Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Nevus, irregulær

Føflekkreft (malignt melanom)

Hudkreft, ordforklaringer

Hudkreft - tilbake til hverdagen

Vil du vite mer

Føflekkreft, behandling

Hud, kreft

Kreft

NHI.no

En føflekk som gir mistanke om føflekkreft, malignt melanom, kan i mange tilfeller fjernes i sin helhet av allmennlegen. Alle slike føflekker skal fjernes i sin helhet med 2 til 5 millimeters kant av normal hud rundt føflekken. Den fjernede føflekken sendes inn til et laboratorium for patologi, der man foretar en mikroskopisk undersøkelse av vevet og avgjør om det foreligger kreft eller ikke. Dersom mistanken om malignt melanom bekreftes, skal pasienten snarest henvises til kirurg for utvidet fjerning (reseksjon) av huden omkring der føflekken var.

Utvidet reseksjon er vanligvis et enkelt kirurgisk inngrep som kan gjøres i lokalbedøvelse og uten at pasienten legges inn på sykehus. Er det nødvendig med større operasjoner, er det aktuelt med full narkose og sykehusinnleggelse. Hvor stort inngrepet blir, vil avhenge av hvor dypt melanomet går i huden (invasjonsdybden). Er svulsten under 1,5 millimeter tykk, blir det fjernet en til to centimeter hud i alle retninger fra svulsten. Har svulsten vokst dypere, må man fjerne to til tre centimeter av normal hud. Snittet går så dypt at hele hudens tykkelse fjernes.

Et slikt inngrep gir ikke varige mén, og de fleste steder på kroppen vil ikke arret være særlig skjemmende. For at arret skal bli penest mulig, blir det gjort et såkalt båtsnitt. Huden kan oppleves som stram den første tiden etter inngrepet, men dens evne til å tøye seg gjør at dette som regel går raskt over. I noen tilfelle kan det være aktuelt med hudoverføring. Det kan for eksempel gjelde på skinnleggen, der huden fra før er ekstra stram. Det kan også være aktuelt med såkalt dreielapp-operasjon, der man benytter hud fra området rundt svulsten. I sjeldne tilfeller kan føflekkreft medføre amputasjon av en finger eller en tå. Da har svulsten gjerne oppstått under neglen.

Tidligere ble det gjort forholdsvis store inngrep hvis det ble konstatert føflekkreft, men i dag har man funnet at disse kan reduseres betraktelig. Verdens Helseorganisasjon har gjennomført kliniske prøver, og sett på om risikoen for tilbakefall har sammenheng med hvor mye som fjernes av huden. Når det gjelder tynne melanomer, viser det seg at risikoen er omtrent den samme uavhengig av hvor stort inngrep som gjøres, bare man følger minimumskravene.

Føflekkreft som blir oppdaget og behandlet tidlig, har som nevnt svært god prognose. Alvorligere er det hvis kreftcellene har spredt seg til andre steder i kroppen. Den første spredningen skjer som regel til lymfekjertlene i regionen. Sitter føflekkreften langt oppe på ryggen, vil spredningen trolig først vise seg i 

. Sitter den på leggen, vil den vise seg i 

. Lymfekjertlene vil vokse dersom kreftcellene er kommet hit. Men forstørrede lymfekjertler betyr ikke nødvendigvis spredning. Hva som er årsaken, kan man finne ut ved en såkalt cytologisk undersøkelse (celleprøve). En nål blir da stukket inn i lymfekjertlene for å ta ut celler, som sendes til undersøkelse.

Som del av Nasjonal handlingsplan for malignt melanom anbefales 

 (sentinel node) i primærdiagnostikken av maligne melanomer i huden.

Finner man kreftceller, blir det foretatt en operasjon der alle lymfekjertlene i hele regionen fjernes, sammen med alt fettholdig bindevev i regionen. Et slikt inngrep kalles lymfeknutetoalett. Antall lymfekjertler i en region kan variere fra 8-10 til 30-40. Det skaper vanligvis ikke store problemer i seg selv at lymfekjertlene blir fjernet. Kroppen danner selv nye. Med dagens kirurgiske teknikker medfører dette inngrepet få komplikasjoner. Hos noen kan det imidlertid oppstå hevelse i arm eller ben (lymfødem) etter en slik operasjon i armhule eller lyske.

Er det skjedd spredning til andre organer, kan ikke alt kreftvev fjernes med kirurgiske inngrep. Behandlingen vil da gå ut på å redusere kreftens vekst og lindre plager. Det gis gjerne strålebehandling, men disse kreftcellene er dessverre ikke alltid følsomme for stråling. Cellegift benyttes også. Hos de pasienter der behandlingen virker godt, blir svulsten mindre og kan forsvinne helt. Risikoen for tilbakefall er imidlertid stor. Stadig nye behandlingsformer utprøves, blant annet immunbehandling, det vil si ulike metoder for å styrke kroppens eget forsvar i kampen mot kreftcellene.

Til nå er det ikke funnet behandlingsmåter som kan helbrede føflekkreft som har spredt seg til andre organer. Derfor må det nok en gang understrekes hvor viktig det er å være oppmerksom på faresignalene, slik at selve føflekksvulsten blir fjernet før den sprer seg.

Spredning

Strålebehandling kan være aktuelt ved lokalavansert malignt melanom, større lentigo maligna melanom i ansiktet og ved melanom i øyet. Postoperativ strålebehandling bør vurderes ved gjentatte tilbakefall, og der det foreligger usikkerhet om man har klart å fjerne alt svulstvevet, og der ny operasjon ikke er aktuelt.

Strålebehandling vurderes ved symptomgivende spredning (metastaser) i hud der kirurgisk behandling ikke er aktuelt. Strålebehandling eventuelt kombinert med kirurgisk behandling er aktuelt ved skjelettmetastaser som forårsaker smerter eller bruddfare. Strålebehandling eventuelt kombinert med kirurgisk behandling bør vurderes ved metastaser som komprimerer eller truer viktige strukturer som ryggmargen, store nerver, nerverøtter og sentrale luftveier. Ved mange hjernemetastaser gis strålebehandling mot hele hjernen.

Strålebehandling

De senere årene er det kommet flere medikamenter som kan bremse veksten av føflekksvulster, både lokalavansert og metastaserende føflekkreft. Disse virker enten igjennom å aktivere deler av immunsystemet til å angripe kreftcellene, eller de virker gjennom å hemme signalstoffer som regulerer veksten av kreftcellene. Flere legemidler for behandling av føflekkreft med spredning er registrert i Norge: ipilimumab, nivolumab, pembrolizumab. Legemidlene utnytter kroppens eget immunsystem for å bekjempe svulstcellene. Resultater fra studier er lovende, og disse legemidlene kan føre til bedre leveutsikter for denne pasientgruppen. Felles for dem er at de per nå er svært kostbare i bruk.

I en studie på pasienter med sent stadium av malignt melanom er det vist lovende resultater ved bruk av en RNA-vaksine som stimulerer til produksjon av ikke-muterte melanom-antigener, noe som gjør at immunsystemet angriper kreftcellene. Nye og større studier er nødvendig for bekrefte disse lovende resultatene.

Ved tilbakefall, ny oppblussing av melanomet, er førstevalget kirurgi. Lindrende behandling kan være aktuelt fjernspredning av melanomet.

Medikamentell behandling

Mange kreftpasienter søker råd og behandling utenfor skolemedisinen. Det er antydet at nærmere halvparten av kreftpasientene har kontakt med alternative behandlere. Kreft er en svært alvorlig sykdom, og det er naturlig at man nødig vil la noe være uprøvd. Noen er dessuten misfornøyd med det tradisjonelle helsevesen som - enkelte ganger med rette - blir anklaget for arroganse, informasjonssvikt og en manglende evne til å ta vare på pasienten som et helt menneske. For liten tid til hver pasient er et konstant problem.

Blant de mange alternative behandlingsmetodene er kanskje akupunktur og homøopati mest kjente. Noen behandlingsformer, blant annet de som legger vekt på psykisk avspenning og et bedre kosthold, vil kunne ha en positiv innvirkning og støtte den medisinske behandlingen. Men det er svært vanskelig å finne bevis for at alternative behandlingsformer har noen direkte virkning på selve kreftsykdommen. Derfor bør man særlig være på vakt mot "mirakelkurer". De som arbeider med kreftpasienter vet at det finnes få - om noen - mirakler.

Vanlige legemidler må gjennom en svært grundig godkjenningsprosess før de frigis for salg. Noe slikt kontrollapparat finnes ikke for alternative preparater. I Sverige er det utarbeidet en rapport om bivirkninger innenfor alternativ medisin. Noen av bivirkningene er til dels meget alvorlige. Alternativ behandling dekkes dessuten ikke av folketrygden, og dessverre har det hendt at pasienter er kommet opp i økonomiske vanskeligheter på grunn av høye utgifter til slik behandling.

Bruk din egen lege som diskusjonspartner. Men først og fremst: Bruk din egen sunne fornuft.