Fulminant kolitt: Behandling

Hvis pasienten kommer tidlig til behandling, vil man prøve medisinsk behandling først. Den vil bestå i tilførsel av væske direkte i blodet, og det vil kunne være nødvendig med blodoverføring. Medisin som forebygger blodpropp, blir gitt. I noen få tilfeller gis antibiotika.

Høydose steroider er den viktigste akuttbehandlingen ved ­alvorlig ulcerøs kolitt med god effekt hos rundt 70 prosent. ­Hospital­iserte pasienter med akutt alvorlig kolitt får intravenøs behandling med steroider og med overgang til tablettbehandling etter 5-7 dager. 1/3 av pasientene blir imidlertid ikke bedre på steroid. 

For pasienter som er steroid non-respondere eller steroid-­avhengige (det vil si som får økende symptomer ved forsøk på dose­nedtrapping av steroider), er det to behandlingsalternativer:

Annen medikamentell behandling, såkalt rescue-terapi med infliksimab - stadig sjeldnere brukes ciklosporin. 50 til 90 prosent blir bedre i akuttfasen og positiv langtidsrespons er rundt 50 prosent. Både i Norge og resten av verden har man de senere år nesten utelukkende brukt infliksimab som rescue-terapi, på grunn av enkel ­admini­strering og gunstigere bivirkningsprofil. 

Kirurgi. Primær akutt kolektomi, fjerning av tykktarmen, er påkrevd hos pasienter med mistenkt perforasjon, toksisk megakolon, vanskelig kontrollerbar tarmblødning og der medikamentell rescue-behandling er kontraindisert (f.eks. ved kreftsykdom, sepsis eller annen alvorlig infeksjon). Pasienter som ikke har blitt bedre på medikamentell rescue-terapi, bør ­kolektomeres senest dag 7. Forsinket kirurgi medfører økt risiko for post­operative komplikasjoner.

Åpen eller laparoskopisk proktokolektomi er vanligste type operasjon ved akutt alvorlig kolitt. Inngrepet kan gjøres i 1, 2 eller 3 trinn, avhengig av ulcerøs kolitt alvorlighetsgrad, sykehustype og kirurgens kompetanse. Ved de fleste sykehus foretrekkes 3 trinns kolektomi ved akutt alvorlig kolitt:

1. Først fjernes det meste av tykktarmen (subtotal kolektomi) og nedre del av tynntarmen (ileum) legges ut gjennom huden (ileostomi) med rektum bevart.
2. Etter 6 måneder utføres bekken­reservoar-konstruksjon hvor det lages en ny endetarm.
3. Ved tredje og siste operasjon skjøtes tynntarmen og endetarmen sammen (ileorektal anastomose) og ileostomien lukkes. Dermed kan pasienten igjen tømme tarmen på vanlig måte, og vedkommende slipper å bruke pose (stomi). 

Pasientene får mulig­het til å velge mellom bekkenreservoar eller permanent ­ileostomi.

I noen tilfeller er imidlertid sykdomsbildet så alvorlig at man også må fjerne endetarmen i forbindelse med den akutte operasjonen.