Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Anestesi

Epidural smertelindring

Vil du vite mer

Anestesi og pasientbekymringer

Kirurgi

NHI.no

Alle medisinske inngrep har sin risiko, men anestesi (narkose) oppleves av mange som den største risikoen. Enkelte er redde for at de ikke skal våkne opp etter narkosen, eller at de skal våkne under operasjonen. De kan grue seg for kvalme, brekninger og smerter etter inngrepet.

Anestesi er et av de fagområdene av medisinen som har gjennomgått størst endringer i løpet av de siste 50 årene. Utstyr, kunnskap og ferdigheter hos anestesipersonell har forbedret kvaliteten på anestesien betydelig. I dag brukes meget avansert utstyr i overvåkningen av pasienten både under og etter operasjonen, og det stilles svært høye krav til utstyret. Død som følge av feil med anestesien, beregnes å forekomme sjeldnere enn i 1 av 80.000 operasjoner.

Fremskritt innen anestesien

Er det grunn til å være bekymret for at du ikke skal gjenvinne bevisstheten etter en operasjon, eller at hjernen ikke skal fungere normalt? Rapporter fra titusenvis av operasjoner viser at risikoen for at du ikke skal våkne etter narkosen, er mikroskopisk. Derimot hender det at pasienter for en periode av dager til uker ikke er mentalt helt på topp etter et inngrep. Som regel er disse forandringene så ubetydelige at verken du eller omgivelsene merker noe, og de forsvinner.

Sentralnervøse problemer

Anestesilegen vil forsikre deg om at du vil sove under hele inngrepet, og at du ikke vil huske noe fra operasjonen. Basert på intervjuer mener likevel 0,2-1,5 prosent å huske ting fra under operasjonen - ved planlagte operasjoner. 10-40 prosent mener å huske ting fra større operasjoner etter akutte skader. Dette gjør deg kanskje betenkt, men du skal vite at det er ekstremt sjelden at pasienter etter en operasjon rapporterer om at de var våkne og kjente smerter.

Anestesipersonalet følger med på en rekke tegn som kan være uttrykk for at anestesien ikke er dyp nok: svetting, bevegelser, rask puls, automatisk måling av narkosegass i utåndingsluften. Ved tegn på at narkosedybden er for lav, økes tilførselen av anestesimiddel.

Kan jeg våkne under operasjonen?

De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men både anestesipersonalet og personalet på overvåkningsavdelingen har gode rutiner for smertelindring som gjør at du i liten grad lider. Internasjonale rapporter og forskning viser at klart færre pasienter klager over smerter etter operasjonen i våre dager. Mange pasienter som gjennomgår operasjoner der man forventer plagsomme smerter etter inngrepet, får 

 (kateter ligger inne i hulrommet rundt ryggmargen) de første dagene etter operasjonen, et tiltak som gir god smertelindring. Nedtrappingen av smertebehandlingen vil du som pasient være med på å styre.

Smerter etter operasjonen

Kvalme og brekninger er reaksjoner på anestesimidlene. Vanligvis får 20-30 prosent av pasientene slike plager. Ulike kvalmestillende midler og tiltak anvendes med god effekt. Tidligere var man ivrig på å starte opp med kvalmestillende behandling før kvalmen kom. I dag foretrekker man som regel å vente og se om det oppstår kvalme, dermed unngås mange av de bivirkningene som kvalmestillende midler måtte ha. Likevel er nok kvalme og brekninger en av følgetilstandene til anestesi der medisinen enda kan forbedre seg.

Kvalme og brekninger etter operasjonen

Er du utrygg eller du har spørsmål om narkosen og inngrepet, benytt anledningen til å spørre anestesilegen eller anestesisykepleieren før operasjonen. Det er god behandling å få vite hvis det er noe du føler deg utrygg på!

Snakk med anestesipersonell

Anestesi, generell

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1271543-overview

Adler AC. General anesthesia. Medscape, last updated Jun 07, 2018. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3147285/

Gottschalk A, van Aken H, Zenz M, Standl T. Is Anesthesia Dangerous? Dtsch Arztebl Int. 2011 Jul; 108(27): 469–474. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T22.3.2/Generell_anestesi

Spreng UJ, Støen R. Generell anestesi. I: Norsk legemiddelhåndbok. 19.01.2016, www.legemiddelhandboka.no. 

Jenkins K, Baker AB. Consent and anaesthetic risk. Anaesthesia. 2003 Oct. 58(10):962-84. 

Wetterslev J. Præoperativ faste hos voksne og perioperative komplikationer. Ugeskr Læger 2005; 167: 40-3. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD004423

Brady MC, Kinn S, Stuart P, Ness V. Preoperative fasting for adults to prevent perioperative complications. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD004423. DOI: 10.1002/14651858.CD004423. 

Fasting S, Søreide E, Ræder JC. Changing preoperative fasting policies. Acta Anaesthesiol Scand 1998; 42: 1188-91. 

Hegvik,J.-A., Rygnestad,T. Behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1018-1020. 

Glahn KPE. Malign hypertermi. Ugeskr Læger 2003; 165: 1763-8. 

Haugen T, Toft M, Müller CR, Aasly J. Malign hypertermi - en arvelig og potensielt livstruende tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2792-4. 

Nash DM, Mustafa RA, McArthur E, Wijeysundera DN, Paterson JM, Sharan S, et al. Combined general and neuraxial anesthesia versus general anesthesia: a population-based cohort study. Can J Anaesth. 2015 Apr. 62 (4):356-68. 