Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Kvinnelige innvendige kjønnsorganer

Ultralyd av kvinnelige kjønnsorganer 

Vil du vite mer

CT av livmoren og egglederne

Undersøkelser

Kreft

NHI.no

Sidebilde av genitalia interna

Livmoren sett forfra

Kvinnens indre kjønnsorganer befinner seg i bekkenet og består av skjeden, livmoren, egglederne og eggstokkene i nevnte rekkefølge utenifra og innover. Nedre del av livmoren stikker ned i skjeden. En trang kanal i livmoren, livmorhalsen, fører videre inn i livmorhulen. Denne hulen er kledd av en slimhinne (endometriet). Så lenge man er i menstruerende alder, vil slimhinnen vokse i løpet av en menstruasjonssyklus, og dersom det ikke oppstår graviditet, vil slimhinnen avstøtes, noe som fører til menstruasjonsblødning. Ytre del av livmoren er muskulatur. Fra øvre del av livmoren og ut til begge sidene fører to trange kanaler, egglederne, ut i bukhulen i området hvor eggstokkene ligger. I forbindelse med eggløsning vil egg skilles ut fra eggstokkene, fanges opp av egglederne og egget vandrer ned til livmorhulen. Dersom egget blir befruktet, vil det feste seg i livmorhulen og utvikle seg til et foster og en morkake.

Indre kvinnelige kjønnsorgan

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkilden og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller -detektorene, beveger seg ved CT rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev.

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder.

Hva er CT?

CT av kvinnelige kjønnsorgan vil vise bekkenet med dets innhold av indre kjønnsorganer, tarmer og urinblære. Enhver oppfylning som legen kan kjenne ved undersøkelsen av kvinnen, vil kunne fremstilles bildemessig. Man forventer å finne livmoren i normal posisjon, med normal størrelse (varierer med alder) og utseende. Egglederne og de brede båndene som holder livmoren på plass, er derimot som regel ikke synlige på CT. Normale eggstokker kan være vanskelige å se, men sykdomsprosesser gjør dem lettere å få øye på.

Hva er CT av kvinnelige kjønnsorgan?

I utredningen av sykdommer og oppfylninger i underlivet hos kvinner er 

 den foretrukne bildeundersøkelsen. Det er ofte ikke mulig å vurdere om svulster er godartede eller ondartede med CT. Det kan også i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre hvilket organ svulsten har gått ut fra. Det er særlig i utredningen av kreftsykdom at CT kan være nyttig. Bildene gir da informasjon om hvordan og hvor langt svulsten har vokst, og hvor den kommer fra. CT brukes også i vurderingen av hvor godt behandlingen virker og til å følge utviklingen til sykdommen.

Indikasjoner

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT.

Denne måten å fremstille CT-bilder på er først og fremst av historisk betydning, da de aller fleste maskinger bruker spiral-teknologien i dag.

Organene som undersøkes, avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Et og et tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildesignalene i en datamaskin kan man sette snittene sammen i et tredimensjonalt bilde. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning.

Spiral CT er en ny type CT der pasienten flyttes kontinuerlig gjennom strålefeltet slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkilden og detektorene danner registreringer i en spiral. På denne måten lagres informasjon som et kontinuerlig volum på en datamaskin. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Volumdataene kan så brukes av datamaskinen til å lage snittbilder og tredimensjonale bilder.

Undersøkelsen

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning ca. to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet. Det gis som regel et klyster med kontrast umiddelbart før undersøkelsen. En tampong blir som regel plassert i skjeden for å avmerke den på bildene. I noen tilfeller kan vann være et alternativ til kontrast.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning (gantry). Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak vil du få beskjed om å holde pusten.

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm. Dersom det er behov for å fremstille et område klarere, gis en kontrastinnsprøyting i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, og noen få reagerer med uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og ved å puste langsomt og dypt kan ubehaget dempes.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen.

Er du gravid, må du varsle ifra fordi man er tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Har du allergi, må røntgenavdelingen varsles slik at de både kan vurdere behovet for bruk av eventuell kontrast og/eller treffe forebyggende tiltak mot ev. allergiske reaksjoner. Særlig gjelder dette hvis du har reagert allergisk på kontrastinnsprøyting tidligere.

Har du diabetes og bruker medisiner som Glucophage/Metformin/Orabet og det blir gitt kontrast i forbindelse med CT-undersøkelsen, vil du få beskjed om å stanse midlertidig med disse tablettene. Dette er for å sikre at ikke nyrene blir overbelastet.

 krever et spesielt opplegg fra røntgenavdelingen.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Pasienter som er svært engstelige, kan få en beroligende sprøyte. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker, etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet for å sikre best mulig kvalitet på bildene.

Pasientforberedelser

Livmorsvulster påvises ganske ofte. Som oftest er disse godartede muskelknuter på livmoren, myomer. De kan ses som runde eller litt avlange livmorfortetninger. CT skiller myomer dårlig fra omliggende, normalt, muskelvev. Dette er fordi disse har samme tetthet i vevet (men myomene kan gi usymmetriske forandringer). Derfor kan det være vanskelige å påvise myomer i livmoren med CT. Kreftceller vil skille seg litt fra cellene rundt, og CT kan ofte være en god undersøkelse for å påvise ondartet sykdom. Bl. a. livmorhalskreft kan stadieinndeles med CT, men det kan gjøres enda bedre med 

. Undersøkelsen gir svar på om svulsten er begrenset til livmorhalsen eller om den strekker den seg ut i omliggende vev, eventuelt om den finnes i lymfeknutene. Kreft i livmorkroppen (endometriekreft) behandles uansett med fjerning av livmoren, slik at bildediagnostikk er til begrenset nytte.

Oppfylninger i eggstokkene kan ses på CT. Cyster er lette å se. Undersøkelse av svulster kan gi informasjon om svulsten er ondartet, om den har vokst inn i naboorganer og om den har spredd seg videre.

Hvilke funn kan man gjøre?

CT av kvinnelige kjønnsorgan

Smith-Bindman, R., Aubin, C., Bailitz, J. et al, Ultrasonography versus computed tomography for suspected nephrolithiasis. N Engl J Med. 2014;371:1100–1110. 

Exacoustos, C., Manganaro, L., Zupi, E. Imaging for the evaluation of endometriosis and adenomyosis. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2014;28:655–681. 

Benacerraf BR, Abuhamad AZ, Bromley B, et al . Consider ultrasound first for imaging the female pelvis. AJOG 2015; 212:450–455. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ajog.2015.02.015 

--&gt; http://www.esur-cm.org/index.php/en/

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. 

CT av livmoren og egglederne: Pasientforberedelser

Vil du vite mer