Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Arrbrokk.jpg

Arrbrokk

Magetarmsykdommer

Kirurgi

NHI.no

Et arrbrokk kan oppstå i bukveggen etter en tidligere operasjon gjennom bukveggen. Hinner og muskulatur som skal holde bukveggen sammen, er blitt skåret over i forbindelse med den opprinnelige operasjonen. Til tross for at kirurgene har sydd sammen operasjonssåret på en tilfredsstillende måte, representerer et slikt område en svakhet i bukveggen som med tiden kan gi etter. Fedme og sårinfeksjon øker risikoen for utvikling av arrbrokk.

Unntaksvis kan brokk i bukveggen (unntatt brokk i lysken) være medfødte. Blant voksne personer regner vi med at minst 80 prosent av bukveggsbrokk skyldes en tidligere operasjon. Blant pasienter som har gjennomgått en operasjon gjennom bukveggen, utvikler 10-15 prosent et arrbrokk (insisjons hernie). Blant dem som får en sårinfeksjon, er risikoen cirka 25 prosent.

Hva er et arrbrokk?

Et arrbrokk medfører først og fremst en svakhet i bukveggen som gjør at denne delen av bukveggen stikker ut som en tut. Størrelsen avhenger av omfanget til brokket, men det kan i en del tilfeller bli svært fremtredende. Bortsett fra det kosmetiske er det vanligvis lite plager forbundet med et arrbrokk, men noen kan sjeneres av ubehag og smerter.

Operasjon for arrbrokk er et betydelig inngrep med stor risiko for komplikasjoner og tilbakefall. Inngrepet kan medføre langvarig hospitalisering og lang rekonvalesens før du er frisk igjen. Behovet for å gjøre en korrigerende operasjon avhenger av dine eventuelle plager, risikoen som er knyttet til inngrepet og sannsynligheten for at inngrepet vil være til nytte for deg. Dette må du diskutere med fastlegen din, eventuelt med en kirurg.

Tidligere benyttet kirurgene såkalt åpne operasjonsmetoder, men i økende grad gjøres nå inngrepene med kikkhulls-kirurgi (laparoskopisk teknikk). Operasjonsresultatene viser at over 40 prosent får tilbakefall etter operasjonen, og man kan heller ikke underslå at det er en viss forekomst av komplikasjoner som sårinfeksjon, at operasjonsarret revner opp og blodansamlinger. Forbedring av operasjonsteknikken - særlig ved innføring av laparoskopisk teknikk - har gjort at operasjonsresultatene er blitt bedre. Men det er fortsatt viktig at du sammen med legen foretar en kritisk vurdering av nytte versus ulemper med inngrepet.

For å redusere risikoen for andre komplikasjoner som infeksjon og blodpropp vil du i forbindelse med inngrepet som regel få antibiotika og blodfortynnende medisin.

Operasjon

Som det fremgår av ovenstående, er det ikke mulig å garantere et godt resultat med operasjon - men de fleste blir godt fornøyde.

Et moderat stort arrbrokk som ikke volder deg særlig besvær, kan du leve godt med. Risikoen for fremtidige komplikasjoner er liten.

Prognose

Vil du vite mer?

Ventralhernie

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1892407-overview

Calisto JL. Laparoscopic incisional hernia repair. Medscape, last updated Nov 03, 2017. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of abdominal wall hernias in adults

Brooks DC. Overview of abdominal wall hernias in adults. UpToDate, last updated Oct 30, 2018. 

Sanders DL, Kingsnorth AN. The modern management of incisional hernias. BMJ 2012; 344:e2843. 

Dehli T, Irtun Ø. Resultater ved operativ behandling av ventralhernie. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2763-4. 

Luijendijk RW, Hop WCJ, Petrousjka van den Tol M, de Lange DCD, Braaksma MMJ, Ijzermans JNM et al. A comparison of suture repair with mesh repair for incisional hernia. N Engl J Med 2000; 343: 392-8. 

Kingsnorth A, LeBlanc K. Hernias: inguinal and incisional. Lancet 2003; 362: 1561. 

Harth KC, Rosen MJ. Endoscopic versus open component separation in complex abdominal wall reconstruction. Am J Surg 2010; 199:342. 

Sommer T, Nilsson T. Netimplantation ved operation for incisionalhernie. Ugeskr Læger 2000; 162: 5209-11. 

Trap R, Schulze S, Kristiansen VB. Ventralherniotomi. Udvikling af operativ teknikk og effekt på recidivfrekvens. Ugeskr Læger 2003; 165: 672-8. 

Goodney PP, Birkmeyer CM, Birkmeyer JD. Short-term outcomes of laparoscopic and open ventral hernia repair. A meta-analysis. Arch Surg 2002; 137: 1161-5. 

Trap R, Schulze S. Laparoskopisk ventralherniekirurgi. Ugeskrift Læger 2004; 165: 788-90. 

Trap R, Kristiansen VB, Schulze S. Laparoskopisk ventralherniotomi. Ugeskr Læger 2004; 165: 3929-32. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=World J Surg [ta]+AND+38[vol]+AND+2233[page]

Zhang Y, Zhou H, Chai Y, et al. Laparoscopic versus open incisional and ventral hernia repair: a systematic review and meta-analysis. World J Surg 2014; 38:2233. 