I 2019 ble 92 prosent av alle aborter gjennomført ved bruk av medikamenter. Det aktuelle preparatet (mifepriston) hemmer videre vekst av graviditeten og bidrar til at livmormuskulaturen støter ut det befruktede egget. I kombinasjon med et annet preparat (misoprostol), er dette nå standardmetoden for medikamentelt fremkalt svangerskapsavbrudd.

Pasientrettigheter

I Norge tilbys nå medikamentelt svangerskapsavbrudd til alle kvinner som søker abort. Et økende antall gjennomgår aborten hjemme etter undersøkelse ved sykehuset, men uten innleggelse.

Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen selv rett til å bestemme om hun vil avbryte eller fullføre et svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Lov om pasientrettigheter har utvidet denne selvbestemmelsen til også å gjelde valg av sykehus og behandlingsmetode.

Hvem?

Medikamentell (medisinsk) abort tilbys nå til alle kvinner som søker om abort før fullgått svangerskapsuke 12, regnet fra første dag i siste menstruasjon. Aborten starter ved at du får en tablett på gynekologisk poliklinikk som virker i to døgn. Etter to døgn skal du fullføre aborten. Du kan komme tilbake på sykehuset, eller velge å fullføre aborten hjemme dersom forholdene ligger til rette for det. Hvor du ønsker å fullføre aborten, må du bestemme i løpet av den første konsultasjonen på sykehuset.

Hvordan foregår behandlingen?

Aborten innledes med at du får tabletter med mifepriston (Mifegyn^®). Virkestoffet i tabletten gjør at livmoren ikke lenger reagerer på kroppens eget graviditetsbevarende hormon, progesteron. Dermed stanser den videre utviklingen av graviditeten. Etter inntak av tablettene drar du hjem og skal leve så normalt som mulig. Du kommer tilbake til sykehuset etter ett til to døgn (24 til 48 timer). I løpet av disse to dagene kan du oppleve kvalme eller magesmerter. Blødning forekommer også, og blødningen kan noen ganger bli kraftig og inneholde blodklumper.

Etter to døgn fortsetter behandlingen med legemidlet misoprostol (Cytotec^®). Medikamentet gis som tabletter som skal legges under tungen eller plasseres i skjeden. Dette legemidlet gjør at livmoren trekker seg sammen. De aller fleste (95 til 98 prosent) vil da abortere innen noen få timer, vanligvis fire til seks timer. Selve aborten er forbundet med blødning, som i styrke er som førstedags menstruasjon, eller noe sterkere. De fleste reiser hjem samme dag.

Dersom du velger å gjennomføre aborten hjemme, får du tablettene og nødvendig informasjon med hjem etter første konsultasjon. Det anbefales at du har noen sammen med deg denne dagen. Det er også mulig å ta kontakt med sykehusavdelingen i løpet av dagen dersom det melder seg behov for det. Det anses som trygt å gjennomføre aborten på denne måten hjemme.

Du sykemeldes i tre dager fra den dagen aborten gjennomføres.

Kontrolltime

Etter behandlingen, i sykehus eller hjemme, vil de fleste blø avtagende i rundt to uker. Kontroll på sykehuset er ikke nødvendig ved abort innen 12 fullgåtte uker. Sykehuset kan tilby kontroll etter to til fire uker, men du har ikke krav på slik oppfølging. Det gjøres vanligvis ikke rutinemessig ultralydkontroll etter aborten. 

Blødningen i seg selv er ikke et bevis for at aborten er fullstendig. Dersom du føler deg gravid, må du ta en graviditetstest. Hvis abortbehandlingen har vært mislykket, må graviditeten avbrytes med kirurgisk metode. Dette forekommer svært sjelden.

Bivirkninger

Det er normalt å ha en god del smerter selve abortdagen. Det gis derfor forebyggende smertestillende i form av paracetamol og betennelsesdempende som diklofenac/Voltaren^®, som regel er det behov for ekstra smertstillende det første døgnet. Dersom aborten gjennomføres hjemme, kan sykehuset sende med medisiner for ett døgns smertelindring.

Etter aborten er det vanlig med menstruasjonslignende blødning i to uker, noen ganger opptil tre uker. Noen kan oppleve kvalme og tretthet. Infeksjonsrisikoen er lav, men dersom du får feber, økende blødning eller økende magesmerter, er det viktig å ta kontakt med lege for en undersøkelse.

Virkninger på senere graviditet?

I en dansk oppfølgingsstudie av nær 2.710 kvinner som hadde avbrutt graviditeten ved medisinsk abort, og 9.104 kvinner som hadde fått utført kirurgisk abort, var det ingen forskjell mellom de to metodene når det gjaldt risiko for spontan abort, svangerskap utenfor livmoren, for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt ved senere graviditet. Tidligere studier har vist at langsiktige skader av kirurgisk abort forekommer meget sjelden.