Quiz: Tuberkulose

LENKESAMLING

Her er 9 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i dokumentene om tuberkulose (NHI.no har flere dokumenter om denne tilstanden).

WARNING: No parser found for HTML node /div[2]/h3[1]/caption[1]

• Malaria
• Hjerte-/karsykdom
• Hiv/aids
• Kreft

Tuberkulose er en uvanlig sykdom i Norge, men forekomsten er økende, mest på grunn av sykdom hos innvandrere som er smittet i sitt opprinnelige hjemland. Globalt sett er det derimot en vanlig sykdom. Tuberkulose og hiv/aids er de infeksjonssykdommene som tar flest liv i verden. I 2013 utviklet 9 millioner mennesker tuberkulose og 1,5 millioner mennesker døde av sykdommen. Hiv/aids tar livet av omtrent like mange mennesker hvert år, og 360.000 av de som døde av tuberkulose var hiv-positive. Tuberkulose kan behandles, og i Norge er det derfor nesten ingen som dør av denne sykdommen. Det er langt flere som bærer på smitten, enn som er syke med tuberkulose. Aktiv sykdom innebærer at du er syk som følge av tuberkulosen. De som kun er smittebærere kan ikke spre smitten.

WARNING: No parser found for HTML node /div[3]/h3[1]/caption[1]

• Ryggen
• Lungene
• Lymfeknutene
• Hjertet

De fleste av oss forbinder vel tuberkulose med lungene, og det er i dette organet sykdommen oftest påvises i Norge. Smitten er først og fremst gjennom dråpesmitte - at vi puster inn luft fra pasienter med lungetuberkulose. I 2012 ble det meldt om 378 tilfeller av sykdommen i Norge, men kun 55 av disse tilfellene gjaldt mennesker født i Norge. Når smitten skjer her i Norge er det neste alltid lungene som rammes. I fattige deler av verden rammer tuberkulose oftere også i andre organ. Tuberkulose i lymfeknuter er den vanligste varianten utenom lungene.

WARNING: No parser found for HTML node /div[4]/h3[1]/caption[1]

• Annen alvorlig sykdom
• Høy alder, under- og feilernæring
• Manglende BCG-revaksinering hos voksne
• Legemiddel som demper immunforsvaret

BCG-vaksinen gir barn en viss beskyttelse, men synes ikke å beskytte voksne. Jo flere man møter med smitte, jo større er sjansen for å bli smittet. Et problem er at over 90% av de som smittes ikke utvikler sykdom, og vet ikke at de bærer smitten i seg - og mange blir aldri syke som følge av smitten. Et svekket immunforsvaret gjør at man er mer mottakelig for smitte, men enda viktigere er det at tuberkulose som ligger i "dvale" i kroppen kan aktiveres. Dårlig kosthold og underernæring svekker immunforsvaret og øker risikoen for både smitte og sykdom. Eldre har et dårligere immunforsvar enn yngre. Enkelte medisiner, særlig såkalte TNF-alfa hemmere (behandling mot revmatisk sykdom/autoimmun sykdom) reduserer kroppens forsvar mot infeksjoner. Sykdom forringer immunforsvaret, og noen i større grad enn andre. For tuberkulose er aids den største "døråpneren". På verdensbasis gis tuberkulosebehandling først og fremst til de som er syke som følge av tuberkulose. I Norge får mennesker med hiv, eller som skal begynne på medikamenter som gjør dem ekstra utsatt, behandling om de kun bærer på smitten (latent tuberkulose). Tuberkulosesmitte er lettere å behandle enn sykdom med tuberkulose. I tuberkuloserammede deler av verden har vi ikke kapasitet til å angripe smitten - der må man fokusere på de som er syke.

WARNING: No parser found for HTML node /div[5]/h3[1]/caption[1]

• Kikhoste
• Likfingre
• Blodnyre
• Knuterosen

Erythema nodosum er trolig en form for allergisk reaksjon i huden som opptrer på grunn av en annen sykdom i kroppen. Det er et utslett som særlig dukker opp fortil på leggene, de begynner som uskarpt avgrensa og lett opphøyde knuter (3-7 cm) som kan flyte sammen og danne sammenhengende flater.Tidligere var tilstanden et velkjent tegn på tuberkulose, men nå er andre årsaker vanligere. Det er ikke alltid man klarer å avdekke hva som er årsaken til utslettet. I de tilfellene hvor man finner en grunn, er oftest en halsbetennelse som har forårsaket tilstanden.

WARNING: No parser found for HTML node /div[6]/h3[1]/caption[1]

• Tuberkulosesmitte spredd via kjemisk krigføring
• En form for tuberkulose som særlig rammer hjertet
• Ukontrollert spredning av tuberkulinbakterien via bodbanen
• En variant av tuberkulose forårsaket av Mycobacterium miliaris

Tuberkulose-bakterien finnes i flere ulike utgaver, men den vanligste bærer det latinske navnet Mycobacterium tuberculosis. Mycobacterium miliaris er et oppdiktet navn. Miliær tuberkulose er en fryktet komplikasjon ved tuberkulose hvor bakterien sprer seg via blodbanen. Det er særlig personer med et redusert immunforsvar som er utsatt for denne varianten av sykdommen. Når tuberkulosebakterien kommer over i blodet kan infeksjonen nå en rekke ulike organer som nyrer, lymfeknuter og beinvev. Den kan til og med medføre hjernehinnebetennelse.

WARNING: No parser found for HTML node /div[7]/h3[1]/caption[1]

• Røntgen
• Blodprøver (IGRA)
• Mantoux-test (tuberkulin-testing)
• Dyrkningsprøver av bakteriestammen

Røntgen kan avsløre en aktiv lungeinfeksjon med tuberkulose, og den kan vise spor etter tidligere tuberkulose. Røntgen blir bare tatt dersom det allerede er en mistanke om tuberkulose. Tuberkulintesting brukes for å påvise tegn til tidligere smitte. Pirquet-test ble brukt til dette, men i 2004 ble den erstattet med Mantoux-metoden. Nå er også Montoux-metoden blitt overflødig (etter oktober 2014). Blodprøven "IGRA" brukes nå til å påvise smitte. Ved mistanke om aktiv sykdom med tuberkulose vil det bli gjort en dyrkningsprøve, denne tas i prøve av slim fra lungene. Slimet blir så "dyrket", dvs. at bakterier i slimet gis ideelle vekstvilkår og eventuelle tuberkulosebakterier formerer seg og blir synlige. Dyrkningsprøven kan brukes til å teste hvilke antibiotka som er skadelig for bakterien, samt gi oss ytterligere informasjon om bakterien. Tuberkulosebakterien vokser sakte, og oppvekst i dyrkningsprøven kan først påvises etter 1-3 uker. PCR-er en avansert metode som kan avsløre mange av de samme opplysningene som en drykningsprøve. Denne prøven kan ha svaret klart allerede en time etter prøvetakning (oppspytt fra lungene). Dette gir mulighet for både tidligere og mer korrekt behandling, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) gir økonomisk støtte til fattige land slik at også de kan ta i bruk PCR-diagnostikk.

WARNING: No parser found for HTML node /div[8]/h3[1]/caption[1]

• 2 uker
• 2 måneder
• Et halvt år
• Ett år

En person med aktiv tuberkulose som har fått riktig behandling i minst to uker, er ikke lenger smittsom og kan ikke spre bakterien til andre. Selv om tuberkulose er smittsomt, er det ikke en sykdom som smitter lett. Vanligvis må du være i kontakt med en smittsom person over lang tid, gjerne i måneder, for at du skal bli smittet selv. Det er med andre ord mye mer sannsynlig at du smittes av tuberkulose fra et familiemedlem eller en nær arbeidskollega, enn av en fremmed på bussen eller på en restaurant. Har man først pådratt seg tuberkulose er det veldig viktig at man fullfører behandlingen, selv om behandlingstiden er lang.

WARNING: No parser found for HTML node /div[9]/h3[1]/caption[1]

• MMR
• Hib
• BCG
• DTP

BCG-vaksinen gir beskyttelse mot alvorlige konsekvenser av tuberkulose hos barn, men det er usikkert om den forebygger en infeksjon med tuberkulose. Vaksinen er trolig virksom i mindre enn 10 år, og vaksinering av voksne synes ikke å gi noen beskyttelse. I Norge er nå den allmenne tuberkulose-vaksineringen avsluttet, og erstattet med målrettet vaksinering. Årsaken til dette er at risikoen for å bli smittet med tuberkulose i Norge er svært liten, med mindre du tilhører en risikogruppe. Vaksine anbefales til barn og unge voksne med en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose, eller barn som kommer fra områder med mye tuberkulose og skal oppholde seg i Norge i minst 3 måneder. For barn eller unge som skal reise til områder med mye tuberkulose kan det også være aktuelt med vaksine.

WARNING: No parser found for HTML node /div[10]/h3[1]/caption[1]

• Tuberkulose-bakterien er svært motstandsdyktig
• Antibiotika-kurene tar lang tid å gjennomføre
• Tuberkulose er vanligst i land med dårlig helseopplysning
• Tuberkulose-bakterien har en ekstra membran som hindrer antibiotika å trenge gjennom

Tuberkulose belyser godt hvordan bakterier utvikler resistens - motstandskraft mot antibiotika. Særlig det å avslutte antibiotika-behandlingen for tidlig, eller å slurve med kurene øker risiko for resistens. Dette gjør at sykdommen kan blusse opp. Tuberkulosebakterien tåler mye, og en kombinasjon av flere antibiotikatyper i lang tid (mange måneder) behøves for å utrydde bakterien. En kur som krever lang tid har større risiko for at bli avsluttet før tiden. Bakteriene som har egenskaper som gjør at de har stått i mot første del av antibiotikabehandlingen best, vil være de som gir opphav til de neste generasjonene med bakterier. Det blir flere av de hardføre bakteriene. Effekten av mange former for antibiotika blir derfor dårligere. Sjansen for ufullstendig behandling er størst i land hvor TV og aviser ikke er vanlig, og dette budskapet er vanskeligere å formidle. WHO forsøker å unngå utvikling av resistens, blant annet ved å kreve observasjon av at medisinene faktisk blir svelget ned (DOTS). På tross av disse grepene finnes det nå flere stammer med tuberkulosebakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.

Ta flere quizer