Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Gallesteinssykdom: Diagnosen

Innhold i artikkelen

Sykehistorien er som regel typisk, og den gir mistanke om diagnosen. Mistanken om gallestein styrkes når det foreligger risikofaktorer som kvinne, fedme, positiv familiehistorie, bruk av disponerende medikamenter, sykdom i nedre del av tynntarmen, graviditet eller diabetes.

Annonse

Symptomgivende gallesteiner gir anfall med smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og høyre skulder. Pasienten føler trang til å bevege seg, og tilstanden er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Smertene opptrer hyppigst om natten. De kommer ofte etter måltid - ikke bare etter fettrike måltid - og anfallet varer gjerne én til flere timer, opptil 24 timer. Anfallenes intensitet varierer fra mild til kraftig. Smertene er ikke kolikkaktige, men de begynner svakt og stiger gradvis i intensitet til et mer eller mindre konstant nivå over 30-60 minutter. Deretter er de konstante en til seks timer og avtar langsomt. Kortere varighet enn 30 minutter taler mot gallestein. Varighet utover seks timer tyder på en komplikasjon, oftest akutt betennelse i galleblæren (kolecystitt).

Legeundersøkelse under et anfall gir funn som styrker mistanken om diagnosen. Feber tyder på betennelse.

Så fremt det ikke foreligger betennelse eller blokkering av gallegangen, vil blodprøver vanligvis være helt normale. Ved betennelse vil blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer i blodet være økt. Ved blokkering av gallegangen vil blodprøver vise nedsatt leverfunksjon og forhøyede verdier av stoffer som skilles ut via gallegangene (bilirubin, alkalisk fosfatase, gamma-GT).

ERCP

ERCP gjøres i noen tilfeller der det er steiner i gallegangen. Det er en endoskopisk undersøkelse der skopet føres ned gjennom hals, spiserør og magesekk og inn i tolvfingertarmen. Ved hjelp av et tynt plastkateter som føres ut gjennom tuppen av skopet, kan man finne åpningen til gallegangen og føre kateteret inn i gallegangen. Der kan det sprøytes kontrast inn i gallegangen, og det tas røntgenbilder av gallegangen, eventuelt også utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Prosedyren kan også brukes til å snitte i gallegangsåpningen slik at steiner i gallegangen lettere kan tømme seg i tarmen.

Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive bildeundersøkelsen. Den diagnostiske presisjonen er hos en trenet undersøker over 90%. Stein i gallegangen kan være vanskelige å se. Ultralydundersøkelse gjør det mulig å undersøke andre naboorganer samtidig. Ved betennelse i galleveiene (kolangitt) kan man se utvidete galleveier.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gallesteinsykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. European Association for the Study of the Liver (EASL). EASL clinical practice guidelines on the prevention, diagnosis and treatment of gallstones. J Hepatol. 2016 Jul;65(1):146-81. PubMed
  2. Shaffer E. Cholelithiasis. BMJ Best Practice, last updated 28 Oct 2020. bestpractice.bmj.com
  3. Haldestam I, Kullman E, Borch K. Incidence and potential risk factors for gallstone disease in a generla population sample. Br J Surg 2009; 96: 1315-22. PubMed
  4. Wittenburg H. Hereditary liver disease: gallstones. Best Pract Res Clin Gastroenterol. 2010;24(5):747–756.
  5. Portincasa P, Ciaula AD, Bonfrate L, Wang DQ. Therapy of gallstone disease: what it was, what it is, what it will be. World J Gastrointest Pharmacol Ther. 2012;3(2):7–20.
  6. Stinton LM, Shaffer EA. Epidemiology of gallbladder disease: cholelithiasis and cancer. Gut Liver 2012;6:172-187. PubMed
  7. Jørgensen T. Epidemiologi og galdestenssygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 2610-3. PubMed
  8. Sun H, Tang H, Jiang S, et al. Gender and metabolic differences of gallstone diseases. World J Gastroenterol 2009;15:1886-1891. PubMed
  9. Nakeeb A, Comuzzie AG, Martin L, Sonnenberg GE, Swartz-Basile D, Kissebah AH, et al. Gallstones: genetics versus environment. Ann Surg 2002; 235: 842-9. PubMed
  10. Shabanzadeh DM, Sørensen LT, Jørgensen T. Determinants for gallstone formation - a new data cohort study and a systematic review with meta-analysis. Scand J Gastroenterol 2016. pmid: 27232657 PubMed
  11. Cirillo DJ, Wallace RB, Rodabough RJ, et al. Effect of estrogen therapy on gallbladder disease. JAMA 2005; 293: 330-9. PubMed
  12. Mohr Drewes A, Funch Jensen PM. Hvad er galdestenssmerter?. Ugeskr Læger 2005; 167: 2607-10. PubMed
  13. Ainsworth AP, Fallentin EM, Sand Myschetzky P. Billeddiagnostik ved galdesten - hvor er vi på vej hen?. Ugeskr Læger 2005; 167: 2615-7. PubMed
  14. Ross M, Brown M, McLaughlin K, et al. Emergency physician-performed ultrasound to diagnose cholelithiasis: a systematic review. Acad Emerg Med 2011;18:227-235. PubMed
  15. Matzen P. Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi hos patienter med akut galdestenskorreleret pankreatitis. Ugeskr Læger 2006; 168: 271-3. PubMed
  16. Bahram M, Gaballa G. The value of pre-operative magnetic resonance cholangiopancreatography (MRCP) in management of patients with gall stones. Int J Surg 2010;8:342-345. PubMed
  17. Durup J, Grønning Mikkelsen M. Peroperativ diagnostik af choledochussten. Ugeskr Læger 2005; 167: 2633-4. PubMed
  18. Dasari BV, Tan CJ, Gurusamy KS, et al. Surgical versus endoscopic treatment of bile duct stones. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Dec 12;(12):CD003327. Cochrane (DOI)
  19. Samuelsen PJ, Nordmo E. Valg av opioid for akutte, sterke smerter på legevakt. Utposten 2012; 1: 38-9. PubMed
  20. Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert: 08.01.2018. helsedirektoratet.no
  21. Tazuma S, Unno M, Igarashi Y, et al. Evidence-based clinical practice guidelines for cholelithiasis 2016. J Gastroenterol. 2017 Mar. 52 (3):276-300.
  22. Venneman NG, Besselink MG, Keulemans YC, et al. Ursodeoxycholic acid exerts no beneficial effect in patients with symptomatic gallstones awaiting cholecystectomy. Hepatology. 2006;43:1276-1283. PubMed
  23. Zakko SF, Chopra S, Grover S. Nonsurgical treatment of gallstones. UpToDate, last updated Sep 06, 2017. www.uptodate.com
  24. Qvist N, Kjærgaard Larsen T, Schaffalitzky de Muckadell OB. Alternativer til kolecystektomi. Ugeskr Læger 2005; 167: 2613-5. PubMed
  25. Eriksen JR, Boel T, Schulze S et al. Hvad sker der hos patienter med galdeblæresten, hvis de ikke får foretaget kolecystektomi? Ugeskr Læger 2007; 169: 3649-52. Ugeskrift for Læger
  26. Schmidt M, Dumot JA, Søreide O et al. Diagnosis and management of gallbladder calculus disease. Scand J Gastroenterol. 2012; 47:1257-65. PubMed
  27. Vetrhus M, Søreide O, Solhaug JH, et al. Symptomatic, non-complicated gallbladder stone disease. Operation or observation?. Scand J Gastroenterol 2002; 37: 834-9. PubMed
  28. Vetrhus M, Soreide O, Eide GE et al. Pain and quality of life in patients with symptomatic, non-complicated gallbladder stones. Scand J Gastroenterol 2004; 39: 270-6. PubMed
  29. Keus F, de Jong JAF, Gooszen HG, van Laarhoven CJHM. Laparoscopic versus open cholecystectomy for patients with symptomatic cholecystolithiasis. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4, 2006. The Cochrane Library
  30. Semenisina G, Rosenberg J, Gögenur I. Laparoskopisk subtotal kolecystektomi ved kompliceret galdestenssygdom. Ugeskr Læger 2010; 172: 2168. Ugeskrift for Læger
  31. Aspevik RK, Irtun Ø. Plager før og etter kolecystektomi. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1333-5. PubMed
  32. Bisgaard T. Sygemelding og rekonvalescens efter laparoskopisk kolecystektomi?. Ugeskr Læger 2005; 167: 2627-9. PubMed
  33. Gurusamy KS, Davidson C, Gluud C, et al. Early versus delayed laparoscopic cholecystectomy for people with acute cholecystitis. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 30;(6):CD005440. Cochrane (DOI)
  34. Feo CV, Sortini D, Ragazzi R, De Palma M, Liboni A. Randomized clinical trial of the effect of preoperative dexamethasone on nausea and vomiting after laparoscopic cholecystectomy. Br J Surg 2006; 93: 295-9. PubMed
  35. Bisgaard T. Smertebehandling ved laparoskopisk kolecystektomi. Ugeskr Læger 2005; 167: 2629-32. PubMed
  36. Bjerkeset T, Skreden K, Edna T-H, Tøndel H. Akutt gallesteinspankreatitt - når skal galleveiene saneres?. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 688-90. PubMed
  37. Vege SS. Management of acute pancreatitis. UpToDate, last updated Mar 09, 2020. UpToDate
  38. Trondsen E. Akutt gallesteinspankreatitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 686. PubMed
  39. Gislason H, Vetrhus M, Horn A, Sondenaa K, Søreide O, Viste A et al. Endoscopic sphincterotomy in acute gallstone pancreatitis: a prospective study of the late outcome. Eur J Surg 2001; 167: 204-8. PubMed
  40. Hauge T. Gallestein. Norsk legemiddelhåndbok. Sist publisert 26.01.2016. legemiddelhandboka.no
  41. Kristiansen HA, Kvien E, Tholfsen J, Gerner T. Profylaktisk kolecystektomi etter gallegangsstein?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3269-71. PubMed
  42. Bodmer M, Brauchli YB, Krähenbühl S, Jick SS, Meier CR. Statin use and risk of gallstone disease followed by cholecystectomy. JAMA 2009; 302: 2001-7. PubMed
  43. Shabanzadeh DM, Sørensen LT, Jørgensen T. A prediction rule for risk stratification of incidentally discovered gallstones: Results from a large cohort study. Gastroenterology 2016; 150:156-67. PMID: 26375367 PubMed
  44. Rumessen JJ. Mave-tarm-funktion efter kolecystektomi. Ugeskr Læger 2005; 167: 2623-4. PubMed
  45. Burcharth F, Moesgaard FA. Diagnostik og behandling af komplikationer ved kolecystektomi. Ugeskr Læger 2005; 167: 2620-2. PubMed
  46. Brazzelli M, Cruickshank M, Kilonzo M, et al. Clinical effectiveness and cost-effectiveness of cholecystectomy compared with observation/conservative management for preventing recurrent symptoms and complications in adults presenting with uncomplicated symptomatic gallstones or cholecystitis: a systematic review and economic evaluation. Health Technol Assess. 2014 ;18(55):1-101, v-vi. doi: 10.3310/hta18550 DOI
Annonse
Annonse