Latent tuberkulose

Hvordan oppstår tuberkulose?

Når tuberkulosebakterier kommer inn i kroppen via luftveiene, oppstår en betennelses-reaksjon som etter hvert utvikles til en betennelsesknute (tuberkel), kroppen kapsler inn infeksjonen. Denne knuten og tilhørende tuberkuloseinfiserte lymfeknuter i brystet danner et såkalt primærkompleks. Slik nysmitte forløper oftest uten symptomer, men noen kan utvikle symptomer som likner på forkjølelse eller influensa. Bakterier påvises vanligvis ikke i denne fasen, og personene er ikke smitteførende. Det er faktisk slik at en tredjedel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose, men kun fem til ti prosent vil bli syke med tuberkulose. Det er først når man utvikler sykdommen at man kan spre smitten. Syk blir man når bakteriene finner veien ut av kapselen. Etter cirka tre måneder kan dette primærkomplekset være mulig å se på røngenbilder av lungene. Etter fire til seks uker vil smitte kunne påvises ved tuberkulinprøve.

Bakteriene kan etter nysmitte spres via blodbanen uten at pasienten har symptomer. Hos de fleste bekjemper kroppens immunforsvar også slik spredning i blodbanen, men bakteriene kan likevel overleve i flere tiår. Tilstanden kalles da latent tuberulose (LTB).

Hva er latent tuberkulose?

Latent tuberkuløs infeksjon er en tilstand der en person er infisert (smittet) med tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis, men der vedkommende ikke har en aktiv tuberkuløs sykdom. Personer med latent tuberkulose er symptomfrie og er ikke smittsomme, men de er i risiko for at tilstanden kan gå over i aktiv tuberkuløs sykdom. Svikt i kroppens immunforsvar øker risikoen for at latent tuberkulose aktiveres. På grunn av denne risikoen er det viktig å oppdage og behandle tilfeller med latent tuberkulose hos pasienter med immunsviktsykdom eller som behandles med immundempende medisiner. 

Verdens helseorganisasjon anslår at nærmere 2 millioner mennesker dør av tuberkulose årlig, noe som gjør tuberkulose til den hyppigste infeksjonsårsaken til død. Nesten en tredjedel av verdens befolkning er infisert med Mycobacterium tuberculosis. Andelen som dør som følge av tuberkulose avtar. I Norge har forekomsten økt noe, men dette er en følge av økt innvandring.

Livstidsrisikoen for overgang fra latent til aktiv tuberkuløs sykdom er omtrent fem til ti prosent.

Risikofaktorer for aktiv tuberkulose

Siden tuberkulose er blitt en sjelden sykdom, er det lett å overse denne muligheten i forbindelse med utredning av sykdom. Grupper med økt risiko for infeksjon er ansatte i pleieinstitusjoner eller sykehus, innvandrere fra områder med høy forekomst av tuberkulose, personer som har nær kontakt med noen med tuberkulose.

Størst risiko for overgang fra latent til aktiv tuberkulose er det i løpet av de to første årene etter infeksjon, da cirka 2,5 - 5% utvikler aktiv tuberkulose. Denne risikoen er økt blant barn under fire år, personer med hiv-infeksjon, diabetes og andre kroniske tilstander, og blant dem som bruker immunhemmende legemidler.

Tuberkulosesituasjonen i Norge

Norge har i dag en av verdens laveste forekomster av tuberkulose. I 2017 ble det meldt totalt 261 pasienter med nyoppdaget tuberkulose i Norge med ca. 300 tilfeller per år. Det vil si cirka fem tilfeller per 100 000 innbyggere. Det er i dag hovedsakelig to grupper i befolkningen som utvikler tuberkulose:

• (1) Personer av utenlandsk opprinnelse. Vel 80 prosent av tuberkulosepasienter i Norge er født i land med høy tuberkuloseforekomst, nesten all disse er smittet før de kom til Norge. De fleste som utvikler sykdom etter tuberkulosesmitte blir syke i løpet av ett til tre år, men sykdommen kan også utvikle seg etter mange år. Gjennomsnittsalder hos pasientene er cirka 30 år. 
• (2) Personer født i Norge før 1945 som ble smittet i sin ungdom. De fleste er ikke tidligere behandlet for tuberkulose. Gjennomsnittsalder er cirka 70 år. Denne gruppen utgjør nesten 20 prosent av tilfellene. Andelen eldre, norskfødte som får tuberkulose, er fallende. De senere år har det også blitt påvist tuberkulose hos enkelte yngre norskfødte personer, som er smittet under lengre opphold i land med høy tuberkuloseforekomst.

Hvordan oppdage latent tuberkulose?

Screening innebærer rutinemessig undersøkelse av risikogrupper i befolkningen: 

• Alle asylsøkere og innvandrere testes for tuberkulose kort tid etter ankomst
• Alle barn og alle over 15 år som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og med forventet opphold i Norge i mer enn 3 måneder
• Arbeidstakere innen helse- og omsorgstjenester, lærerstillinger eller barneomsoreg - som har oppholdt seg i tre måneder eller mer i land med høy forekomst av tuberkulose de siste tre år
• I tillegg testes personer med immunsviktsykdommer, eller som bruker immundempende medisiner

Screeningen gjøres med lungerøntgen og tuberkulintest (IGRA-blodprøve). 

Hva er behandlingen?

Forebyggende behandling brukes stadig oftere. Det er en frivillig behandling. I 2017 fikk 564 pasienter slik behandling, det er mer enn dobbelt så mange som ble behandlet for aktiv sykdom.

Behandlingen av tuberkulose er vanligvis medikamentet isoniazid i seks måneder eller kombinasjonen isoniazid og rifampicin i tre måneder¹.

Spesialist i lunge- eller infeksjonsmedisin avgjør om forebyggende behandling skal tilbys ved latent tuberkulose.

Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. For slike sykdommer yter staten (Helfo) full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. at behandlingen er gratis for pasienten. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. Helfo dekker utgifter til tuberkulosemedisiner både ved behandling og forebygging (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).