Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Akutt astma hos voksne og ungdom

Akutte alvorlige astmaanfall vil tidlig i forløpet gi symptomer som betydelig tung pust, tetthet i brystet, problemer med å snakke, kraftig hoste, og gjøre store anstrengelser for å trekke pusten. Ofte høres kraftige pipelyder ved pusting.

Illustrasjonsfoto av en dame som ligger med astmaanfall. Hun strekker armen mot inhalatoren.
Akutt alvorlig astmaanfall som ikke bedres raskt, eller som kommer tilbake etter kort tid, eller som fører til at du blir svært medtatt, skal føre til at lege kontaktes. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

14. mai 2021

Hva er akutt astma?

Akutt astma er et astmaanfall med umiddelbart behov for behandling. De fleste astmatikere vil oppleve akutt astma, og hos mange debuterer tilstanden med et slikt anfall.

Annonse

Akutte astmaanfall vil ofte være utløst av ytre faktorer, vanligvis infeksjonssykdommer, men også pollen, dyrehår, støv, røyk, kulde og varme eller enkelte medisiner.

Akutte anfall er ofte en følge av gradvis forverring av kronisk, eventuelt underbehandlet astma, og det er ikke alltid mulig å finne utløsende faktorer.

Man kan inndele akutte astmaanfall etter alvorlighetsgrad i milde - moderate, alvorlige eller livstruende anfall. Milde og moderate anfall karakteriseres av forsterkning av astmasymptomene, som hoste og tungpusthet. Du blir imidlertid ikke svært påvirket av disse anfallene, og du er i stand til å snakke uforstyrret og normalt.

Milde og moderate astmaanfall kan du ofte behandle selv. Da bruker du anfallsbehandling med en type medisin som kalles korttidsvirkende beta-2 agonist (for eksempel Ventolin®, Bricanyl®) og i etterkant eventuelt økt vedlikeholdsbehandling i en periode, som avtalt med legen.

Alvorlig astma krever vanligvis sykehusinnleggelse. Ved livstruende astma må det straks ringes medisinsk nødnummer 113 (gjerne via Hjelp 113 ), og personer i omgivelsene dine må være klare til å yte førstehjelp.

Vi skal se litt på hvordan alvorlige former for akutt astma arter seg, slik at du vet hva du skal gjøre dersom du får et slikt anfall.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Astma, akutt, ungdom og voksen . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Global Initiative for Asthma. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, 2020. Available from: www.ginasthma.org ginasthma.org
  2. Norsk legemiddelhåndbok. T10.2.1.2 Akutt alvorlig astmaanfall. Publisert 27.01.2016 www.legemiddelhandboka.no
  3. Pierart F, Wildhaber JH, Vrancken I, et al. Washing plastic spacers in household detergent reduces electrostatic charge and greatly improves delivery. Eur Respir J 1999; 13: 673-8. PubMed
  4. Grønseth IM, Nag T, Hoff Roland P-D. Ikke ytterlige inhalasjonssteroider ved astmaforverring. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 4(139): 328-30. pmid:30808099 PubMed
  5. Norsk forening for allmennmedisin: Astmaveileder for allmennpraksis, 2015. www.legeforeningen.no
  6. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Asthma: diagnosis, monitoring and chronic asthma management. NICE guideline [NG80]. Published date: 29 November 2017 Last updated: 12 February 2020. www.nice.org.uk
  7. McKeever T, Mortimer K, Wilson A, et al. Quadrupling Inhaled Glucocorticoid Dose to Abort Asthma Exacerbations. N Engl J Med. 2018 Mar 8;378(10):902-910. Epub 2018 Mar 3. (Original) PMID: 29504499 PubMed
  8. Legevakt håndboken. Gyldendal Akademisk, 2018. lvh.no
  9. Richards RN. Side effects of short-term oral corticosteroids. J Cutan Med Surg 2008; 12(2): 77-81. pmid:18346404 PubMed
  10. Joseph KS, Blais L, Ernst P, Suissa S. Increased morbidity and mortality related to asthma among asthmatic patients who use major tranquillisers. BMJ 1996;312:79-82 British Medical Journal
  11. FitzGerald JM, Macklem P. Fatal asthma. Annu Rev Med 1996;47:161-8 PubMed
Annonse
Annonse