Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

CT av brysthulen

CT av lever, galleveier og milt

CT av bukspyttkjertelen

CT av nyrer og urinveier

Ultralyd av bukhulen

MR undersøkelser

Arteriografi (kontrast i blodåre)

Vil du vite mer

CT av bukhulen

Undersøkelser

Infeksjoner

NHI.no

Pseudocyste i bukspyttkjertelen

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev.

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder. Moderne CT-maskiner har betydelig reduserte stråledoser i forhold til eldre maskiner.

Hva er CT?

Siden CT kan skille mellom ulike indre organ, såkalte bløtdeler, så kan CT av bukhulen gi detaljerte tverrsnittsbilder av organene i bukhulen, f.eks. 

. Bildene fremstår i ulike nyanser av grått. Jo lysere skygge, jo høyere tetthet har vevet eller strukturen. Bein fremstilles hvitt, mens luft fremstilles sort. Bildeinformasjonen kan forbedres ved samtidig bruk av kontrastinjeksjon.

CT av bukhulen benyttes først og fremst i diagnostikken av tilstander der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige. Særlig gjelder det påvisning av svulster og betennelser. Se forøvrig omtalen av CT-undersøkelsene av de enkelte organene.

Når tas CT bilder av bukhulen?

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT. Alle moderne CT-maskiner benytter flere rekker med detektorer i avbildningen, dette gjør at maskinen kan registrere større og mer detaljerte volum på kortere tid.

Buken avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Et og et tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildesignalene i en datamaskin kan man sette snittene sammen til den fremstillingen man ønsker, f.eks. et utsnitt eller et tredimensjonalt bilde. Kontrastinnsprøyting kan gjøre svulster og betennelsessykdommer bedre fremstilt gjennom å synliggjøre blodforsyning.

Spiral CT fungerer på den måten at pasienten flyttes kontinuerlig gjennom et strålefeltet dannet av sirkulerende bevegelsener av røntgenkilden og detektorer. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Registreringeene blir altså gjort i en spiral. Informasjon lagres og bearbeides av en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder.

Undersøkelsen

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning opptil to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak kan du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet da slike kan skape forstyrrelser i bildene. 

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm, noe som tillater at man kan ta enkelte bilder på nytt om man ser at de er blitt av for dårlig kvalitet. Enkelte områder av kroppen kan fremstilles klarere gjennom at pasienten gis en innsprøyting av kontrast i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, enkelte opplever en følelse av å være uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen.

Gravide må varsle om dette. Man skal være tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Også ved allergi bør du varsle. På den måten gis røntgenavdelingen en bedre mulighet til å kunne vurdere behovet for bruk av kontrast og/eller treffe forebyggende tiltak. Særlig gjelder dette hvis du har reagert allergisk på kontrastinnsprøyting tidligere.

Har du diabetes og bruker medisiner som Glucophage/ Metformin/Orabet og det blir gitt kontrast i forbindelse med CT-undersøkelsen, vil du få beskjed om å stanse midlertidig med disse tablettene. Dette er for å sikre at ikke nyrene blir overbelastet.

Også pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller sykdommen myelomatose krever et spesielt opplegg fra røntgenavdelingen.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende midler, men disse bør i så fall helst gis på poliklinikk/sengepost før undersøkelsen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Pasientforberedelser

CT er rask å utføre, og er en egnet første undersøkelse ved akutte magesmerter eller etter skader. 

Undersøkelsen gir god fremstilling av fortetninger, knuter, svulster og cyster. CT kan påvise en rekke forandringer som overses på røntgen. Kontrastinnsprøytinger i blodet kan forbedre bildeinformasjonen.

Lymfeknutekreft og forstørrede lymfeknuter i bukhulen kan påvises. I leveren kan røntgenlegen bl.a. se leversykdommer som skrumplever, fettlever, kreftsykdom og kreftspredning (metastaser). I bukspyttkjertelen kan man se kreft eller betennelser.

Av og til er det påkrevet med ytterligere undersøkelser som f.eks. 

Hva kan man finne?

CT av abdomen

--&gt; http://www.esur-cm.org/index.php/en/

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. 