Tuberkulose - undersøkelser og diagnostikk

Bakgrunn

Diagnosen av en akutt, primær lungetuberkulose stilles ved påvisning av tuberkulosebakterien i oppspytt eller ved lungerøntgen. Ofte er forløpet mildt, og sykdommen oppdages ikke. Etter smitte og gjennomgått første infeksjon, faller sykdommen til ro. Det finnes hos mange noen få levende bakterier som ligger innkapslet i celler i kroppen, uten å gjøre skade. Hos omtrent fem til ti prosent vil infeksjonen blusse opp en eller annen gang i løpet av livet, som regel i forbindelse med at allmenntilstanden svekkes på grunn av annen sykdom, på grunn av høy alder, eller på grunn av behandling som svekker immunsystemet. Denne tilstanden med tidligere smitte kalles latent (skjult) tuberkulose. Skjult tuberkulose smitter ikke.

Påvisning av skjult tuberkulose gjøres ved hjelp av blodprøve og/eller lungerøntgen. Tidligere benyttet man også en hudtest (Mantoux test) for å identifisere de som kunne være smittet. Mantoux brukes ikke lenger (fra okt. 2014), og er erstattet av blodprøven IGRA.

IGRA

Blodprøven (IGRA = Interferon-gamma Release Assays) brukes for å påvise smittestoff (tuberkulosebakterier) i kroppen. Blodprøven er mer pålitelig enn hudprøven, og gir også mye raskere svar. Med denne blodtesten kan man også skille mellom reaksjon som skyldes vaksinasjon, og den som vi egentlig vil påvise som skyldes tidligere infeksjon med tuberkulosebakterier. Blodprøven har litt høyere feilprosent hos barn enn hos voksne.

Dersom man nylig har vært utsatt for tuberkulosesmitte, for eksempel ved at et familiemedlem har fått påvist aktiv lungetuberkulose, må det gå minimum åtte til ti uker før man med sikkerhet kan stole på en negativ test. Det blir derfor tatt en prøve straks. Dersom den ikke viser smitte, tas en ny prøve åtte til ti uker senere. Dersom begge testene er negative, kan man med høy grad av sikkerhet fastslå at personen ikke er smittet.

Lungerøntgen

Lungetuberkulose er den viktigste tuberkuloseformen, og den eneste varianten av tuberkulose som er smittsom. Når det påvises en positiv blodtest (IGRA), tas det derfor alltid lungerøntgen etterpå for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger aktiv lungetuberkulose.

Hos personer eldre enn 35 år som undersøkes for tuberkulosesmitte, for eksempel arbeidsinnvandrere eller asylsøkere, er lungerøntgen første undersøkelse, og blodprøve er ikke nødvendig.

Mikroskopi og dyrkningsprøver

Hvis lungerøntgen viser tegn til aktiv tuberkulose, må det gjøres direkte mikroskopi og tas dyrkningsprøver av oppspytt eller skyllevæske fra bronkiene. Pasienter med positiv mikroskopi er mer smittefarlige enn de med negativ mikroskopi. Resultat av direkte mikroskopi av oppspytt (ekspektorat) er avgjørende for å kunne vurdere smittsomhet. Dersom tuberkelbakteriene lar seg påvise ved mikroskopi, vil diagnosen være klar i løpet av få timer.

Rutinemessig tas tre oppspyttprøver til dyrkning av bakteriene. Prøvematerialet sendes til et laboratorie for dyrkning. Prøven sås ut på et vekstmedium, og det tar en til tre uker før bakteriene vokser fram. Eventuelle bakterier som vokser opp, kan så testes mot ulike medikamenter som brukes i behandlingen av tuberkulose. På den måten kan man fastslå hvilke medisiner som virker best, og påvise eventuell resistens mot antibiotika.

Diagnostikk hos barn

Å stille diagnosen tuberkulose hos barn er vanskeligere enn hos voksne. De har ofte mindre typiske symptomer og tegn på sykdommen, men kan bli alvorlig syke. Det kan også være vanskeligere å få barn til å hoste opp spytt, noe som umuliggjør dyrkning. Dersom det er mistanke om tuberkulosesykdom eller nylig smitte, henvises de minste barna straks til spesialisthelsetjenesten for utredning med blodprøve og lungerøntgen.