Anstrengelsesutløst bronkospasme

Hva er anstrengelsesutløst bronkospasme?

Anstrengelsesutløst bronkospasme er pustevansker som opptrer i forbindelse med fysisk aktivitet der du blir andpusten - såkalt aerob trening. Pustevanskene er mer uttalte enn det treningsintensiteten skulle tilsi og skyldes at de mellomstore luftveiene (bronkiene) trekker seg sammen, blir trangere, noe som kalles bronkospasme. Det dreier seg om en forbigående tranghet i luftveiene (reversibel luftveisobstruksjon) som oppstår innen kort tid etter fysisk anstrengelse hos en person med eller uten underliggende astma. Mellom 10-15 prosent av befolkningen og 80-90 prosent av personer med astma har anstrengelsesutløst bronkospasme. 

De fleste av oss puster normalt gjennom nesen. I nesen vil luften på vei ned til lungene bli oppvarmet, fuktet og renset for støv og små partikler. Ved anstrengelse puster vi ofte gjennom munnen. Resultatet blir at luften som kommer ned i lungene, er kjøligere, tørrere og inneholder mer støv. Kald luft er særlig et problem ved utendørsaktiviteter om vinteren. Alt dette virker irriterende på luftveiene, og hos enkelte personer vil det utløse bronkospasme.

Anstrengelse kan utløse eller forsterke astmasymptomer når astmasykdommen ikke er tilstrekkelig behandlet. I så fall må man først øke astmabehandlingen jf. legens råd. Astmasymptomer i forbindelse med fysisk anstrengelse som beskrevet ovenfor, til tross for best mulig vedlikeholdsbehandling av astma, tyder på anstrengelsesutløst bronkospasme hos en astmapasient. 

Hva er symptomene på anstrengelsesutløst bronkospasme?

Anstrengelsesutløst bronkospasme gir liknende symptomer som astma. Typisk er at symptomene oppstår i forbindelse med høy-intensive utholdenhetsidretter, særlig i kulde eller i områder med forurenset luft eller/og mye pollen i luften. Dette fører til uttørring og/eller irritasjon av luftveiene med påfølgende bronkospasme. De viktigste plagene er kraftig hoste, piping i brystet ved utpusting, tungpusthet, snørende, smertefull følelse i brystet og rask utmattelse. Plagene kommer vanligvis innen 15 minutter etter at anstrengelsen opphører eller noen ganger under vedvarende trening. 

Hvordan stilles diagnosen anstrengelsesutløst bronkospasme?

Ved mistanke om anstrengelsesutløst bronkospasme utføres vanligvis målinger av lungefunksjon, såkalt spirometri. Først utføres spirometri i hvile. Hvis denne spirometrien viser hemmet passasje av luft, kan det tyde på at det foreligger kronisk astma. Da vil det gjøres en såkalt bronkial responstest (tidligere kalt reversibilitetstest): Etter en vanlig spirometri får pasienten puste inn en inhalasjonsmedisin som kan åpne opp bronkiene (en bronkodilator) og spirometrien gjentas. Hvis den andre målingen viser markant bedring, foreligger astma.

Dersom spirometrien i hvile er normal og pasienten ikke er elite-/konkurranseidrettsutøver, kan man forsøke prøvebehandling med en korttidsvirkende bronkodilator som salbutamol til inhalasjon 15 minutter før fysisk aktivitet. Ved etterkontroll om noen uker vil legen vurdere effekten. 

Dersom prøvebehandlingen ikke har tilstrekkelig effekt, eller hvis symptomene begrenser pasientens evne til å utøve idrettsaktiviteter, eller hvis en atlet trenger dokumentasjon på tilstanden, så kan legen vurdere å utføre eller henvise til en provokasjons- eller belastningstest.

Det blir da gjennomført flere spirometriundersøkelser, både før og etter belastning. Belastningen er enten fysisk anstrengelse, overdreven kraftig pusting (hyperventilering), eller luftveiene blir provosert direkte med et medikament. Som fysisk anstrengelse kan det brukes en løpetur, men bedre er løping på tredemølle under standardiserte miljøbetingelser (temperatur, luftfuktighet, etc.).

Anstrengelsen skal gi betydelig pulsøkning: mer enn 90 prosent av maksimal puls i minst fire av åtte minutter fysisk anstrengelse. Et eksempel på direkte belastning av luftveiene er inhalasjon av medikamentet metakolin, som stimulerer glatte muskelceller i luftveiene.

Hvis spirometrien etter belastning viser at det oppstår minst ti prosent økt motstand i luftveiene (FEV₁ redusert med ≥ 10 prosent), bekrefter det at det foreligger anstrengelsesutløst bronkospasme. Resultatene kan også underbygges ved at legen gir en astmamedisin til inhalasjon (korttidsvirkende bronkodilator, for eksempel salbutamol) 15 minutter før anstrengelse. Ved typisk anstrengelsesastma kan da reduksjonen i lungefunksjonen forebygges.

Dersom det ikke var utslag på testen, foretar legen en helhetlig vurdering om tilstanden kan utelukkes.  Det kan være behov for flere tester, eller gjentakelse av test, for å utelukke diagnosen eller for å utrede videre med tanke på andre mulige sykdommer. 

Dersom du opplevde plager under testen, men lungefunksjonsmålingen (spirometri) etter belastning er uforandret, foreligger det sannsynligvis ikke anstrengelsesutløst bronkospasme. Ved bronkospasme og astma vil trangheten i luftveiene holde seg i en stund etter anstrengelsen. Ved tung pust på grunn av dårlig form, opplever pasienten umiddelbar bedring etter anstrengelsen er over. Det finnes også en del andre medisinske årsaker til pustevansker under anstrengelse, som legen vil vurdere. 

Hvordan behandles anstrengelsesutløst bronkospasme?

Det finnes god behandling mot anstrengelsesutløst bronkospasme, så det er ingen grunn til at du skal slutte å trene eller drive med idrett. Tvert imot er det viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet. Den viktigste medisinske vurderingen er om du har underliggende astma, og hvis det kan være tilfellet, behandle astmaen på riktig nivå. Jo bedre astmaen er kontrollert i bunnen, jo mindre uttalt vil anstrengelsessymptomene være som du kan få. 

I tillegg til tilstrekkelig kontroll av en eventuell underliggende astmasykdom består den medikamentelle behandlingen i å gi en såkalte korttidsvirkende beta-2-agonist (for eksempel salbutamol) til inhalasjon ved behov eller før trening. Medikamentet virker ved å åpne opp de trange luftveiene, slik at luftpassasjen forbedres. Effekten inntrer raskt, og det skal derfor inhaleres bare 15-20 minutter før planlagt anstrengelse. Virkningen vedvarer i fire til seks timer. Hvis det ikke er holdepunkter for underliggende astma, kan behandling med korttidsvirkende beta-2-agonist alene ved behov/før trening være nok. 

Ved delvis, men utilstrekkelig effekt av korttidsvirkende beta-2-agonist eller dersom idrettsutøveren har behov for hyppig (daglig) bruk av medisinen, er det aktuelt å gi fast forebyggende behandling med inhalasjonssteroider. Et godt alternativ er å bruke kombinasjonsmedisinen budesonid & formoterol (inhalasjonssteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist), enten kun ved behov eller både fast og ved behov. Ved astma må langtidsvirkene beta-2-agonister alltid kombineres med inhalasjonssteroider. Behandling av astma med langtidsvirkende beta-2-agonister alene kan medføre behandlingssvikt og akutte, noen ganger alvorlige astmaanfall. 

Les mer om antidopingregler ved astmabehandling her: astma hos idrettsutøvere.

I tillegg til å bruke astmamedisin, kan du minske eller forhindre astmaplager i forbindelse med fysisk aktivitet ved å varme godt opp før du begynner å trene. Omtrent halvparten opplever en "god" periode fra en time etter oppvarmingen til det har gått tre timer. Prøv derfor å gjennomføre oppvarmingen slik at en eventuell konkurranse foregår innenfor det gode tidsintervallet. Ikke alle opplever at oppvarming reduserer luftveisplagene.

Dersom du vet at du er allergisk mot for eksempel pollen, kan det være lurt å være forsiktig med trening de dagene med mest pollen. Bruk allergimedisinen din. Du bør unngå eller begrense treningen dersom du er forkjølet.