Avføringslekkasje: Behandling

Medikamentell behandling

Det kan også være aktuelt å prøve behandling med medisiner. Da forsøkes medisiner som gjør avføringen fastere og gir den større volum - og dermed lettere å kontrollere. Eksempel på et slikt middel er isphagula (Lunelax, Vi-Siblin), knuste loppefrø, som må tas med rikelig drikke. Man kan også gi medisiner som gjør at man ikke må ha avføring så hyppig som før (eks loperamid).

I noen tilfeller kan forstoppelse være årsaken til lekkasje. Ved forstoppelse kan det dannes en avføringspropp slik at bare flytende avføring kan passere, og der kontrollen over avføringen blir dårlig. I slike situasjoner kan sporadisk bruk av klyster eller avføringsmidler være nyttig.

Det er ikke alltid at behandling med medisiner gir gode nok resultater. Av og til kan også medisinene gi bivirkninger i form av forstoppelse og magesmerter.

Andre tiltak

Biofeedback kan forsøkes hvis du ikke kommer til målet med de beskrevne tiltakene. Metoden er relativt enkelt, billig og nærmest uten bivirkninger. Utstyret består av en anal propp koblet til et måleapparat som måler endring i endetarmens lukkemuskulatur ved knip og hvile. Du kan på denne måten søke å forbedre knipet ved å påvirke måleverdiene.

Et annet hjelpemiddel er en analpropp som skal forhindre lekkasje. Dette er en slags tampong som føres opp i endetarmen, hvor den utvider seg. Analproppen hindrer både lekkasje og problemer med lyd. Det tar tid å venne seg til bruken av denne, men er man utholdende og tålmodig, kan dette være et godt hjelpemiddel for noen. Utgiftene til kjøp av slike propper dekkes av trygdekontoret.

Kirurgi

Kirurgi er et annet alternativ. Om mulig prøver man å gjenopprette funksjonen til lukkemuskelen i endetarmen. Korttidsresultatene er gode, men over tid avtar effekten hos inntil halvparten. Resultatene er best ved operasjon før fylte 35 år.

I spesielle tilfeller kan det opereres inn kateter i tykktarmen. Gjennom tarmen kan man spyle ren den nedre delen av tykktarmen og derved forebygge lekkasje. Det eksperimenteres også med å stimulere nervene som går ut fra ryggmargen ved hjelp av en pacemaker. Resultatene er lovende og kan også brukes til å få kontroll over samtidig urinlekkasje. Disse inngrepene utføres bare på Rikshospitalet i Oslo.

En ny metode er innsprøyting av romoppfyllende stoffer og implantater i analkanalen. De foreløpige erfaringene og studiene av denne metoden er lovende, men mer dokumentasjon på nytten av behandlingen er nødvendig.

En siste utvei er utlagt tarm (stomi), hvor du får avføringen ut i en pose festet på magen. Mange er avvisende til å leve med stomi, men dette gir kontroll over avføringen og muligheten til å gjenoppta et normalt liv.