Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

behandling

Shigellose (dysenteri)

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Shigellose er en infeksjon i tarmen forårsaket av Shigella-bakterier. Det er en smittsom tarminfeksjon som fører til diaré, og diaréen kan være blodig. Sykdommen er vanligvis mild og selvbegrensende, men den kan unntaksvis få et alvorlig forløp.

 en hyppig årsak til diaré, og på verdensbasis infiseres runt 165 millioner hvert år. I utviklingsland forekommer flest tilfeller hos barn under 10 år, mens i industrialiserte land er sykdom hos voksne vanligere. I Norge har det de senere år blitt diagnostisert rundt 100 tilfeller årlig, de aller fleste er importtilfeller. I 2018 ble det meldt 102 tilfeller av shigellose. Av de 102 tilfellene var 20 smittet i Norge. I 2019 var det et lite utbrudd i Norge forårsaket av smitte fra importerte sukker-erter. 

Bakterien er antagelig årsak til de mange dysenteriepidemier som er beskrevet flere hundre år tilbake, ofte i forbindelse med militære felttog. Sykdommen ble den gang kalt blodgang eller blodsott. Det største registrerte utbruddet i Norge var «Maridalssyken» i Kristiania 1888 som i løpet av få dager rammet cirka 30 000 personer med seks kjente dødsfall.

Hva er shigellose?

Shigellose forårsakes av infeksjon med bakterier fra 

 gir det alvorligste sykdomsbildet og forekommer oftest i utviklingsland, de to sistnevnte gir vanligvis mildere sykdomsbilder og er de hyppigst forekommende i Norge.

Bakteriene trenger i første døgn etter infeksjonen inn i slimhinnen i tynntarmen og deretter tykktarmen. Nederste del av tykktarmen og endetarmen blir oftest mest betent. 

 gir vanligvis en overflatisk betennelse i tykktarmen, men de mer aggressive typene (

) gir dypere betennelser og sår i slimhinnen i tykktarmen. I de fleste tilfeller forblir infeksjonen i slimhinnen, og bakterien sprer seg sjelden med blodet. Infeksjon med 

 gir ofte blodig diare og kraftig sykdomspåvirkning, og denne infeksjonen har også fått navnet dysenteri.

Hvilke bakterietyper finnes?

Overføringen av bakterier skjer fekal-oralt, det vil si fra avføring til munnen via dårlig vaskede hender, matvarer eller vann. Shigellabakteriene drepes lett av desinfeksjonsmidler og tåler dårlig surt miljø, tørking og lys.

Viktig smitteårsak er mangelfull håndhygiene, spesielt i forbindelse med toalettbesøk og ved matlaging. Inkubasjonstiden, tiden det tar fra du er smittet til du blir syk, er vanligvis 1-3 dager, men det kan også ta opp mot 7 dager før sykdom bryter ut.

Vanligvis utskilles bakterien i avføringen i 1-4 uker. Noen få prosent blir langvarige bærere. Dette kan være av smittemessig betydning ved næringsmiddel- og drikkevannsoverført smitte.

Hvordan smitter shigella-bakteriene?

 gir gjerne mellom to og ti løse avføringer første døgn, avføringshyppigheten avtar så i løpet av en ukes tid. Som regel er det ikke blod i avføringen, men det kan være magesmerter og ofte lett feber.

 kan gi et mer akutt og alvorlig sykdomsbilde (dysenteri). Det oppstår feber, sykdomsfølelse, krampaktige magesmerter og hodepine. Det første døgnet er det diaré med tallrike vanntynne tømninger. Etter ett til to døgn avløses vanntynne diaréer av 10 til 30 avføringer med slim og blod. I slike uttalte tilfeller (svært sjelden) kan det oppstå forvirring, sirkulasjonssjokk og hos barn feberkramper.

Symptomer og forløp

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn av shigella-bakterier ved dyrkning av avføringsprøve.

Diagnostikk

Rikelig væske er viktig, og næringstilførsel så snart man klarer å ta til seg mat. Hos barn mellom to og ti år anbefales økt væskeinntak i form av 1 til 2 desiliter vann eller tynn saft etter hver løs avføring, samt å gi aldersadekvat kost i små men hyppige porsjoner. Ved tegn på uttørring anbefales balansert sukker-saltløsning, for eksempel Gem

. Det skal ikke gis diarédempende middel av typen Imodium.

I vestlige land er de fleste tilfeller av shigellose milde og selvbegrensende. Sykdommen går med andre ord over av seg selv, og bruk av antibotika er sjelden nødvendig. Ved spesielt kraftige eller langvarige symptomer er innleggelse i sykehus og behandling med antibiotika aktuelt. 

Ved shigella-infeksjon hos barn og hos personer i utsatte yrker anbefales ofte behandling.

Behandling

Spesielt ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er følgende forholdsregler viktige:

Unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt

Hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt

Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten

Vask hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider

Dersom du er smittet, må du være ekstra grundig med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging.

Forebyggende tiltak

Personer som har fått påvist shigellose og som arbeider med matvarer eller matservering skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger flere bakteriefrie avføringsprøver. Dette gjelder følgende grupper:

Ansatte i næringsmiddelindustri (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming

Helsepersonell med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. for tidlig fødte barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

er det anbefalt at det foreligger tre negative avføringsprøver, og ved andre typer shigelloser to negative prøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst to til tre dager etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikakur.

Familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter til en person som har fått påvist 

, og som arbeider i ovennevnte yrker med spesiell risiko for smittespredning, bør (uavhengig av eventuelle symptomer) også holdes borte fra arbeid inntil det foreligger tre negative prøver. Nærkontakter til personer som har fått påvist andre shigella-typer trenger ikke gjennomgå slike kontroller.

 hos personer utenom disse yrkene anbefales generelt tre negative kontrollprøver.

Kontroll og oppfølging

Shigellose og barneinstitusjoner

Vil du vite mer?

Shigellose

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/shigellose---veileder-for-helsepers/

Folkehelseinstituttet. Shigellose - veileder for helsepersonell- Sist oppdatert april 2019. Siden besøkt 29.11.19 

--&gt; https://www.fhi.no/publ/2019/arsrapport-2018.-overvaking-av-infeksjonssykdommer-som-smitter-fra-mat-vann/

Lyngstad TM, Krosness MM, Salamanca BV et al. Årsrapport 2018: Overvåking av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Folkehelseinstituttet. Oslo; Juni 2019. ISSN 2387-6441 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29066021[uid]

Puzari M, Sharma M, Chetia P. Emergence of antibiotic resistant Shigella species: A matter of concern. J Infect Public Health 2018; 11: 451-54. pmid:29066021 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/1174

Keshav S, Barnabas A. Shigella infection. BestPractice, last reviewed Oct 2019. Siden besøkt 29.11.19 

Taylor CM. Enterohaemorrhagic Escherichia coli and Shigella dysenteriae type 1-induced haemolytic uraemic syndrome. Pediatr Nephrol 2008; 23: 1425-1431. 

Schroeder GN, Hilbi H. Molecular pathogenesis of Shigella spp.: controlling host cell signaling, invasion, and death by type III secretion. Clin Microbiol Rev 2008;21:134-156. 

Wong CS, Jelacic S, Habeeb RL, et al. The risk of the hemolytic-uremic syndrome after antibiotic treatment of Escherichia coli O157:H7 infections. N Engl J Med 2000; 342: 1930-1936. 

Løge I, Rønning EJ. Akutt gastroenteritt. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet, sist oppdatert sept. 2016. 

Franer K, Jore S, Ocampo JMF, et al. Årsrapport 2015: Mat- og vannbårne infeksjoner 2015. Folkehelseinstituttet 2016. 

Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Haug JB (red). Gastroenteritt. Helsedirektoratet. Info hentet april 2017. 

Centers for Disease Control and Prevention . Importation and domestic transmission of shigella sonnei resistant to ciprofloxacin - United States, may 2014-february 2015. Morbidity and Mortality Weekly Report (MMWR) 2015; 64: 318-20. 

--&gt; https://emergency.cdc.gov/han/han00401.asp

Centers for Disease Control and Prevention. Recommendations for diagnosing and managing Shigella strains with possible reduced susceptibility to ciprofloxacin. HAN 00401. 2017. 

Kotloff KL, Winickoff JP, Ivanoff B, et al. Global burden of Shigella infections: implications for vaccine development and implementation of control strategies. Bull World Health Organ 1999;77:651-666. 

Shigellose (dysenteri): Forebyggende tiltak