Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Gastritt: Diagnostikk

Innhold i artikkelen

Sykehistorien med risikofaktorer og mage-tarm symptomer som beskrevet over kan peke i retning av diagnosen. Men symptomene kan også foreligge uten at det påvises gastritt. Når det heller ikke påvises andre sykelige forandringer i fordøyelsessystemet, kan tilbakevendende mage-tarm besvær i øvre mage skyldes funksjonell dyspepsi.   

Annonse

Den eneste måten å sikkert diagnostisere gastritt er ved at en patolog (lege som undersøker forandringer i organer og vev) finner betennelsesforandringer i en eller flere vevsprøver fra magesekken. 

Vevsprøvene tas ved at pasienten undersøkes med gastroskopi. Med hjelp av undersøkelsen er det også mulig å utelukke sjeldnere, men alvorlige årsaker til magebesvær, som for eksempel kreft i magesekken eller magesår. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gastritt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ehrenpreis ED. Gastritis. BMJ Best Practice. Last reviewed July 2019. Last updated October 2018. (Siden besøkt 06.08.2019) newbp.bmj.com
  2. Ness-Jensen E, Langhammer A, Hveem K, Lu Y. Helicobacter pylori in relation to asthma and allergy modified by abdominal obesity: The HUNT study in Norway. World Allergy Organ J 2019; 12(5): 100035. pmid: 31194177 PubMed
  3. Eusebi LH, Zagari RM, Bazzoli F. Epidemiology of Helicobacter pylori infection. Helicobacter 2014; 19 Suppl 1: 1-5. pmid:25167938 PubMed
  4. Norsk legemiddelhåndbok. T12.1.3 Ulcussykdom. Publisert: 26.01.2016. Siden besøkt 04.09.2019. www.legemiddelhandboka.no
  5. Hsu YC, Lin JT, Chen TT, et al. Long-term risk of recurrent peptic ulcer bleeding in patients with liver cirrhosis: a 10-year nationwide cohort study. Hepatology 2012; 56(2): 698-705. pmid: 22378148 PubMed
  6. Dixon MF, Genta RM, Yardley JH, Correa P. Classification and grading of gastritis. The updated Sydney System. International Workshop on the Histopathology of Gastritis, Houston 1994. Am J Surg Pathol 1996; 20(10): 1161-81. pmid:8827022 PubMed
  7. Rugge M, Meggio A, Pennelli G, et al. Gastritis staging in clinical practice: the OLGA staging system. Gut 2007; 56(5): 631-6. pmid:17142647 PubMed
  8. Madisch A, Andresen V, Enck P, Labenz J, Frierling T, Schemann, M:. Diagnose und Therapie der funktionellen Dyspepsie. Dtsch Arztebl Int 2018; 115: 222-32. doi:DOI: 10.3238/arztebl.2018.0222 DOI
  9. Gastritis, Magen- und Zwölffingerdarmgeschwüre. Gesundheitsberichterstattung des Bundes, Robert Koch-Institut in Zuammenarbeit mit dem Statistischen Bundesamt. Heft 55. September 2013. www.rki.de
  10. Moayyedi P, Lacy BE, Andrews CN, et al. ACG and CAG Clinical Guideline: Management of Dyspepsia. Am J Gastroenterol 2017; 112(7): 988-1013. pmid:28631728 PubMed
  11. Hatlebakk JG, . Riktig bruk av protonpumpehemmere ved reflukssykdom. Tidsskr Nor Laegeforen 2013; 133(1): 43-6. pmid:23306993 PubMed
  12. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Wensaas KA, Rønning EJ: Dyspepsi og Helicobakter pylori-infeksjon. Publisert 22.09.2016. Siden besøkt 03.09.2019. www.antibiotikaiallmennpraksis.no
  13. Woolf A, Rose R. Gastric Ulcer. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing LLC, 2019. www.ncbi.nlm.nih.gov
  14. Deutsche Gesellschaft für Gastroenterologie, Verdauungs- und Stoffwechselkrankheiten. Helicobacter pylori und gastroduodenale Ulkuskrankheit. AWMF-Leitlinie Nr. 021-001. S2k, Stand 2016. www.awmf.org
Annonse
Annonse