Mykoplasma lungebetennelse

Bakterien Mycoplasma pneumoniae kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner. De fleste sykdomsforløpene er milde med tørrhoste, lav feber, hodepine, sår hals og heshet. Lungebetennelse opptrer bare i knapt 10% av tilfellene. 

Ved mykoplasmainfeksjon utvikler symptomene seg vanligvis langsomt over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten. Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Ofte er forløpet langtrukkent og strekker seg over 3-4 uker. 

Hva er mykoplasma lungebetennelse?

De færreste av de som er smittet og blir syke av mykoplasmabakterien, får lungebetennelse. I de tilfellene der lungebetennelse oppstår, er symptomene og behandlingen litt annerledes enn ved "vanlig" lungebetennelse. Mykoplasma skiller seg fra de vanlige bakteriene ved at den mangler cellevegg, og dermed mangler den også penicillinets angrepspunkt. Infeksjonen er ikke spesielt farlig, og i de aller fleste tilfeller går den over av seg selv etter kortere eller lengre tid. Mycoplasma pneumoniae er den hyppigste årsaken til det som betegnes atypisk lungebetennelse.

Mykoplasmainfeksjon kan forekomme i alle aldersgrupper, men ses hyppigst hos barn og ungdom i alderen 5-15 år. Mindre barn blir sjelden syke. Voksne kan også rammes, spesielt i epidemitider. Sykdommen kan smitte i tette miljøer som skoleklasser og familier. Det antas at smitten skjer via dråpesmitte. Det tar 1-3 uker fra en smittes til sykdommen bryter ut (inkubasjonstid).

Sykdommen opptrer oftest høst og vinter. Det er en ganske vanlig infeksjon. Noen år kan en se epidemier av mykoplasmainfeksjon. Vanligvis medfører smitte en plagsom tørrhoste og halsvondt uten tydelig tegn til lungebetennelse.

Vi regner med at knapt 10% av dem som er smittet av Mycoplasma pneumoniae, utvikler lungebetennelse. De øvrige har øvre luftveisinfeksjon eller bronkitt.

Diagnosen

Et av de vanligste symptomene på mykoplasmainfeksjon er plagsom tørrhoste, det vil si hoste uten oppspytt. Sykdommen skiller seg også fra vanlig lungebetennelse ved at den utvikler seg langsommere og har et mer langtrukket forløp. Den medfører ofte hodepine, sår hals, heshet og som regel bare beskjeden feber. Noen får samtidige øreplager, noen får utslett, mens snue er mindre vanlig. Noen får plager fra andre steder i kroppen enn fra lungene. Utslett, leddsmerter og magesmerter er vanligere ved mykoplasmainfeksjon enn ved "vanlig" lungebetennelse.

Legen vil undersøke deg og lytte på lungene dine, men i de fleste tilfeller er det normale funn over lungene, ingen fremmedlyder. Tidlig i forløpet kan mykoplasmabakterien i noen tilfeller påvises i en prøve fra slim i bakre del av halsen, prøven tas med en myk pinne via nesen. Prøven må sendes til et laboratorium og svar foreligger først etter noen dager. Blodprøver (antistoffprøver) kan styrke mistanken om diagnosen, men det tar minst en uke å få svar. I epidemitider kan man ofte stille diagnosen ut fra det typisk langvarige forløpet og de relativt milde plagene. Mykoplasmainfeksjon forekommer ofte hos yngre og ellers friske personer.

Det kan noen ganger være aktuelt med en røntgenundersøkelse av lungene for å stadfeste at tilstanden har utviklet seg til en lungebetennelse. 

Behandling

De fleste infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Ved påvist mykoplasmainfeksjon er det bare behov for antibiotika ved sterk mistanke om lungebetennelse. Ved høy feber og klare tegn på lungebetennelse kan antibiotika forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Dersom det skal gis antibiotika anbefales erytromycin eller doksysyklin i 7-10 døgn. Vanlig penicillin hjelper som nevnt ikke mot denne bakterien.

Bare unntaksvis er det påkrevd med sykehusinnleggelse for Mykoplasma lungebetennelse.

Prognose

Sykdomsforløpet er ofte langtrukket, med plagsom tørrhoste over 3-4 uker, men ellers mild sykdomsfølelse og lite feber. Selv uten behandling vil de aller fleste bli helt friske, og antibiotika er derfor unødvendig i mange tilfeller. 

I de tilfellene hvor det er lungebetennelse, og pasienten fremstår syk, vil antibiotika føre til bedring i løpet av en ukes tid. Immunsvekkede pasienter og eldre kan få mer alvorlig lungebetennelse.

Dersom du ikke blir ordentlig frisk, eller at antibiotikabehandlingen ikke virker, anbefales fornyet kontroll hos lege.

Under sykdomsforløpet skal en unngå hard trening, men har du overskudd til det, vil lett fysisk aktivitet ha positiv virkning. Som ved andre infeksjoner er det viktig å få i seg nok næring - kroppen krever litt ekstra energi for å bekjempe infeksjonen!