Anestesi - behøver jeg å være bekymret?
Mange er bekymret før en operasjon og tenker mye på hvor trygt det er, hvor ubehagelig det er, og hva resultatet blir.

Sist oppdatert:
16. juli 2020
Alle medisinske inngrep har sin risiko, men anestesi (narkose) oppleves av mange som den største risikoen. Enkelte er redde for at de ikke skal våkne opp etter narkosen, eller at de skal våkne under operasjonen. De kan grue seg for kvalme, brekninger og smerter etter inngrepet.
Fremskritt innen anestesien
Anestesi er et av de fagområdene av medisinen som har gjennomgått størst endringer i løpet av de siste 50 årene. Utstyr, kunnskap og ferdigheter hos anestesipersonell har forbedret kvaliteten på anestesien betydelig. I dag brukes meget avansert utstyr i overvåkningen av pasienten både under og etter operasjonen, og det stilles svært høye krav til utstyret. Død som følge av feil med anestesien, beregnes å forekomme sjeldnere enn i 1 av 80.000 operasjoner.
Sentralnervøse problemer
Er det grunn til å være bekymret for at du ikke skal gjenvinne bevisstheten etter en operasjon, eller at hjernen ikke skal fungere normalt? Rapporter fra titusenvis av operasjoner viser at risikoen for at du ikke skal våkne etter narkosen, er mikroskopisk. Derimot hender det at pasienter for en periode av dager til uker ikke er mentalt helt på topp etter et inngrep. Som regel er disse forandringene så ubetydelige at verken du eller omgivelsene merker noe, og de forsvinner.
Kan jeg våkne under operasjonen?
Anestesilegen vil forsikre deg om at du vil sove under hele inngrepet, og at du ikke vil huske noe fra operasjonen. Basert på intervjuer mener likevel 0,2-1,5 prosent å huske ting fra under operasjonen - ved planlagte operasjoner. 10-40 prosent mener å huske ting fra større operasjoner etter akutte skader. Dette gjør deg kanskje betenkt, men du skal vite at det er ekstremt sjelden at pasienter etter en operasjon rapporterer om at de var våkne og kjente smerter.
Anestesipersonalet følger med på en rekke tegn som kan være uttrykk for at anestesien ikke er dyp nok: svetting, bevegelser, rask puls, automatisk måling av narkosegass i utåndingsluften. Ved tegn på at narkosedybden er for lav, økes tilførselen av anestesimiddel.
Smerter etter operasjonen
De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men både anestesipersonalet og personalet på overvåkningsavdelingen har gode rutiner for smertelindring som gjør at du i liten grad lider. Internasjonale rapporter og forskning viser at klart færre pasienter klager over smerter etter operasjonen i våre dager. Mange pasienter som gjennomgår operasjoner der man forventer plagsomme smerter etter inngrepet, får epidural smertelindring (kateter ligger inne i hulrommet rundt ryggmargen) de første dagene etter operasjonen, et tiltak som gir god smertelindring. Nedtrappingen av smertebehandlingen vil du som pasient være med på å styre.
Kvalme og brekninger etter operasjonen
Kvalme og brekninger er reaksjoner på anestesimidlene. Vanligvis får 20-30 prosent av pasientene slike plager. Ulike kvalmestillende midler og tiltak anvendes med god effekt. Tidligere var man ivrig på å starte opp med kvalmestillende behandling før kvalmen kom. I dag foretrekker man som regel å vente og se om det oppstår kvalme, dermed unngås mange av de bivirkningene som kvalmestillende midler måtte ha. Likevel er nok kvalme og brekninger en av følgetilstandene til anestesi der medisinen enda kan forbedre seg.
Snakk med anestesipersonell
Er du utrygg eller du har spørsmål om narkosen og inngrepet, benytt anledningen til å spørre anestesilegen eller anestesisykepleieren før operasjonen. Det er god behandling å få vite hvis det er noe du føler deg utrygg på!
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anestesi, generell . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Adler AC. General anesthesia. Medscape, last updated Jun 07, 2018. emedicine.medscape.com
- Gottschalk A, van Aken H, Zenz M, Standl T. Is Anesthesia Dangerous? Dtsch Arztebl Int. 2011 Jul; 108(27): 469–474. www.ncbi.nlm.nih.gov
- Spreng UJ, Støen R. Generell anestesi. I: Norsk legemiddelhåndbok. 19.01.2016, www.legemiddelhandboka.no. www.legemiddelhandboka.no
- Jenkins K, Baker AB. Consent and anaesthetic risk. Anaesthesia. 2003 Oct. 58(10):962-84.
- Wetterslev J. Præoperativ faste hos voksne og perioperative komplikationer. Ugeskr Læger 2005; 167: 40-3. PubMed
- Brady MC, Kinn S, Stuart P, Ness V. Preoperative fasting for adults to prevent perioperative complications. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD004423. DOI: 10.1002/14651858.CD004423. DOI
- Fasting S, Søreide E, Ræder JC. Changing preoperative fasting policies. Acta Anaesthesiol Scand 1998; 42: 1188-91. PubMed
- Hegvik,J.-A., Rygnestad,T. Behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1018-1020. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Glahn KPE. Malign hypertermi. Ugeskr Læger 2003; 165: 1763-8. PubMed
- Haugen T, Toft M, Müller CR, Aasly J. Malign hypertermi - en arvelig og potensielt livstruende tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2792-4. PubMed
- Nash DM, Mustafa RA, McArthur E, Wijeysundera DN, Paterson JM, Sharan S, et al. Combined general and neuraxial anesthesia versus general anesthesia: a population-based cohort study. Can J Anaesth. 2015 Apr. 62 (4):356-68.