Brystbrannsykdom - reflukssykdom

Hva er brystbrannsykdom?

Magesekk med refluxproblemer

Brystbrann oppstår ved at magesyre (saltsyre) fra magesekken (gastro) kommer opp i spiserøret (øsofagus), det vil si at syren forflytter seg motsatt "fartsretningen". Det at magesyre på denne måten strømmer feil vei eller "oppover/bakover" i fordøyelseskanalen, betegnes på fagspråket refluks.

Det finnes mange navn på denne tilstanden. Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er den medisinske termen på denne lidelsen. Noen kaller det bare reflukssykdom. For å gjøre tilstanden lettere å gjenkjenne, har vi valgt å kalle den brystbrannsykdom.

Tilstanden medfører altså brystbrann (noen sier halsbrann) og/eller sviende smerter i øvre del av magen eller nedre del av brystet. Nesten alle har vi opplevd brystbrann, så hva må til for å kalle det sykdom? Jo, sykdomsbetegnelsen innebærer at reflukssymptomene er så plagsomme at du opplever nedsatt livskvalitet og føler behov for behandling.

Ved reflukssykdom kan det foreligge betennelsesforandringer i slimhinnen i nedre del av spiserøret (øsofagitt), men hos over halvparten er slimhinnen helt normal ved undersøkelse.

Brystbrannsykdom forekommer hos 10-20 prosent av befolkningen. De fleste av disse er uten synlig betennelse i spiserøret.

Årsaker

Årsaken er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Det medfører en unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret. Slimhinnen i magesekken tåler syren, mens slimhinnen i spiserøret ikke er laget for å tåle magesyren. Syren fører til brenning og svie, og hos noen kan dette fremkalle en betennelsestilstand i spiserøret, øsofagitt.

Enkelte faktorer gjør deg spesielt utsatt for å utvikle GØRS:

Mellomgulvsbrokk (hiatus hernie)

• Mellomgulvsbrokk (hiatus hernie). Dette er en tilstand med utposning av magesekken der den passerer gjennom mellomgulvsmuskelen (diafragma). Denne muskelen bidrar sammen med lukkemuskelen nederst i spiserøret til å stenge av magesekken slik at innhold derifra ikke kommer opp i spiserøret. Mellomgulvsbrokk finnes hos 50-70 prosent av de med brystbrannsykdom. Utposningen bidrar til å svekke lukkemekanismen.
• Tilstander med økt trykk i magen, som for eksempel forstoppelse, graviditet, vektøkning og prostatabesvær.
• Alkoholmisbruk og røyking.

Symptomer

Halsbrann/brystbrann er det dominerende symptomet. Symptomene opptrer vanligvis 30-60 minutter etter måltid. Plagene kan være så sjenerende at livskvaliteten reduseres - i dobbel forstand "forsures" tilværelsen, noe som har sammenheng med intensitet og hyppighet av brystbrann.

Sure oppstøt er nesten like hyppig. Det samme gjelder sviende smerter i øvre del av magen. Mange opplever økte plager ved fremoverbøying, tunge løft eller når de legger seg ned. Plagsom hoste kan være et problem hos noen. Brystsmerter forekommer, og de kan forveksles med hjertesykdom.

Store måltid, kaffe, te, alkohol, sure drikker, sure bær eller frukter kan provosere frem symptomene. Syrenøytraliserende midler gir rask lindring.

Uttalt betennelse i spiserøret kan gi tilleggssymptomer som svelgevansker og nattlig besvær.

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien med brystbrann og sure oppstøt. Legeundersøkelsen avdekker sjelden noe unormalt, men det kan foreligge skade på tannemaljen hos noen etter langvarig reflukssykdom uten korrekt behandling. Disponerende faktorer som overvekt, forstoppelse, graviditet eller forstørret prostatakjertel kan avdekkes. Laboratorieprøver har liten verdi.

I ukompliserte tilfeller hos pasienter med typiske symptomer kan man behandle symptomene, f.eks. med et sterkt syredempende middel (protonpumpehemmer) i ca. 4 uker, uten å gjøre ytterligere undersøkelser. Dersom symptomene forsvinner, tolkes testen som diagnostisk for brystbrannsykdom.

Gastroskopi

Gastroskopi

For å avklare om slimhinnen i spiserøret er skadet, kan det være nødvendig å inspisere innsiden av spiserøret og magesekken ved gastroskopi. Spesielt er det aktuelt hos pasienter med langvarige eller moderate til sterke plager. Ved gastroskopi får man vurdert graden av slimhinneskade i spiserøret, avdekket eventuelle komplikasjoner og utelukket kreftsykdom i magesekk og spiserør. En ekstra grunn til å gjøre gastroskopi er at det kan være dårlig samsvar mellom symptomene og funn ved gastroskopi. Noen pasienter med alvorlig betennelse kan være omtrent uten symptomer, og motsatt kan pasienter med plagsom brystbrann ha helt normal slimhinne.

Færre enn halvparten av pasientene med gastroøsofageal reflukssykdom har slimhinneforandringer i spiserøret. Funn av betennelsesforandringer i slimhinnen kan tilsi behov for mer intens behandling. Gastroskopi er derfor viktig for å kunne planlegge best mulig behandling.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret.

Brystbrannplagene kan i de fleste tilfeller behandles av pasienten selv eller ved hjelp av reseptbelagte medisiner - uten at du behøver å få utført gastroskopi. For de med milde til moderate plager holder det å ta slike medisiner ved behov, samt eventuelt forsøke tiltak som er oppført under egenbehandling. For de med mer uttalte plager trengs syrehemmende midler i fast daglig dose over en lengre periode, for eksempel åtte uker. Hvis denne behandlingen ikke gir kontroll over plagene, bør du kontakte legen og dere bør vurdere om du skal få utført gastroskopi.

Prognose

Tilstanden er kronisk med gode og dårlige perioder. Medikamenter hjelper, men bare så lenge man tar dem. Men brystbrannsykdom er en helt ufarlig sykdom.

Det kan oppstå enkelte komplikasjoner som følge av sykdommen:

• Betennelse i spiserøret (se over)
• Forsnevring i spiserøret på grunn av kronisk betennelse, noe som skjer svært sjelden
• Astmatiske plager som skyldes at det kommer saltsyre fra magesekken til spiserøret, og videre over til luftrøret
• Barrets øsofagus er et forstadium til kreft i spiserøret, men tilstanden forekommer sjelden.