Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Dårlig ånde, årsaker

Det finnes mange forskjellige årsaker til dårlig ånde, men oftest skyldes det forhold i munnhulen. I munnslimhinnen er det en rikholdig sammensetning av bakterier som har viktige funksjoner, blant annet ved å beskytte mot oppvekst av sykdomsskapende bakterier. Bakteriefloraen bidrar også til nedbrytning av døde celler, og til nedbrytning av matrester som ligger i lommer og furer på slimhinnen eller mellom tennene. Når organisk materiale brytes ned, kan det dannes svovelholdige gasser, og det er disse gassene som er den dominerende årsaken til dårlig ånde.

Annonse

Ved mangelfull rengjøring mellom tennene, eller ved sykdommer i tannkjøttet, dannes rikelig med illeluktende svovelforbindelser. Det samme gjelder dersom partikler blir liggende i furene på bakre deler av tungen.

Visse typer mat som løk, hvitløk og krydder kan medføre dårlig ånde. Etter å ha spist slik mat, kommer luktstoffer over i blodstrømmen, fraktes til lungene og pustes ut. Et svært melkerikt kosthold eller inntak av spesielt feit mat kan gi dårlig ånde. 

Spytt bidrar til å rense munnen og fjerne partikler som kan forårsake dårlig lukt. Sterkt svekket spyttproduksjon (Sjøgrens sykdom) kan av den grunn medføre dårlig ånde. Tørr munn inntrer naturlig under søvn og fører til morgenånde, noe som forverres hvis du sover med munnen åpen. Kronisk tørr munn kan også skyldes et problem med spyttkjertlene.

Det er en generell erfaring at personer som røker, lettere får dårlig ånde. Det finnes også noen sykdommer utenfor munnhulen som kan føre til dårlig lukt av ånden. Det gjelder for eksempel ved nyresvikt og ved bruk av medisiner som fører til tørr munn. Det kan også være et problem ved ekstrem slanking eller underernæring, ved for høyt blodsukker hos personer med diabetes, eller ved halsbetennelser.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Dårlig ånde . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Porter SR, Scully C. Oral malodour (halitosis). BMJ 2006; 333: 632-5. PubMed
  2. Scully C, Felix DH. Oral medicine - update for the dental practitioner: oral malodour. Br Dent J 2005; 199: 498-500. PubMed
  3. Rosenberg M, Knaan T, Cohen D. Association among bad breath, body mass index, and alcohol intake. J Dent Res. 2007;86:997-1000. PubMed
  4. Tomas Carmona I, Limeres Posse J, Diz Dios P, et al. Extraoral etiology of halitosis. Med Oral 2001;6:40-47. PubMed
  5. Kini VV, Pereira R, Padhye A, et al. Diagnosis and Treatment of Halitosis: An Overview. J Contemp Dent 2012;2(3):89-95. PubMed
  6. Frascella J, Gilbert RD, Fernandez P, et al. Efficacy of a chlorine dioxide-containing mouthrinse in oral malodor. Compend Contin Educ Dent 2000;21:241-254. PubMed
  7. Porter SR, Fedele S. Halitosis. BMJ Best Practice, last updated Nov 2017. bestpractice.bmj.com
  8. Morita M, Wang H-L. Association between oral malodour and adult periodontitis: a review. J Clin Periodontol 2001; 28: 813-9. PubMed
  9. Kumbargere Nagraj S, Eachempati P, Uma E. Interventions for managing halitosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 12. Art. No.: CD012213. DOI: 10.1002/14651858.CD012213.pub2. DOI
  10. Kuo YW, Yen M, Fetzer S, et al. Toothbrushing versus toothbrushing plus tongue cleaning in reducing halitosis and tongue coating: a systematic review and meta-analysis. Nurs Res. 2013;62:422-429. PubMed
  11. Ademovski SE, Persson GR, Winkel E, et al. The short-term treatment effects on the microbiota at the dorsum of the tongue in intra-oral halitosis patients - a randomized clinical trial. Clin Oral Investig. 2013;17:463-473. PubMed
  12. Blom T, Slot DE, Quirynen M, et al. The effect of mouthrinses on oral malodor: a systematic review. Int J Dent Hyg. 2012;10:209-222. PubMed
  13. Dadamio J, Van Tournout M, Teughels W, et al. Efficacy of different mouthrinse formulations in reducing oral malodour: a randomized clinical trial. J Clin Periodontol. 2013;40:505-513. PubMed
  14. McCullough MJ, Farah CS. The role of alcohol in oral carcinogenesis with particular reference to alcohol-containing mouthwashes. Aust Dent J 2008; 53: 302. PMID 19133944
  15. Thrane PS, Young A, Jonski G, Rølla G. A new mouthrinse combining zinc and chlorhexidine in low concentrations provides superior efficacy against halitosis compared to existing formulations: a double-blind clinical study. J Clin Dent 2007; 18: 82-6. pmid:17913002 PubMed
  16. Hu D, Zhang YP, Petrone M, Volpe AR, DeVizio W, Giniger M. Clinical effectiveness of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice in controlling oral malodour: a 3 week clinical trial. Oral Dis 2005; 11: 51-3. PubMed
  17. Niles HP, Hunter C, Vazquez J, Williams MI, Cummins D. The clinical comparison of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice vs a breath-freshening dentifrice in reducing breath odor overnight: a crossover study. Oral Dis 2005; 11: 54-6. PubMed
Annonse
Annonse