Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Dracunculis medinensis

Dracunculiasis

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

The Carter Center; Pressemelding 2014: 148 Cases of Guinea Worm Disease Remain Worldwide 

 er en rundorm (nematode). Denne rundormen skiller ut store mengder larver som infiserer mikroskopiske skalldyr i ferskvann Når skalldyrene svelges, løses de opp og frigjør larver i menneskets tarmsystem. Larvene kan trenge gjennom tarmveggen og spres i kroppen, og de modnes etter hvert og utvikles til ormer. Befrukta hunn-ormer vandrer i underhuden, og når etter hvert hudoverflaten. I huden dannes et sår hvor ormen, som kan bli 70-130 cm lang, kommer ut gjennom huden.

Vandringen fra tarm til huden kan ta 10 til 14 måneder. Sårene dannes oftest på føttene. Dersom hunnormen fra såret på føttene kommer i kontakt med vann, skiller den ut store mengder larver - og en ny rundgang kan starte.

Hva er Dracunculiasis?

Dette var inntil for kort tid siden en svært utbredt sykdom i mange afrikanske land. Men sykdomsforekomsten er sterkt fallende, og det er håp om å utrydde tilstanden i løpet av de nærmeste årene.

I 1985 var det omtrent 3,5 millioner nye tilfeller hvert år. I 2007 var forekomsten cirka 9500 nye tilfeller, hvorav 60 prosent i Sudan og 35 prosent i Ghana. WHO arbeider sammen med Carter-stiftelsen og Center for disease control and prevention (CDC), aktivt for å utrydde denne sykdommen. Ifølge Carter-stiftelsen fant man kun 28 tilfeller av sykdommen i 2018 - i Angola, Chad og Sør-Sudan. Det vil si at sykdommen har blitt redusert med 95 prosent fra 2012 - da ble det rapportert 542 tilfeller. 

Dette betyr at Carter-stiftelsen og samarbeidspartnere har klart å redusere antallet tilfeller av denne sykdommen med 99.9 prosent siden 1986.

Foto: The Carter Center

Utbredelse

Mennesker blir smittet ved inntak av drikkevann som er forurenset med larver fra denne parasitten. Men det kan ofte ta ett år før larvene er utviklet til ormer, og ormene kommer til hudoverflaten. Dette året med modning av ormen kan pasientene ofte vært symptomfrie. Når larvene stanger hodet mot huden dannes en blemme, og etter hvert blir det sår hvor den hvite, spagettilignende ormen vises. Fra ormen kommer til syne, starter prosessen med å trekke den ut. Den kan bare dras ut noen centimeter for hver dag, og blir vanligvis blir surret rundt en liten pinne eller lignende. Noen ganger kan man dra ut hele ormen i løpet av noen dager, men ofte tar det flere uker. Denne prosessen, fra sårene dannes og til ormen er helt ute, er forbundet med mye smerter.

Det finnes ingen effektiv behandling mot denne parasitten når den først er kommet inn i kroppen. Den finner sin vei ut selv. Men i perioden med sår i huden er godt sårstell av stor betydning, for å unngå andre infeksjoner.

Men det finnes effektive tiltak for å stanse utbredelsen av sykdommen i de områdene hvor den fortsatt finnes: Den mest effektive måten å stoppe overføring av tilstanden på, er ved å hindre folk i å komme inn i områder der disse larvene finnes. Drikk bare vann fra sikre kilder, filtrer alt drikkevannet gjennom stoff-filter, og forhindre at personer med sår kommer i kontakt med drikkevannskilden. Det er denne typen tiltak som WHO og andre organisasjoner har hjulpet til med, og som har medført at sykdommen nesten er utryddet.

Å gi lokalsamfunn opplæring og kunnskap om dracunculiasis er avgjørende for å stoppe spredningen av sykdommen. Tusenvis av frivillige fra ulike landsbyer har fått opplæring av helsepersonell som er spesialister på tilstanden, og er en vesentlig del av tiltakene for å utrydde tilstanden. Disse frivillige gjennomfører forebyggende tiltak, rapportere inn tilfeller, og behandler pasienter.

Behandling

--&gt; http://www.who.int/neglected_diseases/news/Mali_reports_zero_cases_in_2016/en/

WHO: Dracunculiasis eradication: Mali reports zero cases in 2016. Nettsiden besøkt 13.01.17. 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/dracunculiasis-(guinea-worm-disease)

WHO: Dracunculiasis (guinea-worm disease). Key facts. Last updated 20 March 2019. 

CDC. Update: Progress toward global eradication of Dracunculiasis. MMWR 2008; 57: 1173-6. 

Rwakimari JB, Hopkins DR, Ruiz-Tiben E. Uganda's successful Guinea Worm eradication program. Am J Trop Med Hyg 2006; 75: 3-6. 

Wakabi W. Africa sees obstacles to guinea worm disease eradication. Lancet 2009; 373: 1159. 

Kilder

Informasjon

Artikler

Templates