overvektige har også høyere risiko.

Risiko for kreftutvikling er beregnet å være ca. 0,4-1 prosent per år, men kun 0,2 prosent i et materiale fra Nord-Irland, og 0,1 prosent i et dansk materiale. Livstidsrisiko for kreftutvikling hos personer med Barretts øsofagus er beregnet til 5 prosent hos menn og 3 prosent hos kvinner.

Diagnostikk

Personer som har hatt syreplager over lang tid, bør få utført gastroskopi der legen kan inspisere slimhinnen og ta vevsprøver av den. Har du svelgevansker, smerter ved svelging, uønsket vekttap, blod i oppkast, bør du absolutt få utført endoskopi.

Gastroskopi

Diagnosen Barretts øsofagus er ofte synlig for legen som utfører gastroskopi, fordi sylindeepitel og plateepitel har forskjellig farge. Men sikker diagnose og gradering av skaden kan kun gjøres på grunnlag av mikroskopi av vevsbiter fra spiserøret. I vevsbitene ser man også om det er celleforandringer, såkalte forstadier til kreft.

Det finnes ikke symptomer eller tegn ellers som gir holdepunkter for diagnosen. 

Behandling

Plagene forbundet med Barretts øsofagus, det vil si halsbrann og sure oppstøt, behandles vanligvis med medisiner som reduserer syreproduksjonen i magesekken, såkalte protonpumpehemmere eller H2-blokkere. Redusert syre i magesekken gjør at mindre syre kommer opp i spiserøret, og studier tyder på at dette kan bidra til å stanse utviklingen av sykdommen. Dersom det i vevsprøve påvises grove celleforandringer, det vil si forstadium til kreft, anbefales som regel at det foretas et inngrep. Men det kan også være god praksis å foreta hyppige kontroller, og avvente med operasjon til det eventuelt utvikler seg kreftforandringer.

Operasjonsmetodene er forskjellige, og det finnes ingen entydig standard. Det mest omfattende er kirurgisk fjerning av spiserøret. De senere årene har forskjellige behandlingsformer, som kan gjennomføres gjennom gastroskopet, blitt stadig mer utbredt. Slimhinnen kan skjæres bort, eller den kan behandles med forskjellige former for lys, laser eller radiobølger.

Oppfølging og prognose

Dersom du har Barretts øsofagus, vil du bli behandlet og fulgt opp av en spesialist i magetarmsykdommer. En viktig del av oppfølgingen er gjentatte gastroskopier hvor man tar celleprøver (biopsi) fra området som er rammet slik at man kan følge med sykdomstilstanden.

Hvor ofte du bør kontrolleres med endoskopi og vevsprøvetakning er avhengig av hvor utbredt forandringene er, og graden av forandringer. Men mange praktiserer følgende opplegg:

• Dersom det kun foreligger "snille" celleforandringer anbefales endoskopisk kontroll med vevsprøver hvert andre til femte år, avhengig av hvor stort området som er rammet er
• Dersom det foreligger lette celleforandringer, anbefales årlige kontroller
• Dersom det foreligger grove celleforandringer anbefales fjerning av disse, ev. ny kontroll allerede etter 3 måneder for en ny vurdering

Det er viktig å huske at Barretts øsofagus ikke er kreft. Det er i utgangspunktet en helt godartet tilstand som i sjeldne tilfeller, og over mange år, kan utvikles til celleforandringer, og i noen få tilfeller videre til kreft. Er diagnosen Barretts øsofagus stilt blir tilstanden fulgt opp, og kreftforandringer oppdages tidlig. Dette gjør at utsiktene ved behandling er gode.