Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Tykktarmen

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt, behandling

Ulcerøs kolitt, legemidler

Ulcerøs kolitt og risiko for å få kreft i tykktarmen

Ulcerøs kolitt og kolorektal kreft

Inflammatorisk tarmsykdom og graviditet

Ileostomi

Stoma

Clostridium difficile tarminfeksjon

Crohns sykdom

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Vil du vite mer

Fulminant kolitt

Inflammatorisk tarmsykdom

Mage/tarm

NHI.no

Tykktarm (colon) - oversiktsbilde

Fulminant kolitt er en alvorlig betennelse i store deler av eller i hele tykktarmen. Betennelsen som gjerne starter i tarmens slimhinne, brer seg innover i tarmveggen til tarmens muskellag og kan senere bre seg til utsiden av tarmen. I en slik situasjon blir tarmen mindre bevegelig, den vil begynne å utvide seg, og det medfører en betydelig fare for at tarmen sprekker (perforasjon) og/eller at det skilles ut giftige stoffer i kroppen (toksisk megakolon). Fulminant kolitt er en livstruende tilstand.

Hva er fulminant kolitt?

Den vanligste årsaken til fulminant kolitt er 

 og infeksjoner med ulike typer bakterier. Ved ulcerøs kolitt kan forverringen utløses av en koloskopi utført i en alvorlig fase, eller ved infeksjoner eller bruk av medikamenter (NSAID's, antibiotika).

Fulminant eller alvorlig kolitt ses hos opptil 15 prosent av alle med ulcerøs kolitt. Komplikasjonen oppstår som regel spontant, men disponerende faktorer kan utløse tilstanden. Blant disse kan opptil 20 prosent utvikle toksisk megakolon med risiko for perforasjon og død.

Årsak

Det mest typiske trekket ved alvorlig ulcerøs kolitt eller fulminant kolitt er hyppige tømminger av blodig diaré og sterke magesmerter. Mer enn 6 tømminger per dag defineres som alvorlig ulcerøs kolitt, mer enn 10 daglige tømninger tyder på fulminant kolitt. Plagene gir pasienten besvær både dag og natt. Pasienten har feber og allmenntilstanden blir dårligere. Etter hvert vil det foreligge inntørring, blodprosenten går ned og pasienten ser bleik ut. Pulsen er rask.

Ved fulminant kolitt blør det kontinuerlig, magesmertene er betydelige og det foreligger tegn på forgiftning (bakterier som er kommet over i blodet). Det er stor risiko for toksisk megakolon og tarmperforasjon.

Symptomer og tegn

For å bedømme alvorlighetsgraden blir det tatt en rekke blodprøver. Man vil også ta såkalte blodkulturer for å se om det er bakterier i blodet. Avføringen vil bli grundig undersøkt for å se om det foreligger infeksjon med bakterier eller parasitter. CT av bukhulen kan gi viktig informasjon om tarmens tilstand. Med stor forsiktighet vil man prøve å titte inn i tarmen (rektoskopi eller sigmoidoskopi). Ultralyd kan også være til nytte.

Full koloskopi gjøres ikke i den akutte fasen fordi det kan utløse en toksisk megakolon.

Undersøkelser

Siden tilstanden er alvorlig, vil pasienten bli nøye observert og overvåket. Indremedisinere og kirurger samarbeider tett, fordi tilstanden kan bli så kritisk at pasienten må opereres på kort varsel. Jevnlig vil man følge puls, blodtrykk, temperatur, antall avføringer og væskebalansen (inntørring?). Blodprøver tas daglig, og det kan også bli aktuelt å ta røntgenbilde av buken daglig.

Overvåkning

Hvis pasienten kommer tidlig til behandling, vil man prøve medisinsk behandling først. Den vil bestå i tilførsel av væske direkte i blodet, og det vil kunne være nødvendig med blodoverføring. Medisin som forebygger blodpropp, blir gitt. I noen få tilfeller gis antibiotika.

Høydose steroider er den viktigste akuttbehandlingen ved ­alvorlig ulcerøs kolitt med god effekt hos rundt 70 prosent. ­Hospital­iserte pasienter med akutt alvorlig kolitt får intravenøs behandling med steroider og med overgang til tablettbehandling etter 5-7 dager. 1/3 av pasientene blir imidlertid ikke bedre på steroid. 

For pasienter som er steroid non-respondere eller steroid-­avhengige (det vil si som får økende symptomer ved forsøk på dose­nedtrapping av steroider), er det to behandlingsalternativer:

 med infliksimab - stadig sjeldnere brukes ciklosporin. 50 til 90 prosent blir bedre i akuttfasen og positiv langtidsrespons er rundt 50 prosent. Både i Norge og resten av verden har man de senere år nesten utelukkende brukt infliksimab som rescue-terapi, på grunn av enkel ­admini­strering og gunstigere bivirkningsprofil. 

. Primær akutt kolektomi, fjerning av tykktarmen, er påkrevd hos pasienter med mistenkt perforasjon, toksisk megakolon, vanskelig kontrollerbar tarmblødning og der medikamentell rescue-behandling er kontraindisert (f.eks. ved kreftsykdom, sepsis eller annen alvorlig infeksjon). Pasienter som ikke har blitt bedre på medikamentell rescue-terapi, bør ­kolektomeres senest dag 7. Forsinket kirurgi medfører økt risiko for post­operative komplikasjoner.

Åpen eller laparoskopisk proktokolektomi er vanligste type operasjon ved akutt alvorlig kolitt. Inngrepet kan gjøres i 1, 2 eller 3 trinn, avhengig av ulcerøs kolitt alvorlighetsgrad, sykehustype og kirurgens kompetanse. Ved de fleste sykehus foretrekkes 3 trinns kolektomi ved akutt alvorlig kolitt:

Først fjernes det meste av tykktarmen (subtotal kolektomi) og nedre del av tynntarmen (ileum) legges ut gjennom huden (ileostomi) med rektum bevart.

Etter 6 måneder utføres bekken­reservoar-konstruksjon hvor det lages en ny endetarm.

Ved tredje og siste operasjon skjøtes tynntarmen og endetarmen sammen (ileorektal anastomose) og ileostomien lukkes. Dermed kan pasienten igjen tømme tarmen på vanlig måte, og vedkommende slipper å bruke pose (stomi). 

Pasientene får mulig­het til å velge mellom bekkenreservoar eller permanent ­ileostomi.

I noen tilfeller er imidlertid sykdomsbildet så alvorlig at man også må fjerne endetarmen i forbindelse med den akutte operasjonen.

Behandling

Etter utskrivelsen fra sykehuset må pasienten komme tilbake til kontroller. Når vedkommende er ferdigbehandlet, vil han eller hun som regel få beskjed om å møte til kontroll etter 1 og 12 måneder og ellers ved behov. Dersom det er gjort et midlertidig inngrep der man har lagt ut tarmen (ileostomi), skal pasienten først kontrolleres etter 1 måned. Deretter kommer pasienten til en ny kontroll etter 2-3 måneder. Hvis tilstanden har roet seg, vil pasienten få avtalt tidspunkt for operasjon der tarmen opereres inn. Hvis pasienten ikke er bra enda, må det behandles med medisiner i 2-3 uker før man kan reoperere.

Etterkontroll

Peppercorn MA, Farrell RJ. Management of severe ulcerative colitis. UpToDate, last updated Aug 13, 2014. 

Nielsen OH, Vainer B, Rask-Madsen J. Non-IBD and noninfectious colitis. Nat Clin Pract Gastroenterol Hepatol 2008; 5: 28-39. 

Swaminath A, feingold D. Images in clinical medicine. Fulminant ulcerative colitis. N Engl J Med 2010; 362: 635. 

Rogler G. Medical management of ulcerative colitis. Dig Dis 2009; 27: 542-9. 

Ford AC, Sandborn WJ, Khan KJ, et al. Efficacy of biological therapies in inflammatory bowel disease: systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol. 2011;106:644-659. 

Ehteshami-Afshar S, Nikfar S, Rezaie A, et al. A systematic review and meta-analysis of the effects of infliximab on the rate of colectomy and post-operative complications in patients with inflammatory bowel disease. Arch Med Sci. 2011;7:1000-1012. 

Fulminant kolitt: Undersøkelser

Vil du vite mer