Hvem kan få tilbud om levertransplantasjon?
Levertransplantasjon overveies hvis pasientens forventede korttidsoverlevelse eller faktiske livskvalitet er nedsatt som følge av leversykdom. Det er viktig at pasienten henvises til vurdering i god tid for at ikke ventetiden på egnet donor eller en uventet forverrelse av leversykdommen skal bli avgjørende for prognosen. Et tverrfaglig team ved Rikshospitalet foretar beslutningen om hvem som kan transplanteres.
De vanligste leversykdommene som fører til levertransplantasjon, var i årene 2005-2008 primær skleroserende kolangitt (26 prosent) og primær biliær cirrhose (7 prosent) som sammen utgjorde 33 prosent av alle tilfellene. Andre diagnoser er alkoholisk leversvikt (10 prosent), kronisk hepatitt C (8 prosent) og kreftsykdom i leveren (7 prosent). Hos barn under ett år er medfødt sammenvoksninger i galleveiene (gallegangsatresi) den dominerende årsaken til levertransplantasjon. Andelen med alkoholisk leversvikt som årsak til transplantasjon er avtagende, mens hepatitt C som årsak er økende og er nå 3. hyppigste årsak.
Det stilles strenge krav til at pasienter med alkoholisk leversykdom får tilbud om levertransplantasjon, dog kan en slik pasient bli vurdert dersom vedkommende har vært tørrlagt i minst 6 mnd og de psykososiale forholdene er ordnede. Pasienter med hepatitt B blir sjelden tilbydt operasjon fordi virussykdommen hos de fleste vil kunne fortsette etter operasjonen.
Kreftsykdom som har oppstått i leveren, kan egne seg for transplantasjon, mens kreftspredning til leveren fra kreftsykdom andrer steder i kroppen har inntil nylig vært uegnet. Det pågår nå et prosjekt blant pasienter med tykktarmskreft og spredning til leveren, for å vurdere om resultatene tilsier at det bør etableres et tilbud også for denne gruppen.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Levertransplantasjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Guvåg S, Thorsen T, Aandahl EM, Hagness M. Levertransplantasjon – indikasjoner, kirurgisk teknikk og resultater. Kirurgen.no, publisert 11. juli 2017. kirurgen.no
- Scholz T, Karlsen TH, Sanengen T, Schrumpf E, Foss A. Levertransplantasjon i Norge gjennom 25 år. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2587-92. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Gaglio PJ, Cotler SJ. Liver transplantation in adults: Long-term management of transplant recipients. UpToDate, last updated July 28, 2015. UpToDate
- Faust TW. Recurrent primary biliary cirrhosis, primary sclerosing cholangitis, and autoimmune hepatitis after transplantation. Semin Liver Dis 2000;20:481-95. PubMed
- Gane E. Treatment of recurrent hepatitis C. Liver Transpl 2002;8:S28-S37.
- Wall W. Liver transplantation for hepatic and biliary malignancy. Semin Liver Dis 2000;20:425-36. PubMed
- Larsen FS, Hansen BA, Blei AT. Intensive care management of patients with acute liver failure with emphasis on systemic hemodynamic instability and cerebral edema: a critical appraisal of pathophysiology. Can J Gastroenterol 2000;14(suppl D):105D-111D.
- Larsen FS, Ranek L, Hjortrup A et al. Fulminant leversvigt før og efter indførelsen af levertransplantation på Rigshospitalet. Ugeskr Læger 1995;157:885-8. PubMed
- Gane E, Saliba F, Valdecasas GJC et al. Randomised trial of efficacy and safety of oral ganciclovir in the prevention of cytomegalovirus disease in liver-transplant recipients. Lancet 1997;350:1729-33. PubMed
- Moser MAJ, Wall WJ. Management of biliary problems after liver transplantation. Liver Transpl 2001;7(suppl):S46-S52.
- Beyer N, Aadahl M, Strange B et al. Improved physical performance after orthotopic liver transplantation. Liver Transpl 1999;5:301-9. PubMed
- Aadahl M, Hansen BA, Kirkegaard P et al. Fattique and physical function after orthotopic liver transplantation. Liver Transpl 2002;8:251-9. PubMed
- Jørgensen FS, Bock JE, Hansen BA et al. Successful pregnancy after liver transplantation. Acta Obstet Gynecol Scand 1996;75:678-80. PubMed