Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Shigellose (dysenteri): Hvilke bakterietyper finnes?

Innhold i artikkelen

Shigellose forårsakes av infeksjon med bakterier fra Shigella-familien. Det finnes fire undertyper: S. dysenteriae, S. boydii, S flexneri og S. sonnei. S. dysenteriae gir det alvorligste sykdomsbildet og forekommer oftest i utviklingsland, de to sistnevnte gir vanligvis mildere sykdomsbilder og er de hyppigst forekommende i Norge.

Annonse

Bakteriene trenger i første døgn etter infeksjonen inn i slimhinnen i tynntarmen og deretter tykktarmen. Nederste del av tykktarmen og endetarmen blir oftest mest betent. S. sonnei gir vanligvis en overflatisk betennelse i tykktarmen, men de mer aggressive typene (S. dysenteriae) gir dypere betennelser og sår i slimhinnen i tykktarmen. I de fleste tilfeller forblir infeksjonen i slimhinnen, og bakterien sprer seg sjelden med blodet. Infeksjon med shigella dysenteriae gir ofte blodig diare og kraftig sykdomspåvirkning, og denne infeksjonen har også fått navnet dysenteri.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Shigellose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Shigellose - veileder for helsepersonell- Sist oppdatert april 2019. Siden besøkt 29.11.19 www.fhi.no
  2. Lyngstad TM, Krosness MM, Salamanca BV et al. Årsrapport 2018: Overvåking av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Folkehelseinstituttet. Oslo; Juni 2019. ISSN 2387-6441 www.fhi.no
  3. Puzari M, Sharma M, Chetia P. Emergence of antibiotic resistant Shigella species: A matter of concern. J Infect Public Health 2018; 11: 451-54. pmid:29066021 PubMed
  4. Keshav S, Barnabas A. Shigella infection. BestPractice, last reviewed Oct 2019. Siden besøkt 29.11.19 bestpractice.bmj.com
  5. Taylor CM. Enterohaemorrhagic Escherichia coli and Shigella dysenteriae type 1-induced haemolytic uraemic syndrome. Pediatr Nephrol 2008; 23: 1425-1431. PubMed
  6. Schroeder GN, Hilbi H. Molecular pathogenesis of Shigella spp.: controlling host cell signaling, invasion, and death by type III secretion. Clin Microbiol Rev 2008;21:134-156. PubMed
  7. Wong CS, Jelacic S, Habeeb RL, et al. The risk of the hemolytic-uremic syndrome after antibiotic treatment of Escherichia coli O157:H7 infections. N Engl J Med 2000; 342: 1930-1936. New England Journal of Medicine
  8. Løge I, Rønning EJ. Akutt gastroenteritt. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet, sist oppdatert sept. 2016.
  9. Franer K, Jore S, Ocampo JMF, et al. Årsrapport 2015: Mat- og vannbårne infeksjoner 2015. Folkehelseinstituttet 2016.
  10. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Haug JB (red). Gastroenteritt. Helsedirektoratet. Info hentet april 2017.
  11. Centers for Disease Control and Prevention . Importation and domestic transmission of shigella sonnei resistant to ciprofloxacin - United States, may 2014-february 2015. Morbidity and Mortality Weekly Report (MMWR) 2015; 64: 318-20. PubMed
  12. Centers for Disease Control and Prevention. Recommendations for diagnosing and managing Shigella strains with possible reduced susceptibility to ciprofloxacin. HAN 00401. 2017. emergency.cdc.gov
  13. Kotloff KL, Winickoff JP, Ivanoff B, et al. Global burden of Shigella infections: implications for vaccine development and implementation of control strategies. Bull World Health Organ 1999;77:651-666. PubMed
Annonse
Annonse