Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Arrbrokk

Et arrbrokk kan oppstå i bukveggen etter en tidligere operasjon gjennom bukveggen. Risikoen for å få et slikt brokk er cirka 10-15 prosent etter en operasjon.

Arrbrokk.jpg
Et arrbrokk medfører først og fremst en svakhet i bukveggen som gjør at denne delen av bukveggen stikker ut som en tut.

Sist oppdatert:

26. mars 2019

Hva er et arrbrokk?

Et arrbrokk kan oppstå i bukveggen etter en tidligere operasjon gjennom bukveggen. Hinner og muskulatur som skal holde bukveggen sammen, er blitt skåret over i forbindelse med den opprinnelige operasjonen. Til tross for at kirurgene har sydd sammen operasjonssåret på en tilfredsstillende måte, representerer et slikt område en svakhet i bukveggen som med tiden kan gi etter. Fedme og sårinfeksjon øker risikoen for utvikling av arrbrokk.

Annonse

Unntaksvis kan brokk i bukveggen (unntatt brokk i lysken) være medfødte. Blant voksne personer regner vi med at minst 80 prosent av bukveggsbrokk skyldes en tidligere operasjon. Blant pasienter som har gjennomgått en operasjon gjennom bukveggen, utvikler 10-15 prosent et arrbrokk (insisjons hernie). Blant dem som får en sårinfeksjon, er risikoen cirka 25 prosent.

Symptomer

Et arrbrokk medfører først og fremst en svakhet i bukveggen som gjør at denne delen av bukveggen stikker ut som en tut. Størrelsen avhenger av omfanget til brokket, men det kan i en del tilfeller bli svært fremtredende. Bortsett fra det kosmetiske er det vanligvis lite plager forbundet med et arrbrokk, men noen kan sjeneres av ubehag og smerter.

Operasjon

Operasjon for arrbrokk er et betydelig inngrep med stor risiko for komplikasjoner og tilbakefall. Inngrepet kan medføre langvarig hospitalisering og lang rekonvalesens før du er frisk igjen. Behovet for å gjøre en korrigerende operasjon avhenger av dine eventuelle plager, risikoen som er knyttet til inngrepet og sannsynligheten for at inngrepet vil være til nytte for deg. Dette må du diskutere med fastlegen din, eventuelt med en kirurg.

Tidligere benyttet kirurgene såkalt åpne operasjonsmetoder, men i økende grad gjøres nå inngrepene med kikkhulls-kirurgi (laparoskopisk teknikk). Operasjonsresultatene viser at over 40 prosent får tilbakefall etter operasjonen, og man kan heller ikke underslå at det er en viss forekomst av komplikasjoner som sårinfeksjon, at operasjonsarret revner opp og blodansamlinger. Forbedring av operasjonsteknikken - særlig ved innføring av laparoskopisk teknikk - har gjort at operasjonsresultatene er blitt bedre. Men det er fortsatt viktig at du sammen med legen foretar en kritisk vurdering av nytte versus ulemper med inngrepet.

For å redusere risikoen for andre komplikasjoner som infeksjon og blodpropp vil du i forbindelse med inngrepet som regel få antibiotika og blodfortynnende medisin.

Prognose

Som det fremgår av ovenstående, er det ikke mulig å garantere et godt resultat med operasjon - men de fleste blir godt fornøyde.

Et moderat stort arrbrokk som ikke volder deg særlig besvær, kan du leve godt med. Risikoen for fremtidige komplikasjoner er liten.

Vil du vite mer?

  • Ventralhernie - for helsepersonell

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ventralhernie . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Calisto JL. Laparoscopic incisional hernia repair. Medscape, last updated Nov 03, 2017. emedicine.medscape.com
  2. Brooks DC. Overview of abdominal wall hernias in adults. UpToDate, last updated Oct 30, 2018. UpToDate
  3. Sanders DL, Kingsnorth AN. The modern management of incisional hernias. BMJ 2012; 344:e2843. BMJ (DOI)
  4. Dehli T, Irtun Ø. Resultater ved operativ behandling av ventralhernie. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2763-4. PubMed
  5. Luijendijk RW, Hop WCJ, Petrousjka van den Tol M, de Lange DCD, Braaksma MMJ, Ijzermans JNM et al. A comparison of suture repair with mesh repair for incisional hernia. N Engl J Med 2000; 343: 392-8. PubMed
  6. Kingsnorth A, LeBlanc K. Hernias: inguinal and incisional. Lancet 2003; 362: 1561. PubMed
  7. Harth KC, Rosen MJ. Endoscopic versus open component separation in complex abdominal wall reconstruction. Am J Surg 2010; 199:342. PubMed
  8. Sommer T, Nilsson T. Netimplantation ved operation for incisionalhernie. Ugeskr Læger 2000; 162: 5209-11. PubMed
  9. Trap R, Schulze S, Kristiansen VB. Ventralherniotomi. Udvikling af operativ teknikk og effekt på recidivfrekvens. Ugeskr Læger 2003; 165: 672-8. Ugeskrift for Læger
  10. Goodney PP, Birkmeyer CM, Birkmeyer JD. Short-term outcomes of laparoscopic and open ventral hernia repair. A meta-analysis. Arch Surg 2002; 137: 1161-5. PubMed
  11. Trap R, Schulze S. Laparoskopisk ventralherniekirurgi. Ugeskrift Læger 2004; 165: 788-90. PubMed
  12. Trap R, Kristiansen VB, Schulze S. Laparoskopisk ventralherniotomi. Ugeskr Læger 2004; 165: 3929-32. PubMed
  13. Zhang Y, Zhou H, Chai Y, et al. Laparoscopic versus open incisional and ventral hernia repair: a systematic review and meta-analysis. World J Surg 2014; 38:2233. PubMed
Annonse
Annonse